Matblogger Trine Sandberg: Matglede fra hjertet

 – Øverst i et hjørne på bloggen var det en knapp der det sto: «Lag din egen blogg». Jeg trykket på den nærmest av nysgjerrighet, og tenkte det kunne være en fin måte å få litt orden og system på alle oppskriftene jeg hadde samlet gjennom årene. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at det skulle bli starten på en livsendring, sier hun. 

Nærmest for moro skyld la Trine ut sin første oppskrift. Det var en brownie, men uten bilde. Etter hvert la hun ut flere oppskrifter, og til sin forbauselse begynte hun å få kommentarer. Den første var i forbindelse med en oppskrift på kanelsnurrer, der hun også hadde lagt ut et bilde. Det hører med til historien at hun nettopp hadde truffet Viggo, læreren som skulle bli hennes ektemann nummer to. Trine fortalte i et avisintervju for noen år siden at han på den tiden bodde i Nord-Odalen – og at de kun tilbrakte helger sammen. Da jentene fra hennes første ekteskap kom hjem søndag kveld etter å ha vært hos faren sin, pleide hun å bake kanelsnurrer til søndagskos. Hun tok et bilde av baksten og sendte det til kjæresten, slik at han skulle få se hva han gikk glipp av. Senere, da de giftet seg, lovte hun i bryllupstalen at han skulle få kanelsnurrer hver søndag. Det er lite trolig at hun har klart å holde løftet. «Årets matblogger» flere år på rad har nok ikke alltid tid til å lage kanelsnurrer på søndagene, men hun har alltid noen i fryseren.

Ingen bloggedrøm
Tilbake til den skjebne-svangre januarkvelden 2007, den spede start på eventyret. På den tiden var hun er hardt arbeidende jurist med masse overskudd. Hun trivdes godt i Utdanningsdirektoratet, der hun blant annet jobbet med juridisk rådgivning og veiledning i små og store grupper, samt var med på å bygge opp den juridiske biten av kvalitetsvurderingssystemet i barn og unges utdanningsløp og personvern. 

 – Jeg hadde virkelig ingen drøm om å bli matblogger på heltid. Men jeg har alltid vært glad i å lage god og velsmakende mat i hverdagen, alt fra middagsretter, desserter, baking og lage ukemenyer. Jeg jobbet fulltid som jurist og lagde bare den maten jeg selv likte og som var kjapp og enkel å lage i en hektisk hverdag. Fremfor alt var jeg avhengig av å planlegge, sier hun. 

Matinteressen hadde hun fått inn med morsmelken. Som jentunge elsket hun å følge med på kjøkkenet når moren, farmoren og mormoren lagde mat. Hun hadde tette bånd til dem alle og var fascinert av hva de fikk til, og ikke minst møtene rundt bordet med familien samlet. Trine var ikke store jenta da hun selv fikk prøve seg som kjøkkenskriver, og raskt viste hun talent for å tilberede enkel og god hverdagskost, slik hun hadde observert hjemme på kjøkkenet; såkalt norsk, ujålete husmannskost, laget uten fiksfakseri. Særlig likte hun å bake, og allerede før hun nådde tenårene viste hun slike ferdigheter at moren overlot kakebaking til henne ved små og store familiesammenkomster. Som 14-åring tok Trine utfordringen med å sørge for både middagslaging og brødbaking til familien mens foreldrene var opptatt med husbygging. 

Ujålete, smakfullt og enkelt
Arven fra moren og bestemødrene har med andre ord formet Trines matkyndighet. Som dem lager hun alltid mat fra bunnen av, og tallrike norske hjem kan takke for måltider som smaker og som tilberedes enkelt og er lite tidkrevende. I forhold til andre toppbloggere var Trine godt voksen da hun startet, og hun er like ujålete og grei som hun alltid har vært. Folk elsker matbloggen og bøkene hennes, og ukentlig har hun flere hundre tusen følgere. De seks kokebøkene hun til nå har utgitt har solgt som varme hvetebrød i flere opplag. Og populariteten ser ikke ut til å avta.

