Krangleregler for et mer lykkelig liv
PÅ TERAPIKONTORET: Spre ros, ønsker og oppfordringer fremfor bebreidelser, sutring og anklager, skriver samlivsrådgiver Gro Isachsen. Her gir hun gode tips og råd for bedre kommunikasjon mellom deg og folk rundt deg.
Et godt råd for å få det du ønsker fra dine omgivelser er å rose det du vil ha mer av. Det er mye greiere å forholde seg til dem som er tydelig på egne behov og tar ansvar for å dekke dem gjennom ønsker og oppfordringer, enn dem som prøver å kontrollere omgivelsene med negativ kritikk og sure signaler. Budskapet når jo sjelden frem når du prøver å kommunisere egne behov gjennom å sutre, bebreide eller anklage. Tildeler du deg offerrollen, er den lite sexy og fører ofte til opptrapping, tilbaketrekking eller at den du krangler med bygger mur av taushet.
Jeg opplever ofte at to i et parforhold har svært ulik evne til å ordlegge seg. Det klassiske er en taus mann med en kvinne som skyter verbalt fra hofta. Det motsatte kjønnsrollemønsteret kan også være tilfelle. Den tause trenger ofte tenkepause. Da kan det hjelpe å sette av tid til et møte der begge bestemmer seg for å være løsningsorientert, og at begge er flink til å holde seg til saken etter å ha definert problemet tydelig.
Klag på en handling i stedet for å klage på en person. «Du er …» gjerne kombinert med «aldri» eller «alltid», fører vanligvis til en brå slutt på den gode dialogen. Da forteller du at det er personen du krangler med du ikke liker. Det fører til vonde, såre følelser og forsvars- posisjon hos den som blir kritisert.
Det hjelper lite å be folk slutte med noe som irriterer oss, uten å komme med konstruktive forslag og på en positiv måte pensle ut hva vi ønsker oss i stedet. En god alternativ måte å kommunisere på er for eksempel å si: Jeg føler meg opprørt fordi… Jeg kunne tenkt meg at vi gjør … for å løse dette.
Manglende respekt, forakt eller fiendtlighet er også svært ødeleggende for å løse konflikter. Når den ene i et forhold har kommet så langt har de vanligvis glemt alt det positive de tidligere så ved personen, partneren og kanskje også samlivet. Uansett hva godt den angrepne prøver å stille opp med, preller det av. Det negative får all plass og all skyld legges på den andre. Når slikt skjer pleier jeg å be den som angriper om å prøve å forestille seg hvordan det hadde føltes å være i den andres sko.
Å være defensiv og tro at problemet den andre har påpekt skal forsvinne av seg selv er heller ingen god løsning. «Feie under teppet»-metoden fører ofte til at den andre blir enda mer pågående. Forskning har vist at begges blodtrykk stiger i taket og at krangelen da varer lenger. Forløsende reaksjon kan i stedet være – ja, jeg skjønner hvordan du opplever det. Du gir da ikke den andre rett, men anerkjenner hans eller hennes opplevelse, noe som gjør at gemyttene roer seg og det blir enklere å finne en løsning.
Det går selvsagt også an å be den andre om å komme med forslag til løsning. En annen vanlig taktikk er å bygge en beskyttende mur og ikke respondere på den andres frustrasjon. Noen reagerer så drastisk at de går sin vei uten ett ord. En slik taktikk gjør vanligvis at den andre blir enda mer oppgitt. Til slutt kommer reaksjonen på den uløste konflikten ut som sinne, eller enda verre som forakt.
Den enkleste regelen for å få et lykkelig liv er likevel å poengtere alt barna våre, partneren vår, vennene våre og kollegaene gjør bra, og som vi ønsker mer av.
Det gjør oss til en positiv person som er enkel å forholde seg til.
Spre ros, ønsker og oppfordringer fremfor bebreidelser, sutring og anklager. Også vårt eget humør blir bedra av å lete etter det positive i mennesker og situasjoner i stedet for det negative.
