Inger har skrevet fremtidsfullmakt for å få behovene sine ivaretatt
Inger Gallefoss mistet sin mann i 2014. 73-åringen har skrevet en fremtidsfullmakt som de fire barna har fått hver sin kopi av. – For meg er det en sikkerhet å vite at mine behov vil bli ivaretatt om jeg ikke er i stand til det selv, sier hun.
Jeg hadde tenkt på det en stund. Vi var flere venner på tur og en i gjengen er advokat. Han sa at dette med fremtidsfullmakt var noe som vi alle burde ordne. Så da datteren min bestemte seg for å skrive sin fremtidsfullmakt, fikk jeg se hvordan det ble gjort. Og vanskelig er det jo ikke, slår Inger Gallefoss (73) fast.
– Hva betyr en fremtidsfullmakt for deg?
– Det er en trygghet å vite at jeg vil bli ivaretatt om jeg ikke skulle være i stand til det selv. Jeg har opplevd demens i min familie, så det er klart at jeg også tenker på det. Fremtidsfullmakten gir meg en sikkerhet når det gjelder min økonomi og mine behov i hverdagen. Uten den hadde jeg nok kvidd meg mer for at noe skulle skje med meg, sier hun.
Vergemålsloven definerer fremtidsfullmakt slik:
«En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten».
Barna får ansvaret
Inger Gallefoss mistet sin mann, Geir for ni år siden. Han døde av kreft, 65 år gammel. Paret fikk fire barn sammen. De har nå fått hver sin kopi av fremtidsfullmakten. Et vennepar signerte som vitner på fullmakten.
– Du hadde passert 70 år da du skrev fullmakten, og mange mener kanskje at det heller ikke er nødvendig å gjøre det?
– De er kanskje usikre på hva det betyr, og at de gir fra seg ansvar og rettigheter. Men for meg er det tvert imot en sikkerhet. Mine barn kan heller ikke gjøre hva de vil. En lege vil avgjøre om og når jeg ikke er i stand til å ta vare på meg selv, forklarer 73-åringen, og legger til:
– Hvis min mann fortsatt hadde vært her, så hadde vi gitt fullmakten til hverandre. Men nå er det barna mine som skal respektere hva jeg har bestemt, og ivareta mine behov hvis jeg ikke er i stand til det selv.
Fremtidsfullmakten faller bort når fullmaktsgiveren dør. Da er det eventuelt et testamente som avgjør hvordan arveoppgjøret skal fordeles.
– Jeg har ikke tenkt å skrive et testamente. Vi har ikke særkullsbarn eller andre faktorer som det må bli tatt hensyn til. Mine fire barn er likeverdige arvinger. De får finne ut sammen hvordan de vil fordele det jeg etterlater meg, slår hun fast.
Dette er fremtidsfullmakt
– Demens og annen alvorlig sykdom kan gjøre at du en gang i fremtiden trenger hjelp. Hvis du oppretter fremtidsfullmakt, kan du bestemme at noen du stoler på, skal ta vare på dine interesser den dagen du ikke klarer det selv.
– Hvis du velger en fremtidsfullmakt, er det du som er «fullmaktsgiver». Personen du velger til å ivareta interessene dine, omtales som «fullmektig» eller «fremtidsfullmektig».
– En fremtidsfullmakt kan helt eller delvis erstatte vergemål. En fremtidsfullmakt gir deg større grad av selvbestemmelse også etter at du ikke lenger er i stand til å ta stilling til spørsmål på egne vegne.
– Du må ha fylt 18 år og ha evne til å forstå fullmaktens betydning. Det betyr at du må skrive fullmakten mens du ennå har full forståelse for innholdet i fullmakten du gir til en annen person. Så lenge du har denne forståelsen kan du også trekke tilbake en opprettet fremtidsfullmakt, eller velge å skrive en ny fremtidsfullmakt. Kilde: statsforvalteren.no
Alene i pensjonisttilværelsen
Inger Gallefoss er utdannet sosionom og familieterapeut. Hun arbeidet i 40 år på Bjørgvin Familiekontor – i 25 år var hun også leder for dette familiekontoret i Bergen.
Både hun og mannen, Geir vokste opp i Tønsberg. De flyttet til Bergen i 1977 da Geir ble prest i Slettebakken menighet. Han var teolog og religionsviter og var ansatt som lektor ved Høg-skulen på Vestlandet da han døde for ni år siden.
– Er det sårt å tenke på at dere ikke fikk oppleve pensjonisttilværelsen sammen?
– Det er et savn. Jeg hadde ikke lenger en kjæreste å våkne opp med. Jeg savner alle de flotte turene vi hadde med seilbåten vår opp og ned langs kysten. Det er også så mye han har gått glipp av. Fire av våre ni barnebarn fikk Geir aldri møte. Det er trist for begge parter. Han var så full av liv, spilte piano, sang og var en morsom forteller. Han spilte på så mange strenger. Jeg skulle ønske at alle, ikke minst barnebarna, hadde fått oppleve det.
– Synes du det er urettferdig når din nærmeste blir revet bort?
– Nei, jeg kjenner ikke på urettferdighet. Det er sånn det er, og jeg har et godt liv. Det var en hendelse etter Geirs bortgang som har satt spor etter seg. En jeg kjenner godt hadde også mistet mannen sin. Hun sa: «Inger, du har ikke noe annet å gjøre enn å akseptere det». Ingen andre hadde rett til å si det til meg da. Men hun kunne gjøre det, for hun hadde opplevd det samme i sitt liv.
Viktige vennskap
Geir Gallefoss hadde vært alvorlig syk flere ganger, men blitt frisk igjen. Han fortalte sin kone at han kanskje skulle slutte å jobbe snart og bli pensjonist.
– Han var ett år eldre enn meg, og jeg hadde nok uansett tenkt å fortsette og jobbe noen år til. Men etter at Geir døde, ble nok det å være i arbeid enda viktigere for meg. Jeg trivdes veldig godt, sier hun om stillingen som leder for familiekontoret, som tilbyr rådgiving, veiledning, kurs og samtalegrupper til par og familier.
– Jeg jobbet til jeg hadde passert 70 år. Faktisk så var min siste arbeidsdag 12. mars 2020. Og du vet hva som skjedde da? Hele landet ble mer eller mindre stengt ned på grunn av pandemien. Så opp i alt det negative med korona, var det for meg et greit tidspunkt å avslutte yrkeskarrieren.
Hennes mor døde i vinter, 96 år gammel. Inger Gallefoss overtok huset i Tønsberg for noen år siden. Der er hun på jevnlige besøk. Hus og hage skal også holdes ved like.
– Jeg har to hjem nå, så det er godt å føle seg ønsket både her og der, smiler hun, og legger til:
– Vi flyttet inn i rekkehuset på Landås i Bergen i 1982. Jeg har mange venner her, og gode vennskap er alltid viktige. For meg betyr det mye, kanskje ekstra mye etter at jeg mistet min mann. Tre av barna bor på Østlandet. Så har den yngste datteren min nettopp flyttet til Italia. Hun bor i Riomaggiore, den sørligste av de fem byene i Cinque Terre. Det er et fantastisk sted å besøke for turister. Og nå har jeg også familie der, sier Inger Gallefoss.
PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2023. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no