– Hva tror du er grunnen til at så mange lar seg begeistre?

– Jeg må innrømme at det i utgangspunktet føltes surrealistisk. Jeg har ikke hatt noen annen strategi enn å lage den maten jeg selv liker. I tillegg har det vært viktig for meg å bruke ingredienser og matvarer man får kjøpt i vanlige matbutikker, som for eksempel Meny og Coop, og at man ikke trenger all verdens tid for å tilberede. Folk i dag lever hektisk med mange gjøremål, men poenget mitt er likevel at man kan lage god mat fra bunnen av uten å bruke for mye tid. Av og til kan man også jukse litt. For eksempel er det ikke nødvendig å koke kraft på kraftbein i timevis, men heller bruke fond eller buljongterninger. Dessuten er det mye godt og lettvint man kan lage som alternativ til fiskepinner og ferdigpizza. Jeg er heller ingen tilhenger av trender som for eksempel «rawfood», glutenfritt, sukkerfritt eller vegansk kosthold, men jeg lager oppskrifter som de fleste kan mestre, uten å måtte handle i fancy spesialbutikker.

Familiemenneske og stabilitet 
Hjemme i eneboligen i Lørenskog, der hun har bodd i 27 år, har hun i dag omgjort sokkelleiligheten i boligen til arbeidskjøkken og fotoatelier. Trine er nemlig opptatt av at maten også skal se god ut, og hun legger mye vekt på det visuelle. Men slik var det ikke i starten. 

– De første årene jeg drev med bloggen var jeg ikke spesielt god til å ta bilder, men ved å prøve og feile har jeg med tiden lært meg å fotografere. Eksmannen min er dessuten dyktig fotograf, og han har hjulpet meg en del, blant annet med å bistå meg i forbindelse med innkjøp av utstyr. I dag føler jeg meg temmelig trygg og bruker mye tid på foto. Når jeg lager mat, fotograferer jeg så fort den er klar. Men det har blitt mange lunkne middager til familien i løpet av årene, sier Trine, som for lengst har måttet skille mellom maten hun lager på sitt profesjonelle kjøkken og familiens. 

Siden 2011 har hun hatt management/samarbeidspartnere som har tatt seg av den kommersielle biten, samt profesjonell hjelp på det teknologiske. Og det er for lengst slutt med den tiden da hun handlet mat på vei hjem fra jobb. Hun bestiller en del på Meny, som leveres rett hjem, men må også i butikken rett som det er. Det er noe med å få tak i riktige ingredienser, kvalitet med mer, og se hva som er i sesong. 

 I 2015 sa Trine opp stillingen i Utdannelsesdirektoratet for godt, etter å ha jobbet der i 50 prosent stilling de siste årene før. Matbloggen, skriving av bøker, foredrag og andre oppdrag har de siste ni årene vært fulltidsjobb. 

Etterlengtet barn 
– Du fikk sønnen din Mathias da du var 43 år. Hvor henter du drivkraft fra?

– For det første var han et svært etterlengtet barn, og etter hvert som jeg kunne jobbe hjemmefra ga det meg større frihet og fleksibilitet. Fra Mathias var fire år har jeg kunnet være til stede for ham og jobbet hjemme. Om sommeren når det er skoleferie og frem til august tilbringer vi mesteparten av tiden på hytta vår i Skjebergkilen. Vi kjøpte stedet i 2015 og jeg jobber også derfra. Der samler vi ofte barn og barnebarn i helger. Alle er veldig glade i hytta – og det å samle familien. Å kunne sitte sammen rundt bordet og kose oss med mat er en tradisjon jeg viderefører fra min egen oppvekst, sier hun.

Helt fra hun var liten har storfamilie og matglede vært en stabilitet i Trines liv. Som barn ferierte hun med foreldrene og søsken på hytte ved Trondheimsfjorden, der besteforeldrene på begge sider bodde like ved og hun kunne løpe inn og ut hos dem. Denne formen for frihet har hennes egne barn og barnebarn samme mulighet til. 

