Drikke som medisin: Vann
Uten vann dør vi i løpet av noen dager. Men kan vi være sikre på at vi får i oss nok? Er det farlig å drikke mye vann? Er tørstesansen til å stole på?
Vanninnholdet i kroppen varierer fra 50 prosent opp til 70, og er lavere hos kvinner enn hos menn.
Reguleringen av kroppens vannutskillelse foregår i nyrene. Når vannbalansen er «negativ», kan friske, unge nyrer redusere urinvolumet til 0,5 liter i døgnet. I tillegg slås tørstesansen på. Drikker vi for mye kan vannutskillelsen øke til 10–15 liter i døgnet.
Nyrene er kroppens «tappekran». Hjernen, gjennom hypofysen, åpner og lukker kranen. Når hjernen registrerer at kroppen har for lite vann, settes det inn sparetiltak og vi får beskjed om å finne noe å drikke. Vi får mørk og konsentrert urin. Reguleringsmekanismen er rask og nøyaktig. Kroppen kan ikke lagre vann for senere bruk, men vi har mulighet for å spare når det kniper.
Hvor lite kan vi drikke?
Mennesker inntar ofte mat og drikke uten å ha behov i øyeblikket. Vi drikker gjerne før vi er tørste. Hvor lite vann kan vi klare oss med?
Med en rolig tilværelse i «passe varmt» klima taper vi knapt to liter vann per døgn. Vi får ca. 0,3 liter gjennom stoffskiftet og ca. én liter gjennom maten. Resten må vi drikke. Det betyr minst 0,7 liter per døgn, men det forutsetter minimal svetting, at nyrene fungerer normalt, at vi ikke tar vanndrivende stoffer og ikke har sykdom som gir væsketap.
Er mye vann sunt?
I USA er begrepet 8×8 vannfast. Folk rådes til å drikke et glass vann som inneholder 8 oz (= 240 ml) åtte ganger om dagen, ca. 1,9 liter.
Det er sunt å drikke mye vann når vi trenger mye væske, når vi har diaré, kaster opp, svetter mye, oppholder oss i høyden eller reiser langt med fly. Men er det sunt å drikke mer vann enn kroppen må ha? Blir vi friskere av at vann «renner ubrukt gjennom» kroppen?
Den amerikanske fysiologen Heinz Valtin mener det ikke finnes gode studier som viser en positiv helseeffekt av 8×8-regelen. Det finnes heller ikke undersøkelser som viser at det er sunt å drikke mindre. Hovedregelen er at vi kan stole på tørstesansen og nyrene.
Ved noen sykdommer kan det være riktig å drikke mye vann, men dokumentasjonen er ikke spesielt god.
Usunt å drikke mye vann?
Friske mennesker har gode mekanismer for å fjerne «overskuddsvann». Men sykdommer og medisiner kan medføre usunt overskudd av vann i kroppen. De bør ikke drikke for mye. Her må legen spørres.
For mye vann kan medføre forstyrrelse i saltbalansen og ende med akutt, alvorlig sykdom, sågar død. For andre kan unødvendig høyt væskeinntak gi bagatellmessige problemer. Overskuddsvannet renner ut igjen som urin. Stort væskeinntak medfører mange toalettbesøk. For inkontinente betyr mye vann mye lekkasje.
Trening og klima
Under hardt fysisk arbeid og trening, og når det er ekstremt varmt, tapes mye væske. Maksimalt vanntap gjennom svette er cirka fire liter per time. Så mye svette klarer vi ikke å lage over lang tid. Under hard kondisjonstrening i et passe varmt klima vil væsketapet være om lag én liter per time, men kan stige til to liter i timen ved ekstrem varme
Prestasjonene går ned om vi taper mer enn to prosent av kroppsvekten. Aktivitet i svært varmt klima krever at vi passer på både salt- og væskeinntaket.
Uttørking
Tørstesansen svekkes noe med alderen og ulike former for nyresvikt er vanlig hos de eldste. Syke, skrøpelige og demente er svært utsatt for uttørking – spesielt ved akutt sykdom. En sentral oppgave for omsorgspersoner å tilby dem drikke – lite om gangen, men ofte.
Vannfakta:
- 70 % av jordens overflate er dekket av vann, 2,5 % av dette er ferskvann.
- Det dannes ikke nytt vann, det resirkuleres.
- Vannforbruket per innbygger i Norge er 230 liter per dag.
- Tørke er den naturkatastrofen som tar flest liv.