Få svar på tre spørsmål om pensjon

Mange pensjonister vil sitte igjen med vesentlig mer i netto pensjon etter skatt enn av tidligere lønn ved overgang fra lønn til pensjon. Det er både fordi de har lavere inntekt og fordi skattesystemet har noen ekstra fordeler for pensjonister. Her er en oversikt over de viktigste skattereglene for både lønn og pensjon og litt om forskjellene mellom dem. 

1. Trygdeavgiften: For lønn er trygdeavgiften 7,8 prosent i 2024, mens for pensjon er den 5,1 prosent, altså er det en vesentlig lavere trygdeavgift på pensjonsinntekt

2. Trinnskatten: I Norge har vi et progressivt skattesystem med trinnskatt, hvor skattesatser for ulike «trinn» (inntektsintervall) blir høyere jo høyere inntekten er. Det er ingen forskjell på lønns- og pensjonsinntekt, men siden pensjonen som regel er lavere tidligere lønn blir trinnskatten for pensjon lavere.  

3. Alminnelig inntekt: Alminnelig inntekt er all inntekt minus alle fradrag. Både lønnstagere og pensjonister betaler 22 prosent skatt på alminnelig inntekt etter standardiserte fradrag som personfradrag og minstefradrag. Personfradraget er 88.250 kroner for begge grupper, men minstefradraget er forskjellig. Minstefradraget for lønn er maksimalt på 104.450 kroner, mens minstefradraget for pensjon er maksimalt 86.250 kroner. Siden pensjon normalt er lavere enn lønn, betaler pensjonister mindre i skatt på alminnelig inntekt.

4. Skattefradrag for pensjon: Alders-pensjonister får et skattefradrag på pensjon som trappes ned med størrelsen på pensjonen. Jo lavere pensjon, desto høyere skattefradrag, og motsatt. Fullt fradrag utgjør 34.350 kroner i 2024. Er pensjonen høyere enn 593.449 kroner i 2024 får du ikke skattefradrag for pensjon.  Dette fradraget bidrar til at mange pensjonister med lave pensjoner betaler lite eller ingenting i skatt på pensjon.

På skatteetaten.no kan du finne en skattekalkulator som du kan bruke for å beregne skatt.

De fleste pensjonsordninger har pensjonsopptjening til det året du fyller 75 år. Det gjelder:  

• Alderspensjon fra folketrygden (NAV) 

• Tjenestepensjoner som: – Innskuddspensjon og hybridpensjon i privat sektor: Så lenge man er i jobb, men arbeidsgiver kan fastsette at arbeidstakere over 75 år ikke skal være med i ordningen. 

– Alderspensjon opptjent fra 2020 (påslagspensjon) i offentlig sektor (pensjonsopptjening for de som er født i 1963 eller senere fra og med 2020).

I ytelsespensjon i privat sektor og alderspensjon i offentlig sektor for de som er født før 1963 (ofte kalt bruttopensjon), er opptjening avhengig av om du har full opptjening (30 år) eller ei. Beregningen av pensjonen ses også i sammenheng med opptjeningen i folketrygden. 

I AFP i privat sektor og ny offentlig AFP for de som er født i 1963 og senere, er det pensjonsopptjening til og med det året man fyller 61 år. 

I offentlig sektor har alle som er født samme år samme pensjonsordning, der alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon er inkludert. Det er forskjeller i alderspensjonen om du er født før 1963 (bruttopensjon) eller fra og med 1963 (alderspensjon opptjent før 2020 og alderspensjon opptjent fra 2020). 

I offentlig sektor har de fleste AFP i tillegg. Offentlig AFP endres fra en førtidspensjonsordning for de som er født i 1962 eller tidligere til en livsvarig tilleggspensjon for de som er født i 1963 og senere. Sistnevnte ligner på AFP i privat sektor. 

I privat sektor er det tre ulike ordninger bedriften kan velge mellom der innskuddspensjon dominerer (gjelder om lag 96 prosent av ansatte i privat sektor), men noen har fortsatt ytelsespensjon og noen har hybridpensjon. Arbeidsgiver kan også velge sparesats i pensjonsordningen, men må minimum spare 2 prosent av lønn opptil 12 G. Noen arbeidsgivere har uførepensjon, ektefellepensjon eller barnepensjon, men det er opp til arbeidsgiveren. AFP er i privat sektor en tariffbasert ordning, der om lag halvparten av alle ansatte i privat sektor er omfattet av AFP.