Illojale fremtidsfullmektiger kan sko seg og slippe unna
Den fremtidsfullmektige påsto at pengene han hadde fått av sin mor til en dyr utenlandstur var en gave. Men moren var dement og kunne ikke ta slike avgjørelser, mente søsteren. Og dette er ikke uvanlig, skriver VI OVER 60-advokaten.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Det er nå over ti år siden den nye vergemålsloven tredde i kraft og åpnet for ordningen med fremtidsfullmakter. Det gikk tregt i starten – men nå opprettes det mange nye fremtidsfullmakter.
Ikke alle fremtidsfullmakter blir aktivert. Noen holder seg klare i tanken til de dør. I de tilfellene hvor fremtidsfullmakten blir aktivert har det som regel gått noe tid – ofte flere år – fra den ble opprettet til den trer i kraft. Dette betyr at antallet fremtidsfullmakter som aktiveres vil øke enormt i årene som kommer. Jeg mener fortsatt at de aller fleste vil være tjent med å opprette en fremtidsfullmakt. Men vi ser nå at fremtidsfullmaktene også har sin bakside. Jeg har ingen offisiell statistikk å støtte meg til, men min oppfatning er at mange av problemene og tvistene skyldes valg av feil fremtidsfullmektig og manglende kontroll og oppfølgning av fullmektigen.
Vi arbeider for tiden med flere slike saker. Her kommer et typisk eksempel:
Mor var nærmest knyttet til sønnen og utpekte ham til fremtidsfullmektig. Dårlig kontakt mellom bror og søster. Fullmakten ga ikke datteren mulighet til innsyn eller kontroll.
Da moren døde oppdaget datteren at det var brukt veldig mange penger etter at moren ble dement. Og pengene var ikke brukt på mor!
Det var svært vanskelig for datteren å få oversikten og få innsyn både i banken, hos skatteetaten og hos Statsforvalteren.
Datteren fant ved en tilfeldighet ut at broren – av mors penger – blant annet hadde betalt for en svært dyr utenlandsreise. Broren argumenterte med at mor hadde gitt ham dette beløpet i bursdagspresang. Datteren sa at mor var dement og ikke kunne ta slike avgjørelser. Fremtids-fullmakten hadde ingen uttrykkelige bestemmelser om gaver, forskudd på arv eller inhabilitet. Det sto heller ikke noe om vederlag i fremtidsfullmakten.
Vergemålsloven har bestemmelser om dette. Det går klart frem av loven at fullmektigen skal holde fullmaktsgivers midler adskilt fra sine egne og at fullmektigen skal oppbevare dokumentasjon. Fullmektigen kan ikke ta avgjørelser på vegne av fullmaktsgiver i saker hvor fullmektigen ville vært inhabil som verge, med mindre det står uttrykkelig i fremtidsfullmakten. Det følger direkte av loven at fullmektigen kan gi sedvanlige gaver, men ikke store gaver ut over det normale. Endelig følger det av loven at hvis det ikke står noe om vederlag i fremtidsfullmakten, kan fullmektigen dekke sine nødvendige utgifter, og når det er rimelig, beregne seg et passende vederlag.
I denne saken kom vi på et vis i mål til slutt. Broren fikk (mot alle odds) kontakt med en anstendig advokat, som etter noe frem og tilbake rådet klienten sin til å motregne en del av «de underslåtte pengene» i sønnens krav på arv. Dette er mer unntaket enn regelen. Jeg regner med at vi får mange saker av denne typen både i og utenfor rettsapparatet i årene som kommer. Med dårlig formulerte fremtidsfullmakter kommer illojale fremtidsfullmektiger til å slippe unna med det meste.
