Fem spørsmål om pensjon

Med gammel folketrygd sikter vi til den måten alderspensjonen i folketrygden ble beregnet for de som er født før 1954 og delvis for de som er født i 1954–1962. Den består av en grunnpensjon, som opptjenes av trygdetid (i praksis botid i Norge) og er uavhengig av tidligere inntekt, samt en tilleggspensjon, som er basert på pensjonsgivende inntekt og det som heter pensjonspoeng. Tilleggspensjonen beregnes av de 20 beste pensjonspoengene, som er de 20 årene med størst inntekt. Dette kalles ofte for besteårsregelen. Alle er sikret en minsteytelse som kalles for minste pensjonsnivå (tidligere kalt minstepensjon).

Med ny folketrygd mener vi den måten alderspensjonen i folketrygden delvis blir beregnet på for de som er født i 1954–1962 og som gjelder fullt ut for de som er født i 1963 og senere. I denne tjener du opp pensjon med 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt som samles i en pensjonsbeholdning. Ved uttak beregnes årlig pensjon ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall som reflekterer antall år som pensjonist. Pensjonsgivende inntekt, det vil i hovedsak si lønn, fra første krone og opp til 7,1 G (ca. 842.000 kroner) fra 13–75 år er grunnlaget for beregningen. Denne pensjonen kalles for inntektspensjon. Alle er sikret en minsteytelse som kalles for garantipensjon. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent av inntektspensjonen. Siden personer med lav inntektspensjon beholder deler av garantipensjonen, sikres alle som har vært yrkesaktive, en pensjonsopptjening ut over folketrygdens minstenivå.

Må jeg endre skattekortet når jeg går av med pensjon?

Når du får større endringer i inntekt, fradrag eller formue, får det betydning for hvor mye du skal betale i skattetrekk. Du kan endre skattekortet via skatteetaten.no når du går av med pensjon. Men du må ikke endre. Det blir likevel korrekt skatt i skatteoppgjøret. 

Siden inntekten for de fleste blir lavere som pensjonist og skatt på pensjon er lavere enn skatt på lønn, vil de fleste få penger tilbake på skatten i skatteoppgjøret ved overgang til pensjonstilværelsen om de ikke endrer skattetrekket.

Ønsker du et mest mulig presist skattetrekk, kan du gå inn på skatteetaten.no og endre opplysningene for forventet pensjon, annen inntekt, fradrag, gjeld og formue. Det nye skattekortet sendes normalt elektronisk til NAV, KLP og andre pensjonsleverandører. Endrer du skattekortet i løpet av året, må du også opplyse hvor mye du har tjent og hvor mye skatt du har betalt hittil i år. Det er derfor i praksis enklere å gjøre endringer i skattekortet for det kommende året rundt nyttår. 

Får offentlig sektor en ny AFP fra 2025?

For å være presis er det ansatte i offentlig sektor som er født i 1963 eller senere, som fra 2025 skal få en AFP (avtalefestet pensjon) som utbetales livsvarig fra uttak. De som er født i 1962 eller tidligere beholder dagens AFP som er en førtidspensjon som kan tas ut mellom 62 og 67 år. Denne forutsetter helt eller delvis fratreden og den kan i begrenset grad kombineres med inntekt. For de som er født i 1963 eller senere, kan uttak av AFP kombineres med lønn uten at pensjonen blir redusert. Samtidig blir den årlige pensjonen større om du utsetter uttaket. Det blir en rekke vilkår som må oppfylles ved 62 år og ved uttak av pensjonen. Disse har mange likhetstrekk med vilkårene som gjelder for AFP i privat sektor. Oppfyller du ikke vilkårene mister du retten til AFP.

Hvordan er pensjonssystemet i Norge?

Alle som er bosatt i Norge kan få pensjon eller andre ytelser fra folketrygden som utbetales av Nav. Arbeidsgiverne er ansvarlige for å ha tjenestepensjon for sine ansatte. De som jobber i offentlig sektor eller i stilling med offentlig tjenestepensjon har offentlig tjenestepensjon. I privat sektor har de fleste innskuddspensjon gjennom egen pensjonskonto. I tillegg til folketrygd og tjenestepensjon kommer egen sparing til alderdommen.

Hvor mye får jeg i pensjon?

Du kan forvente å få rundt 46–66 prosent av lønnen din i samlet alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og eventuelt AFP. Da forutsetter vi at du jobber på heltid i 40–45 år med en normal årslønn frem til du er rundt 67 år. Noen får mer og noen får mindre.