Aldri for sent å studere

– Jeg har jo lang erfaring med både foto og film og sånn sett en svært allsidig bakgrunn. Det var nok en viktig forutsetning for at jeg etter hvert ble tilbudt stillingen som leder for filmfaget her, forteller han.

Det medførte også at Tommy Næss måtte sette seg på skolebenken igjen. Han ble deltidsstudent og tok 30 studiepoeng i pedagogikk ved Oslo Met i 2021. Så fullførte han ettårsstudiet og tok 30 studiepoeng til. 

– Det hadde vært nok med de første 30 studiepoengene fra pedagogikkstudiet for fagskolen. Det innfridde kravet til å være leder for filmfaget her på Noroff. Men jeg syntes det var interessant og ville lære mer, forteller han.

– Jeg begynte på en bachelor i 1986, så det var lenge siden jeg hadde vært student. Nå er jeg godt i gang med det nettbaserte masterstudiet i «Global Film and Television» ved universitetet i Hertford-shire i England. Jeg har utfordret meg selv i godt voksen alder, sier Tommy Næss, som også er dyslektiker.

– Jeg er aldri blitt testet, men har hele livet slitt med lesing og skriving. Jeg har både foreldre og egne barn som har de samme utfordringene. Så jeg er sikker på at jeg har dysleksi. På skolen likte jeg å skrive stil. Men jeg fikk de jo alltid tilbake med mange røde streker, og dårlig karakter. Det har også vært en utfordring i voksen alder, både som manusforfatter til egne kortfilmer og nå som student. 

Musikk var lidenskapen

Tommy Næss har vært interessert i foto og film siden han var en guttunge. Men i ungdomsårene hadde han også fått en annen lidenskap, nemlig musikk.

– Jeg spilte bassgitar i et band og skulle bli rockestjerne, ler han.

Han vurderte derfor musikkstudier i USA etter videregående hjemme i Bergen. Men han konkluderte med at han ikke følte seg klar for alt det ville innebære. 

– Det hadde sikkert vært spennende med bass-studier i Los Angeles. Men jeg visste jo lite om hva det egentlig innebar. Rockestjerne ville jeg neppe bli, og et liv med spillejobber hver helg, som sikkert ofte var dårlig betalt, fristet ikke en 18-åring som meg.  

I stedet var det opplevelser med sin far som satte Tommy Næss på sporet av en yrkeskarriere.

– Han var fotomodell for Kløverhuset og Sundt i Bergen, den gang de hadde egne kolleksjoner. Så han poserte i skjorter og dresser. Jeg var ofte med og fikk se hvordan fotografen jobbet. Jeg tenkte at motefotograf måtte være en spennende jobb. Jeg kunne reise mye, få opplevelser og sikkert møte mange inspirerende folk.

Sting og Madonna

Tommy Næss dro til Paris som student, og ble der i ett år. Han fikk seg en amerikansk kjæreste, og benyttet muligheten til å fortsette studiene i New York, der kjæresten kom fra.

– Det forholdet tok slutt den første sommeren, men jeg ble værende og tok min bachelorgrad i Fine Art med foto som fag, forteller han.

Han traff en ny amerikansk jente, Elaine, som fortsatt er hans kone. Tommy Næss jobbet som fotograf i den amerikanske metropolen de neste ti årene.

– Jeg begynte som assistent til en av de mest kjente motefotografene, Francesco Scavullo i New York. Det var jo bare kjendiser og toppmodeller han arbeidet med. Jeg jobbet meg opp fra tredje assistent til første assistent.

–Hva var dine oppgaver?

– Alt fra å bære utstyr til å sette opp lys. Du skifter film i kamera, som var det vi brukte den gang. Jeg sørget for at filmene ble levert til laben.

– Og «minglet» med kjendiser? 

– Jeg stod to meter fra stjerner som Sting og Madonna, men jeg kan ikke si at jeg snakket så mye med dem, smiler han.

Flyttet hjem til Bergen

Etter tolv år i New York, flyttet familien til Bergen og Norge. Tommy Næss pendlet i mange år til Oslo der han hadde sitt eget atelier. Han arbeidet for store reklamebyråer og hadde også fotojobber for flere magasiner.

– Etter hvert ble det flere og flere oppdrag i Bergen. Samtidig var jeg lei av all pendlingen. Så jeg fikk mitt eget atelier i hjembyen min. Jeg kjente flere i musikkmiljøet i Bergen og laget videoer for noen av bandene. Jeg hadde lenge hatt mitt eget produksjonsselskap, så i 2012 begynte jeg å lage mine egne kortfilmer, med «Bror» som den aller første, sier han.

– Kunne du leve av å lage videoer og kortfilmer?

– Det var jo også andre fotooppdrag. I tillegg hadde jeg workshop som fotograf for Høyskolen Christiania. Jeg trivdes veldig godt å jobbe sammen med studentene der. Derfor var det også lett å si ja til tilbudet i 2020 om en 50 prosent stilling hos Noroff i Bergen.

Flere studieplaner

Året etter, da han hadde fått sine studiepoeng i pedagogikk, ble altså Tommy Næss leder for filmfaget i full stilling. Med sin allsidige bakgrunn og praksis fra både foto og film har han mye å dele med studentene. Og nå supplerer han altså sin kunnskap med en mastergrad i «Global Film and Television». I godt voksen alder.

– Du vet at de sier at 50 er det nye 30. Men når du er 60 år, så er du det. Det bryr ikke jeg meg om. Jeg synes det er spennende å være student igjen, uansett fødselsdato. Jeg har min lange praktiske erfaring som jeg tar med meg i teoretiske diskusjoner med mine medstudenter. Det er veldig spennende, mener Tommy Næss, som også har lyst til å studere mer når masterstudiet er unnagjort.

– Jeg kunne godt tenke meg å lære mer om organisasjonspsykologi. Det hadde også vært kjekt å friske opp fransken min, og lære mer, smiler han.

PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2023. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no