Arild er forelsket i fotball

Fotball for alle

Norges Fotballforbund (NFF) ble stiftet i 1902, og er i dag landets største særidrettsforbund. Forbundets visjon er: Fotballglede, muligheter og utfordringer for alle. Et av de inkluderende tiltakene er gåfotball.

– Gåfotball er så enkelt som det høres ut, det er en tilpasset versjon av fotball hvor spillerne går istedenfor å løpe eller jogge, hvilket gjør at flere kan engasjere seg – uavhengig av alder eller ferdighet. Enten du spiller for å konkurrere, for gøy eller for det sosiale; gåfotball handler om å komme tilbake til mer fotballmoro, forteller Jodie Allard som er aktivitetsutvikler for NFF. 

Allard mener at gåfotball har mange fordeler.

– Det er bra for helsen din, gøy og en fantastisk mulighet til å være en del av et fellesskap av fotballelskere. Alle i alderen 40 pluss, både menn og kvinner, kan spille gåfotball for å være aktive. Det bidrar til fysisk, mental og sosial helse, enten du er nybegynner eller vil spille sporten du alltid har elsket.

Mange fordeler

Flertallet av gåfotballspillerne er i alderen 60+.

– Det er denne målgruppen som ser de største fordelene med å bli aktive gjennom fotball igjen. Vi ser at mange som kommer første gangen, føler seg usikre på om de kommer til å kunne delta, da de gjerne ikke har spilt på ganske mange år. Men treningene er alltid så engasjerende og morsomme at det ikke tar lang tid før spillerne kjenner de sosiale, fysiske og mentale fordelene ved å være i aktivitet igjen. Gåfotball blir stadig mer populært i Norge og NFF ønsker flere spillere, særlig i alderen 60 pluss.

– Finnes tilbudet over hele landet?

– Det er godt over 50 klubber som tilbyr gåfotball i Norge, men flere grupper etablerer seg hver måned i ulike deler av Norge. Klubber eller personer som ønsker å begynne med gåfotball, men bor en plass hvor tilbudet ikke finnes, oppfordrer vi til å ta kontakt med NFF lokalt for å finne ut hva støtte de kan få til å starte en ny gåfotballgruppe.

Et liv med fotball

Arild Pettersens fotballinteresse startet da han var guttunge, og har fulgt ham hele livet. 

– Det kom en lekeplass med ballplass og målstenger like ved der jeg bodde. Alle ungene i nabolaget var der, og fotballen var sentral med gatekamper mot andre områder som også hadde ballplasser. Det var veldig artig.

Siden Arild kommer fra Bergen, har Brann alltid vært favorittlaget i Norge.   

– Blant de engelske lagene er Leeds favoritten.  Det ble sånn allerede på 60-tallet da jeg trodde at Leeds betydde leder på norsk. Men den oversettingen er jo selvfølgelig feil. Pytt pytt!

At fotballinteressen har holdt i seg er det lite tvil om. Arild har partoutkort på Brann Stadion og ser alle hjemmekampene til herrelaget, og får også med seg noen av kampene til damelaget. Og han følger fortsatt med på Leeds og håper nok en gang at de skal rykke opp til Premier League. Og hotell til cupfinalen ble som vanlig reservert i april. Og ble avbestilt allerede i mai da Brann røk ut av cupen for Levanger.

– Jeg må nok innrømme at jeg har lagt opp ferier for å unngå å gå glipp av for mange kamper. Om jeg skal anslå bruker jeg omtrent ti timer per uke på å se fotball, enten på TV eller på plass. Det er kjekkest på Stadion, deretter hjemme i sofaen. Jeg går omtrent aldri på pub for å se kamp. Det blir rett og slett for mye surr og ståk med halvfulle folk. 

Evig optimist

Arild har tidligere reist en del for å se kamp. 

– Etter at jeg var til stede på Lerkendal midt på 90-tallet for å se Brann, så har jeg sluttet med bortekamper.  Brann tapte 10-0 så det er nok grunnen til mitt fravær. Men cupfinaler får jeg fremdeles med meg. Som den evige optimisten jeg er reiser jeg alltid over til Oslo når Brann forviller seg til en cupfinale.

– Hvorfor tror du at fotballinteressen er så stor blant nordmenn?

– Jeg tror at tippekampene på NRK på 70-tallet skapte en voldsom interesse for fotball. Så er det jo det lokale tilsnittet over kampene. Bergen mot Trondheim eller Oslo, lokalderbyer mot Haugesund, Stavanger og Sogndal. Det er herlige greier. Og så er det jo sosialt. Du møter definitivt likesinnede. 

Kun én gang har Arild opplevd voldsomheter blant supporterne under en kamp. 

– Det var cupfinale mellom Brann og Rosenborg.  Jeg var selvfølgelig på plass i Oslo da jeg og en annen Brannsupporter plutselig ble omringet av noen Vålerengapøbler som ville slåss. Da kom det en skokk Rosenborgsupportere løpende til for å redde oss. Fantastisk flott gjort!  Heia Brann! avslutter den engasjerte bergenseren. 

