Gift eller samboer: Er det forskjell på jussen?
De har en sønn og en datter som er henholdsvis gift og samboer. Nå lurer de på om det er stor forskjell på jussen med tanke på skilsmisse og død med de ulike samlivsformene. VI OVER 60-advokaten svarer.
SPØRSMÅL: Min kone og jeg har to barn. Datteren vår er samboer, sønnen er relativt nygift. Ingen av dem har barn nå, men begge har sagt at de planlegger barn når det passer inn med jobb, karriere og økonomi osv. Vårt spørsmål er om det er stor forskjell på jussen med tanke på skilsmisse og død når de har valgt ulike samlivsformer?
SVAR: Ja, det er stor forskjell på reglene for ektefeller og samboer! Her kommer noen stikkord når det gjelder arv og samlivsbrudd:
Skilsmisse/samlivsbrudd: Når to ektefeller går fra hverandre, gjelder reglene i ekteskapsloven. Der er det bestemmelser om særeie, felleseie, likedeling, skjevdeling, ektepakt osv. Ingen av disse reglene gjelder direkte eller indirekte for samboere. For samboere har vi ingen lov som tilsvarer ekteskapsloven. Vi har en lov om rett til innbo og løsøre (Husstandsfellesskapsloven fra 1991). Men denne loven sier bare noe om retten til å overta bolig og innbo. Loven gjelder også ved død, og gir egentlig bare en rett til å overta bolig og innbo mot å betale full pris.
En grunnleggende – og stor – forskjell mellom ektefeller og samboere er at ektefeller får felleseie når de gifter seg og ikke avtaler noe annet. For samboere gjelder ikke noe tilsvarende.
Ekteskapsloven har regler om skjevdeling (ved brudd kan du holde utenfor delingen verdier du hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet fra andre enn ektefellen). Men hovedregelen er at de verdiene ektefellene, sammen /eller hver for seg, bygger opp etter at de giftet seg, går inn i felleseiet og skal likedeles ved brudd. I praksis dreier dette seg om det som kjøpes for lønn. Selv om den ene ektefellen tjener mye og den andre lite, vil verdier kjøpt for begges lønn bli likedelt ved skilsmisse. Slik er det ikke for samboere. Den enkelte samboer beholder ved et brudd (udelt) det han har kjøpt for sin lønn. For den av de to partnerne som tjener minst, vil altså lønne seg å være gift hvis det blir et brudd. Samboere bør absolutt opprette en samboeravtale. Ektefeller klarer seg ofte uten ektepakt, men i mange tilfeller er det svært ryddig å opprette en ektepakt.
Arv og uskifte: Det er stor forskjell mellom samboere og ektefeller også i arveretten. Gjenlevende ektefelle har en lovfestet rett til arv og uskifte. Det gjelder uavhengig av om det er barn eller ikke i ekteskapet. Hvis førstavdøde ektefelle har barn, arver gjenlevende ektefelle ¼ av alt førstavdøde ektefelle etterlater seg (også eventuelt særeie!) I dette tilfellet er ektefellens minstearv 4 x grunnbeløpet – i dag ca. 400.000 kroner. Hvis førstavdøde ektefelle ikke har barn eller andre livsarvinger, er den lovfestede arvebrøken 50 prosent, og minstearven 6 x G.
For samboere gjelder helt andre regler. Det er helt avgjørende for retten til arv og uskifte om samboerne har felles barn eller ikke. Samboere uten felles barn har ingen arverett og ingen uskifterett.
Samboere med felles barn er tatt inn i arveloven, men har mye dårligere arverett enn ektefeller. Hvis det er felles barn, har lengstlevendes samboer krav på å arve 4 x G (samboerens arverett er altså lik minstearven for ektefeller).
Samboere uten felles barn kan ikke sitte i uskiftet bo. Men hvis samboerne har felles barn kan lengstlevende samboer sitte i uskiftet bo med bolig, fritidsbolig og bil. I denne situasjonen (uskifte med felles barn) er det ikke så stor forskjell på samboere og ektefeller.
Mange ektefeller er fornøyd med de reglene som følger direkte av arveloven og oppretter ikke testament. De fleste samboere bør vurdere å opprette testament.
