Sue er Londons mest fargerike dame!

– Jeg ble født med en regnbue i hodet. Farger gjør meg glad og preget livet mitt selv lenge før jeg ble kunstner. Jeg har alltid likt å male veggene i hjemmet mitt i sterke farger og kle meg fargerikt. Og jo eldre jeg blir, desto modigere er jeg blitt i klesstilen. For meg er tanken på et fargeløst liv utenkelig og nifst. Farger demper blodtrykket og øker pulsen. Mitt livsmotto er at beige kan drepe, sier Sue og peker opp på en plakat med ordene «Don’t wear beige, it might kill you», som henger i stuen. 

Vendepunktet

Sue er utdannet musiker og underviste i musikk da hun var ung. Hun har arbeidet som barneskolelærer, og hun er mor og kone. Hun har jobbet som restaurant- og tv-kokk og har skrevet hele 27 kokebøker. For 30 år siden førte en liten episode til en helomvending i livet. 

– Jeg var nesten ferdig med å redigere min 27. kokebok. Den siste fasen i arbeidet med en bokutgivelse er en veldig fin tid hvor de store tunge arbeidsløftene er unnagjort, så jeg følte meg glad. Plutselig plukket jeg opp en tusj og tegnet en havfrue. Det var noe jeg aldri hadde gjort før. Kokeboken ble utgitt, men fra den dagen av var jeg kunstner, forteller Sue. 

Alle lurte på hva som feilte henne. 

– Var jeg psykotisk? Kunne det være overgangsalderen? Eller var jeg blitt forhekset? Jeg begynte å male. Først med neglelakk og så akrylmaling. Deretter begynte jeg å lage skulpturer av utstillingsdukker og gjenstander jeg fant på loppemarked og i bruktbutikker. Siden den dagen har kunsten vært livet mitt. Jeg er hundreprosent selvlært, jeg har ingen formell kunstutdannelse. Jeg er det som kalles en «outsider-kunstner».

Hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen er et mysterium som har ført til at Sue har produsert over tusenvis av kunstverk. Første gang hun ble antatt på en kunstutstilling, var hun 65 år gammel og bekymret seg for at det ikke skulle være andre kvinner på hennes alder som deltok på utstillingen. Siden den gang har Sue kuratert flere utstillinger med slående og humoristiske titler som WOW (Wild Old Women), Flashier and Trashier og Dare to Wear for nevne noen. 

– Jeg er egentlig ikke en gammel dame, jeg er bare veldig godt kamuflert som en, ler Sue. Hennes kunstnerskap, hjem, livsstil og humor kan tolkes som en utfordring av flere stereotypier knyttet til alder samt en oppfordring til mer kreativ utfoldelse uavhengig av livsfase og bakgrunn.

Gledesspreder

For mange folk i Øst-London er Sue et kjent fjes gjennom et konsept kalt «Colour Walk». I over 20 år har hun sammen med andre mennesker som liker å kle seg fargerikt, møtt opp på Old Spitalfields Market like ved Liverpool Street hver tredje torsdag i måneden. 

– Vi er en gruppe fargerike mennesker fra ulike bakgrunner, verdensdeler, aldersgrupper og seksualiteter som møtes på antikk- og loppemarked-dagen for å lete etter bruktfunn, drikke kaffe og rett og slett ha det hyggelig sammen. Alle er kreative sjeler, mange er kunstnere og designere, og alle er veldig hyggelige, forteller Sue. Det månedlige arrangementet er nå et kjent fenomen i London. Sue er en av ildsjelene bak konseptet som har vært med å bygge det opp helt fra starten av. 

– «Colour Walk»-arrangementet sprer optimisme, samhold og farger blant deltakerne, markedsarbeiderne, lokalbefolkningen og forbipasserende. Vi inspirerer fotografer og presse og er stadig å se på TV og i magasiner i inn- og utland, smiler Sue. 

Lidenskap og levebrød

Selv om Sue har bodd i England i over 40 år, peker den amerikanske aksenten hennes mot fødebyen New York hvor hun vokste opp i et jødisk middelklassehjem. Sue var skoleflink i alle fag bortsett fra kunst. 

– Jeg kunne ikke produsere den type tegninger og akvareller som var forventet. Noe som irriterte min mor, som overhodet ikke var kunstinteressert, men som forlangte at jeg fikk toppkarakterer i alle fag. Musikk ble min redning. Jeg spilte obo og mottok et stipend for å studere musikk på universitet. Musikk er fremdeles en av mine store lidenskaper, en lidenskap som jeg deler med ektemannen min. Vi ble kjærester på ungdomsskolen, og er fremdeles lykkelig gift. Vi har bodd hver for oss siden sønnen vår begynte på universitetet for cirka 30 år siden. Mannen min er introvert, og jeg er ekstrovert. Han er en forsker som liker seg på den engelske landsbygden. Jeg trenger den flerkulturelle storbyen med et mangfold av mennesker, farger, lukter og lyder. Men vi besøker hverandre ofte. Det er lettere å ha et godt forhold når man ikke går oppå hverandre hele tiden. Vi setter større pris på den tiden vi tilbringer sammen, sier Sue. 