Mange vil reise

Andrè Dyrøy er daglig leder for Bergen Sportsreiser AS og opplever en økende interesse for fotballreiser siden starten i 2012.

– Særlig er interessen stor for reiser til England og kamper der. I fjor hadde vi 3000 reisende på tur, flesteparten til England. Vi selger reiser til private, bedrifter og idrettslag. Fleste-parten er private, og den typiske kunden er far og sønn, vennegjenger og par. Spesielt kjekt er det at vi på mange reiser har flere generasjoner på tur samtidig. I våre basispakker er det hotellopphold og kampbilletter. For bedrifter og grupper tilbyr vi også reiser med fly inkludert. Det er flere prisklasser både i forhold til hotell og ulike billetter på stadion. Normalt har vi tre ulike hoteller per by, og alt fra to til seks forskjellige billettkategorier per kamp.

Ren glede

– Hvorfor er det så spesielt å oppleve fotballkamper i England og ellers i Europa? 

– Mange er oppvokst med fotball på TV, og av det uviktige i livet er fotball for mange det viktigste. Så det å da kunne få oppleve noe du har sett så mange ganger på TV, og fått et så sterkt forhold til, i virkeligheten, det er noe som vekker voldsomme følelser, og ren glede hos mange. Fotball er den klart mest populære idretten, og siden tippekampen på 80-tallet har fotball i England vært ekstra populært. Det at vi helt fra 80- og 90-tallet har hatt flere nordmenn i ligaen som har gjort det godt, har nok gjort at interessen har vært både vedvarende og økende, sier Dyrøy som mener at fotballreiser passer 60 pluss. 

– Vi har de siste årene sett at gjennomsnittsalderen på våre reiser har gått noe oppover, nå nærmer den seg 50. Det er kanskje en myte blant noen at fotballreiser er for de unge. Vi byr på gode hoteller, et stort utvalg plasser på stadionene, og vi forsøker å gi så god reiserådgiving som mulig i forkant av reisen, noe som gjør at reisene passer godt for alle aldre. Vi er veldig glade for at flere av våre kunder er over 60, og ønsker mange flere velkommen på tur gjennom oss. 

Udisiplinert folkeforlystelse

I artikkelen De som streber nedover – om klasse og identitet blant fotballsupportere, publisert i Sosiologi i dag, skriver fotballsosiolog Arve Hjelseth om fotballkulturens utvikling. Sporten oppsto som en brutal og udisiplinert folkeforlystelse i England, men ble satt i system ved overklassens kostskoler på 1840-tallet. Snart fikk fotballen fotfeste også i andre samfunnsgrupper, og klubber med utgangspunkt i fagforeninger, kirker og folkeskoler ble vanlig. I 1885 ble profesjonell fotball tillatt, og mens borgerskapets forretningsfolk sto bak og trakk i trådene, utgjorde arbeiderklassen både spillere og publikum.

En maskulin kultur

I 1961 ble maksimumslønnen opphevet, og fotballspillerne ble i større grad stjerner med høy lønn som flyttet bort fra miljøene der supporterne bodde. På denne tida inntok tenåringene fotballtribunene i flokk, plasserte seg på kortsidene og skapte en aggressiv og maskulin tribunekultur som også hadde elementer av allsang og populærmusikk i seg.

På tribunen snus det sosiale hierarkiet i samfunnet på hodet, og fotballsupportere fra middelklassen streber nedover mot det som oppfattes som arbeiderklassens verdier. Fordi fotballen vokste fram som publikumsidrett for industriarbeiderklassen, er det denne klassens kollektive verdier som har status som autentisk. Dette til tross for at samfunnet er et helt annet i dag. Den autentiske fotballkulturen legger vekt på lojalitet, arbeiderklassetilknytning, maskulinitet, lokal tilhørighet og et lidenskapelig forhold til sitt eget lag. Behersker man ikke arbeiderklassesupporternes atferd og kulturelle koder, er man utenfor det gode selskap, skriver Hjelseth.

Arbeiderklassens verdier

– Medgangssupportere som svikter laget i tider med motgang på fotballbanen blir sett kraftig ned på av de «ekte» supporterne, som følger laget sitt i tykt og tynt, sier han til forskning.no.

Arve Hjelseth bruker Vålerenga og VIF-klanen som eksempel på at både klubbhistorier og supportere legger stor vekt på klubbens arbeiderklassebakgrunn. Til tross for at fotballen både i England og Norge siden 1990 har orientert seg mer mot den kjøpesterke middelklassen, er det fortsatt arbeiderklassens verdier som kommer til syne på tribunen.

– Selvfølgelig er det ikke alle fotballsupportere som streber nedover og forsøker å tilegne seg arbeiderklassens atferd og uttrykk. Noen betrakter det hele med en stor porsjon ironi og distanserer seg fra supporterne, sier fotballsosiologen til forskning.no.