Anita Østerbø: Bestselger-pensjonisten

– Jeg sendte manuset til den første boken til alle de store forlagene. Noen takket nei, andre brydde seg ikke en gang om å svare. Men jeg hadde bestemt meg for at denne historien skulle jeg dele med andre, koste hva det koste vil. Så da startet jeg like godt Vestland forlag, og gjorde hele jobben selv, forteller Anita Østerbø.

Hun hadde spart 100.000 kroner og disse ble brukt til alt hun mente måtte til for å bli forfatter – og gi ut sin egen bok. På nettet fant Anita frem til «Boldbooks», som kunne gi henne råd for hvordan hun skulle gå frem.

– Jeg fikk blant annet hjelp av redaktør, samt til språkvasking og korrektur. Det var tips om bok-omslag, trykking og distribusjon. Jeg hadde jo ikke noe budsjett for markedsføring, så jeg måtte være kreativ for å få ut budskapet om den nye boken.

«Skammens mødre» var klar i 2021, mens korona-pandemien fortsatt dominerte dagliglivene våre. Anita Østerbø presenterte boken på markedsdagen til den årlige festivalen, Tysnesfest.

– Jeg klarte å selge 70 bøker den dagen. Jeg skrev også om boken på en Facebookside om Bergen før i tiden. «Skammens mødre» begynte å bli en «snakkis» i byen og på sosiale medier. Jeg fikk positive tilbakemeldinger fra folk som hadde lest boken, og fra mange som hadde lyst til å lese den. Etterspørselen hos bokhandlerne økte og de tok den inn i hyllene sine. Historier om mødrene som fødte barn utenfor ekteskap engasjerer tydeligvis mange – ikke minst kvinner. «Skammens mødre» tar også utgangspunkt i virkelige hendelser, med min mors historie som en rød tråd i fortellingen.  

To år på barnehjem

Anita Østerbø bor på Tysnes i Vestland fylke. Hun jobbet som lærer i barne- og ungdomskolen fra 1981 til hun ga seg som 62-åring. Handlingen i bøkene er derimot lagt til Bergen, der hun ble født og vokste opp, nærmere bestemt på Nygårds-høyden, med et nabolag dominert av staselige villaer og romslige leiligheter. 

– Men vi bodde mesteparten av tiden i en kjeller, der to boder ble omgjort til en knøttliten leilighet. Der holdt min mor og jeg til, helt til jeg var 17 år, og vi flyttet ut, forteller hun.

Moren kom fra en liten bygd i det som den gang het Sogn og Fjordane. Hun fikk arbeid som hushjelp hos en velstående familie i Bergen og måtte stå på og jobbe til alle døgnets tider nesten uten lønn.  Den første tiden bodde hun på et lite kott ved siden av familiens kjøkken. Så ble hun gravid med en sjømann hun hadde truffet i Bergen. Det viste seg at han ikke ville ta noe ansvar for barnet.

– Mor mistet jobben som hushjelp da hun fortalte at hun var gravid. Men hun var både flittig og flink, og fruen i huset fant ikke noen andre som gjorde jobben like bra. Hun ba derfor mor om komme tilbake. Jeg ble plassert på et barnehjem på Os utenfor Bergen de to første årene av mitt liv. Da jeg fylte to år, kunne jeg begynne på daghjem og fikk flytte sammen med min mor på det lille kottet. Først da jeg var ti år, flyttet vi ned i den mugne kjelleren i huset til den velstående familien på Nygårdshøyden, forteller Anita Østerbø.

– Å få barn utenfor ekteskap på 1950- og 60-tallet var skambelagt. Min mor ble kjent med flere mødre som var i samme situasjon. Noen av barna ble adoptert bort. Andre ble boende på barnehjem, der det ofte var forferdelige forhold på den tiden. Jeg var heldig som fikk vokse opp sammen med min mor. Det er disse historiene jeg forteller om.

– Hvor mye er virkelighet og hvor mye er fiksjon?

– Jeg har min egen historie, og jeg kjenner også historien til min mors venninner og barna som ble født utenfor ekteskap. Bøkene bygger på virkelige hendelser. Så er det selvsagt en del detaljer jeg ikke vet om mødrenes liv og barnas oppvekst. Der har jeg laget mine egne fortellinger. Og alle navnene er fiktive, sier hun.

Aldri for sent

Debutboken ble først trykket i 1000 eksemplarer. Opplaget ble fort utsolgt. Så fikk Anita Østerbø trykket 5000 til, og måtte bruke hver krik og krok i huset for å få plass til alle bøkene. Men de forsvant etter hvert og er til nå trykket i fem opplag. Så da den andre boken, «Tatt av sviket – Skammens mødre 2» var klar, bestemte hun seg for at den skulle også ut på eget forlag.

– Siden den første solgte så godt at den havnet på bestselgerlistene, var det flere forlag som kontaktet meg og var interessert i å gi den ut. Men jeg sa nei. Jeg hadde jo klart oppgaven med den første, og når du utgir en bok selv, får du også alle inntektene, smiler hun.

De to første bøkene i serien har solgt i rundt 23.000 eksemplarer. Til tross for at hun har tjent mye på å gi dem ut på eget forlag, har hun valgt Kagge forlag som samarbeidspartner for den nye boken som snart blir utgitt.

– Jeg fikk et veldig godt inntrykk av folkene i Kagge forlag. Det er også kjekt å bli en del av et fellesskap, og det er selvsagt mye de som flinke fagfolk kan hjelpe meg med, slår hun fast.

Hun har derimot ikke gitt fra seg rettighetene til de to første bøkene, som hun omtaler som «sine babyer».

– Hvilket råd vil du gi til andre skrivelystne, som kanskje mener at det som pensjonister er for sent å prøve seg som forfatter?

– Ikke vær redd for å sette i gang. Det er aldri for sent, og vi sitter på mange erfaringer som ellers kan gå tapt. Jeg kan med sikkerhet si at det var en lykke at jeg fikk realisert drømmen min om å skrive bøker. Mange har takket meg for å ha skrevet disse bøkene, så jeg føler å ha gjort noe meningsfullt med å få de tabubelagte historiene frem i lyset, mener Anita Østerbø.

PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2023. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no