Når det gjør vondt å tygge og svelge
Tygge- og svelgevansker er forholdsvis vanlig etterhvert som vi blir eldre. Plagene kan gå utover livskvaliteten, og særlig sosialt samvær. Heldigvis kan mye gjøres for å få det bedre.
Tygge- og svelgevansker har ulike årsaker. En av de vanligste er munntørrhet. Det å være tørr i munnen kan avfeies som et bagatellmessig problem, men spytt har mange funksjoner som er viktige for god helse og en god hverdag.
Når vi snakker om munntørrhet er det vanlig å dele dette i to tilstander: Den ene er den subjektive oppfattelsen av at munnen er tørr (xerostomi). Den andre at spyttsekresjonen er målbart nedsatt (hyposalivasjon). Noen ganger er dette overlappende, men ikke alltid.
Vanligvis produserer vi 1,5 liter spytt i døgnet. Spyttet består mest av vann, men inneholder også proteiner som «smører» maten og gjør den lettere å svelge, antistoffer som motvirker bakterievekst og infeksjoner i munnhulen, og bikarbonat som beskytter tennene mot syreangrep og karies. Spyttet påvirker også smakssansen, og det inneholder enzymer som er viktige når det gjelder å fordøye maten.
Dårlig ånde og sår i munnen
Munntørrhet kan gi en rekke plager: Økt forekomst av karies, sår eller sprukket tunge, soppinfeksjon, dårlig ånde, tørre slimhinner, problemer med å få protese til å sitte ordentlig, tørre lepper, sår i munnvikene, talevansker, problemer med å svelge maten og endret smaksoppfatning.
Årsaken til munntørrhet er de aller fleste tilfeller medisiner. Over 500 ulike medikamenter er kjent for denne bivirkningen. Også stråling kan føre til tørr munn. Plagen kan videre skyldes sykdommer som revmatisme, diabetes, leversykdommer og Sjøgrens syndrom, i tillegg til infeksjonssykdommer som HIV og hepatitt C. Dessuten kan du bli plaget med tørr munn hvis du drikker for lite.
Du kan gjøre mye selv
Det er ingen grunn til å akseptere munntørrhet som en plage som kommer med alderen. Mye kan gjøres for å få det bedre.
Sjekk med legen din om du kan bytte ut medisinen, hvis du tar dette, med en som gir mindre tørr munn. Ofte vil plagen med munntørrhet være verre hvis du tar mange medisiner, så spør om det er noen du kan redusere bruken av. Enkelte leger kan ha en tendens til å bagatellisere plagen med munntørrhet, så du kan være nødt til å insistere.
Bruk sukkerfrie syrlige sugetabletter eller tyggegummi, da disse vil stimulere til mer spyttproduksjon. Sukker øker risikoen for å bli tørr i munnen, og bør unngås! Husk at dette gjelder også saft og brus, og kaffe og te med sukker. Du kan få kjøpt spray med spytterstatning reseptfritt på apotek, som Saliva Orthana eller Atrisal, men mange vil bli like godt hjulpet av vann. Ha en drikkeflaske tilgjengelig som du kan nippe til, og skyll hele munnhulen før du svelger.
Bytt til en tannkrem som ikke skummer, for eksempel Zendium, da ingredienser i tannpastaskummet kan ødelegge den beskyttende spytthinnen i munnen. Vær ekstra nøye med renhold av tennene, og bruk tanntråd og tannpirker. Ikke glem jevnlig sjekk hos tannlege. Hvis du bruker tannprotese må også denne rengjøres grundig. Festemidler kan brukes hvis protesen har en tendens til å løsne på grunn av munntørrhet.
Akupunktur har vist seg å ha god effekt når det gjelder å øke spyttproduksjonen. Det finnes også medisiner som kan hjelpe, men disse har ofte bivirkninger, som for eksempel svetting.
Svelgeproblemer
Hvis du har problemer med sikling eller å svelge eget spytt, en følelse av at maten sitter fast i halsen eller smerter i brystregionen etter måltidet kan dette være tegn på at svelgefunksjonen ikke fungerer som den skal. Også gjentatte luftinfeksjoner eller lungebetennelser kan være symptom på at svelgefunksjonen ikke fungerer ordentlig.
Hvis du har problemer skal du be om å bli utredet av lege og logoped. Mange kan få hjelp av logoped til å trene opp igjen svelgefunksjonen. Når det gjelder kosten bør du unngå mat og drikke i samme munnfull, «smuldret» mat som ris og råkost, og tørr mat som brød og kjeks.
Svelging er en kompleks fysiologisk prosess som involverer mer enn 25 muskler i munn, spiserør. Svikt i musklene, eller nervene som leder til musklene, er de vanligste årsakene til problemer med å svelge. Svelging skjer både ved viljestyrte bevegelser, og reflekser og prosesser vi ikke kan kontrollere. Med alderen blir tungefunksjonen svakere og svelgprosessen langsommere. Det anslå at cirka 30 prosent av eldre over 80 år som fortsatt bor hjemme har problemer med å svelge.
Svelgeproblemer kan også skyldes kreft eller kan være en senskade etter strålebehandling. Vansker med å svelge er et akutt symptom hos de fleste som får hjerneslag. Vanskene vil normalt gå tilbake, men 10-20 prosent av hjerneslagpasienter vil fortsatt ha svelgeproblemer i større eller mindre grad.
Er tannhelsen god nok?
Fluor og generell bevissthet om det å ta vare på tennene gjør at stadig flere lever med egne tenner livet ut. 1975 hadde bare halvparten av de over 60 år fortsatt egne tenner. I 2002 var dette tallet steget til 85 prosent. De fleste eldre har nå fortsatt minst 20 egne tenner i behold, og mange har implantat, broer og kroner. Dette stiller store krav til munnhygiene.
Hvis du ikke pusser tennene godt nok og holder munnhulen ren kan det gi infeksjoner, dårlig ånde og smerter. Spredning av bakterier til lungene kan gi lungebetennelse. De fleste av oss ser på stell av tenner og munn som noe veldig privat og personlig, men hvis du har nedsatte krefter i hender og armer, eller problemer med motorikken som gjør det vanskelig å få pusset tennene godt nok må du be om hjelp.