 – Når alt kommet til alt betyr familien aller mest. Ved siden av den og støtten de gir meg, er det å kunne jobbe med hobbyen min med på å gi energi og arbeidslyst. Drivkraft er også det kreative ved å lage oppskrifter og ta bilder til blogg og kokebøker, og gleden ved å dele oppskrifter og inspirere andre. Men på sikt tenker jeg nok at jeg kommer til å roe litt ned. I hodet mitt har jeg allerede ideer til tre bøker, og skrivingen kommer nok til å oppta meg mer. Men enn så lenge er det mange spennende prosjekter på gang. Blant annet lanserer jeg en egen vin denne høsten, en plan jeg har syslet med en stund og som endelig har blitt en realitet, forteller hun. 

Tradisjoner og matglede 
Da vi møtes har hun nettopp vært på en to ukers tur til Italia, der hun har hentet inspirasjon. Det er også i Italia, nærmere bestemt Piemonte, hun fant de familiedrevne vinprodusentene som står bak kvalitetsvinen, familien Bosio ved far og sønn Valter og Luca i spissen. De er tredje og fjerde generasjon vinprodusenter som holder til i Santo Stefano Belbo i Langhe. Familien har to eiendommer med 30–40 minutters i avstand – og til sammen eier de rundt 50 hektar med egne vinmarker, forteller Trine. Vinen som bærer Trines navn er god for både mage og smakssansene; en rødvin basert Barberadruen, som er lokal og tradisjonell for distrikter. 

– Jeg lette en god stund før jeg fant den rette vinproduserende familien, og da vi møttes første gang kjente jeg at kjemien mellom oss stemte. Selv om de benytter moderne utstyr og teknikker, er de opptatt av en tradisjonell tilnærming i fremstillingen av vin. På en måte er det i tråd med innstillingen jeg har til matlaging og min egen familietradisjon. Når det gjelder matkunnskap har jeg mye å takke generasjonene før meg, sier hun.            

– Hvordan er det med dine etterkommere? Har du videreført matglede til dem? 

– Både jentene og sønnen min er absolutt matglade, og barnebarna har også matsans. Barna bidrar gjerne med forslag til oppskrifter, og trives når vi samles rundt matbordet. Mat er ikke bare sosialt bindeledd, men jeg synes noe av det viktigste er å lære barna våre å verdsette god mat. Når det er sagt, har matglede ingen aldersbegrensning. Jeg har blant annet mange godt voksne og pensjonister som er ivrige følgere av matbloggen min. Det gjelder så vel menn som kvinner.

Hjertesaker 
På oppfordring demonstrerer Trine hvor enkelt og raskt man kan lage noe godt og velsmakende på null komma null: Sprøstekt brød med hakket hvitløk, litt kaldpresset olivenolje og friske tomater, toppet med basilikum. Vips! En deilig Bruschetta. 

– Du har oppnådd det meste, vunnet priser, er flere ganger kåret til årets matblogger og har solgt nærmere en halv million bøker. Hva mer er å oppnå? 

– Jeg har aldri higet etter berømmelse eller hatt andre ambisjoner enn å drive med det jeg liker, som både er en hobby og lidenskap. Jeg er også heldig som i dag har et team av gode hjelpere rundt meg, og i tillegg en mann og familie som støtter meg hundre prosent. Dessuten har jeg hjertet mitt med meg i det jeg gjør.

– Slapper du av med matprogrammer på TV?

 – I grunnen seg jeg lite på TV. Unntaket er «Masterchef Australia» som vises på Discovery. Etter min mening det beste matprogrammet fordi det går i dybden. Jeg er også glad i å lese bøker, gjerne kokebøker. Jeg blir også inspirert av møter med mennesker, eller folk som tar kontakt og deler interessen for mat. Neste vår kunne jeg for eksempel tenke meg å utforske mer om matkultur i området rundt Nice – og kanskje ta med folk på en matreise dit. Så er det som sagt fullførelsen av den syvende kokeboken – og i årene fremover de minst tre til som er i hodet mitt. Jeg føler jeg fremdeles har mye på hjertet, sier Trine Sandberg.