Kokebokforfatter ved en tilfeldighet

Sue la jobben som lærer på hyllen på 70-tallet da hun gikk gravid. Hun elsket å lage mat, og da sønnen hennes var liten, jobbet hun som helgekokk på en venns restaurant i noen år. Så førte tilfeldighetene til at en ny dør åpnet seg. Sue fikk i oppgave å holde hus og lage mat for en samling ved universitetet hvor ektemannen hennes tok doktorgrad. 

– Konen til en av min manns kollegaer jobbet i et bokforlag. Hun må ha virkelig likt det jeg serverte, for noen uker senere fikk jeg brev fra forlagsredaktøren som ville at jeg skulle skrive en kokebok. Sue ga etter hvert ut flere kokebøker i USA. Da ektemannen ble tilbudt en stilling ved Cambridge University, satte hun kursen mot det britiske landsbylivet sammen med familien. Der fortsatte hun å skrive kokebøker og ble så fjernsynskokk for BBCs matlagningsprogram kalt «Good Food Show». 

– De ville ikke at jeg skulle være rar. Jeg fikk ha på meg en fargerik bluse, men skjørtet måtte være svart, ler hun. Sue hadde en spennende og suksessfull karriere innenfor kokkekunsten helt til den dagen hun tegnet havfruen som gjorde at kunsten tok over hennes liv og virke. Som en «outsider-kunstner» er Sues kunstnervirksomhet helt utenfor den etablerte kunstverden. Likevel har flere av verkene hennes funnet sitt hjem på museer og i kunstsamlinger, og hun har fått muligheten til å reise verden rundt med arbeidet sitt. Hjemmet, kunsten og klesstilen hennes er dokumentert i bøker, magasiner og filmer, og Sue har opptrådt som seg selv i en fjernsynsreklame. 

Livsentusiast

Å tre inn i hjemmet til Sue er som å tre inn i et annet univers. Selve leiligheten er en surrealistisk utstilling som for det meste består av Sues arbeid, men som også inneholder kunst laget av hennes venner. I hagen har hun sitt atelier og museum. Det hele er en fargerik feiring og samling av symboler og referanser fra ulike kulturer, etnisiteter og kvinneskikkelser gjerne sammensmeltet i et av Sues mange selvportrett. 

Og midt i det hele står Sue som et levende kunstverk. Hun designer klærne sine selv av stoffer hun finner i afrikanske tekstilbutikker, på loppemarked og i bruktsjapper. Rundt halsen har hun et stort halsbånd som hun omtaler som et «neck shrine». Gjennom sin kunstkarriere har hun laget flere hundre slike. De er ofte dekorert med feminine symboler og smykker mange av hennes gudinneskulpturer som fyller store deler av arealet i hjemmet hennes. En gudinne holder en håndveske laget av en kokebok utgitt av Sue. Flere av gudinnene er tilknyttet telefoner dekorert med fargerike, glitrende og kitsche gjenstander. 

– Det foregår mye negativt i verden for tiden. Mange vil ha deres hjelp, derfor har jeg utstyrt dem med telefoner, forklarer hun.

Sues kunstverk hyller mytologiske og virkelige kvinneskikkelser som hun beundrer. Her er blant annet referanser til Medusa, Super Woman, Tornerose, Frida Kahlo, Josephine Baker og Eva. – Selv praktiserer jeg ikke religion, jeg er ateist. Jeg elsker imidlertid religiøse historier, men for meg er det sagn og mytologi. Min livsfilosofi er å være snill med folk, forklarer hun.

Livet fascinerer henne

Sues åpne og eklektiske personlighet passer perfekt inn i vibrerende Øst-London. Kunsten hennes kan tolkes som en feiring av mangfoldet i menneskelige uttrykk. 

– Jeg er mentor for mange yngre kunstnere, og har venner fra mange ulike verdensdeler. Mine yngste venner er 22 år gamle og den eldste er 87 år. Det er kjempeviktig for meg å tilbringe tid med mennesker i ulike aldersgrupper og fra ulike kulturer. Jeg liker å vite hva som skjer og hvordan andre mennesker oppfatter og fordøyer verden. 

Hver dag forsetter livet å fascinere henne. 

– Jeg er tjukkere og eldre og jeg har helseplager som gjør at jeg fungerer saktere enn før, men jeg lever et storartet liv. Folk på min alder har ofte en «bucket list». Jeg lever en «bucket list» som jeg ikke engang visste at jeg hadde. Det gjør at jeg føler meg veldig heldig. Ting bare skjer – jeg kunne ikke forestille meg et bedre liv, avslutter Sue fornøyd.