Kan jeg sitte i uskiftet bo?
En VI OVER 60-leser lurer på hvilke regler som gjelder for uskiftet bo. Han har to barn fra første ekteskap, konen har ingen. Men vil en svoger, altså konens bror, spille en rolle her? VI OVER 60-advokat Kjell Morten Méd svarer.
SPØRSMÅL: Jeg er gift for andre gang. Jeg har to barn fra første ekteskap. Min kone har ikke barn. Hennes nærmeste slektning er en bror. Vi har to spørsmål: Kan jeg sitte i uskiftet bo med svogeren min hvis kona mi dør først? Mine barn har sagt ja til at konen kan sitte i uskiftet bo hvis jeg dør først. Må det skje skriftlig?
SVAR: Du skriver ikke noe om særeie. Jeg legger derfor til grunn at dere bare har felleseie.
Hvis din kone dør først: Hvis din kone dør før deg, og hennes nærmeste slektning er søsken (altså andre arvegangsklasse), bestemmer du selv om du vil sitte i uskiftet bo eller ikke. Du trenger ikke samtykke fra din svoger eller noen andre hvis du velger uskiftet bo.
Hvis du dør først: Hvis dine særkullsbarn er villige til å samtykke til at din kone kan sitte i uskiftet bo hvis du dør først, bør dere få dette ned i en skriftlig erklæring så raskt som mulig. Denne erklæringen er ikke noe standardskjema, men en helt ordinær «avtale/erklæring». Vi pleier å bruke overskriften «Ugjenkallelig forhåndssamtykke til uskiftet bo». I teksten skriver du med rene ord hvem som samtykker til hva. Hvis dine særkullsbarn har vilkår eller betingelser utover lovens standard bør dette tas inn i teksten. Det er ingen lovfestede formkrav til en slik erklæring. Vi pleier å lage den med dato, sted, barnas underskrifter og to vitner. Det spiller ingen rolle for jussen om dere lager en felles erklæring – eller om det blir en erklæring fra hvert barn.
Hvis dere ikke har fått på plass et slikt skriftlig, ugjenkallelig forhåndssamtykke før du dør, kan dette også løses etter at du er død. Da må dine barn samtykke direkte på side tre i skjemaet om uskifte.
Mitt råd er at din kone vurdere å opprette et testament. Da kan hun overstyre lovens standardregler og selv bestemme hvem som skal arve henne.
I deres familiesituasjon – hvor den ene ektefellen har særkullsbarn og den andre ikke har barn – velger mange å lage en «familieavtale» hvor alle parter gir, og alle parter får. Ofte samtykker særkullsbarna til uskiftet bo mot at den barnløse ektefellen oppretter et testament hvor hun flytter arv fra sine søsken til ektefellen eller særkullsbarna. På denne måten er begge ektefellenes alderdom sikret. Den barnløse ektefellen knyttes nærmere til særkullsbarna (og eventuelle barnebarn). Den barnløse ektefellens familie blir taperne ved denne løsningen. Løsningen passer ikke i alle familier – men bør vurderes som et alternativ.
