– Bør min datter takke ja til uskifte?
Hun og eksmannen har en datter sammen, og nå som mannen døde har enken, hans nye kone, spurt datteren hennes om samtykke om uskiftet bo. Hvilken risiko løper hun da, og hva bør datteren svare?
SPØRSMÅL: Jeg ble skilt for mange år siden, og eksmannen min fant seg relativt fort en ny partner og giftet seg med henne kort tid etterpå. Vi har en datter sammen. Nå døde eksmannen min ganske nylig, og enken hans har i den forbindelse spurt datteren min om hennes samtykke til at hun kan sitte i uskiftet bo. Hvilken risiko løper hun da, og hva bør datteren svare?
SVAR: Det er vanskelig å si hvorvidt datteren din bør samtykke til uskifte uten å vite mer om den konkrete situasjonen. Generelt vil det imidlertid alltid være en risiko knyttet til å la en steforelder sitte i uskifte.
Dersom enken etter din eksmann har et høyt forbruk, vil dette kunne minke boet og føre til mindre farsarv for din datter. Utover forbud mot å gi bort uforholdsmessig store gaver/fast eiendom, så vil hun som eier råde over midlene din eksmann etterlot seg. Hun kan både selge eiendom og forbruke boet.
Motsetningsvis kan det være gunstig for din datter å samtykke til uskifte dersom hun er sparsom og kanskje kan øke boets størrelse. Dersom dødsboet består av fast eiendom eller andre eiendeler de ikke ønsker skal bli solgt, kan det også stilles betingelser for samtykke. Det vil si at man samtykker under visse forutsetninger. Hovedhensynet bak uskifteinstituttet er at lengstlevende skal slippe å flytte fra fellesboligen. Dette hensynet kan ivaretas selv om din datter eventuelt stiller betingelser for sitt samtykke.
SKJEVDELING: Man bør for øvrig være oppmerksom på at skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 ikke kan gjøres gjeldende ved et senere skifte av uskiftebo. For at man skal kunne påberope skjevdeling av førsteavdødes eiendeler, må dette gjøres før en begjæring av uskifte sendes inn. Skjevdelingsmidler er midler som er felleseie, men som likevel kan kreves holdt utenfor delingen. Midlene som kan påberopes som skjevdelingsmidler, er verdier som førsteavdøde for det vesentligste brakte med seg inn i ekteskapet, eller som vedkommende senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.
