Hva som er naturlig aldring er omstridt

Men hva som er naturlig aldring er omstridt.

– Den biologiske aldringen kan føres tilbake til et bredt register av molekylære egenskaper i celler og vev. Skadene som resulterer i svekkelser, blir den synlige aldringen, forklarer dr.philos. og forsker emeritus Sigvart Tøsse som har skrevet «Aldringens personlige prosjekter», utgitt som e-bok. 

– Boken gir en innføring i sentrale teorier, kunnskaper og temaer innen gerontologi, et fagfelt som tar for seg aldringens prosesser og utfordringer, både for hvert enkelt av oss og for samfunnet.

– Du bruker blant annet begreper som den naturlige, normale og normative aldringen. Hva legger du i det?

– Aldring har et naturlig, biologisk forløp. Takket være den medisinske kampen mot sykdommer og aldringens konsekvenser kan flere av oss leve lenge som friske og aktive. Den forventede levealderen, den normale, er altså stigende. Med den normative aldringen sikter jeg til den personlige bekjempelsen av den naturlige aldringsprosessen. Å satse på en sunn livsstil gjennom ernæring og trening vet vi kan virke forebyggende. Men «anti-aldringen» går lenger enn dette. Du kan for eksempel «forynge» utseendet og dempe alderstegnene ved hjelp av kosmetiske og kirurgiske inngrep. Du kan stramme opp slapp og rynket hud. Eller du kan ta kosttilskudd som skal gi økt energi og styrke.

Tøsse mener holdningen til at aldring kan bremses eller til og med reverseres, ikke bare er av det gode. 

– En bieffekt av dette er at det endrer vår forestilling om aldring og hva som er det normale. Når behandling er mulig, er det ikke lenger normalt å ha lidelser og problemer. Eldre får bare skylde seg selv om de sier nei til anti-aldringstilbud, inngrep i livsprosessen og andre helsetilbud. Men noen ganger går tilbudene om foryngende behandling langt ut over de etiske grensene, advarer Tøsse. 

Ungt er unormalt

Sigvart Tøsse fremholder at den «vellykkede aldringen», det som de fleste av oss ser som det ønskelige og optimale, egentlig er det unormale. 

– Hva som er normalt må sees i forhold til hvor gamle vi er. Det er ikke normalt at eldre er like spreke som unge mennesker. Men vi har en tendens til å betrakte fungering som standard, skilt fra kronologisk alder. Når hørsel og syn, knær og hofter, eller evne til å ha tradisjonell sex gjennom samleie svikter, kan dette bli oppfattet som unormalt. I realiteten gjør vi da det normale til noe som vi må rette opp og endre, understreker forfatteren og filosofen. Han trekker frem hvordan minkende evne og lyst til sex hos menn og kvinner ble gjort til noe dysfunksjonelt fra 1980-årene. 

– Det ble dermed et behandlingsmessig problem som kunne løses gjennom teknologi og seksuelle hjelpemidler.

Aksept av aldringen

Ønsket om å holde seg ung lengst mulig og unngå alderdommen er ikke noe nytt. Gjennom historien har alderdom vært noe man fryktet, som om det var en sykdom. Derfor har menneskene kjempet mot aldringen og lett etter en behandling for å holde seg ung lengst mulig. 

– På 1800-tallet mente legevitenskapen at 60-årsalderen var den normale grensen for senilitet, kroppslig forfall og evnen til å overleve. I dag vil denne trusselen melde seg for alvor fra 80-årsalderen. Grensen for menneskelig levetid synes å ligge rundt 120 år. Da er maskineriet utslitt, kroppen klarer ikke lenger å reparere de skadene som har oppstått. I tillegg øker dødsrisikoen fordi immunforsvaret svekkes med alder, og det dannes for mange såkalte frie radikaler i kroppen som skader cellene våre, sier Tøsse.

– Hvor mye betyr egen oppfatning av alder og holdning til aldring for en god alderdom?

– Naturlig aldring innebærer aksept av fysisk og mental svekkelse som del av livsløpet. Du må rett og slett godta at du blir eldre, og tilpasse deg etter det. Det er ikke det samme som at du skal gi opp og resignere. Vi har lett for å se på en aktiv livsstil, som for eksempel det å reise og oppleve mye, som det ønskelige og det vi alle burde trakte etter. Men hvilken personlig innstilling vi har til vår egen alderdom er minst like viktig for hvor godt vi har det, mener Sigvart Tøsse.

– Er det noe vi alle kan lære oss?

– Mennesker takler utfordringer på ulike måter. Det ser ut til å være noen egenskaper og karaktertrekk som går igjen hos dem som lever lenge og har god helse. For eksempel planmessighet – å ha orden i sakene, å være pliktoppfyllende, utholdende og målbevisst. Ellers er det ganske godt dokumentert at å ha en positiv innstilling har en effekt på hvordan du håndterer sykdom. Det gjelder å ha en sunn holdning til din egen alderdom, å akseptere realitetene. De med negative selvoppfatninger og holdninger til aldringen har økt risiko for visse sykdommer og et kortere liv enn de som har positive. Det viser seg at de som gir slipp på kravet om å holde seg ung, er mest tilfredse i alderdommen. Og så er det viktig å huske at man kan beholde evnen til å lære langt opp i årene. Kognitiv trening er like viktig som fysisk trening, påpeker Sigvart Tøsse. 

– Kort sagt: Man kan lære seg å mestre livet også i eldre år gjennom riktig innsats.

Opplevelsen av å bli gammel

Tor Åge Bringsværd beskriver det å bli gammel i boka Mens jeg har dere her.

Han skriver i forordet: «De fleste er altfor positive når de snakker og skriver om det å bli gammel. Alderdommen skildres ofte så lyst og poetisk, at du nesten får inntrykk av at det er vår aller beste tid her i livet. Men selvfølgelig er det noe dritt å bli gammel. Det er en vandring fra den ene ydmykelsen til den andre. Jeg mener: Det er langt fra lyst og poetisk når du plutselig må innse at riktignok steg du opp i badekaret på egen hånd, men hvordan i helvete skal du greie å komme deg ut av det igjen?»

Han legger til: «Folk har i beste mening frarådet meg å skrive denne lille flisen av en bok. Vi lever i en kultur hvor det gjelder å late som, og de mener det er flaut å utlevere seg selv på denne måten.»

Psykolog og parterapeut Sissel Gran innleder sine aldringsmeditasjoner i sin bok Inni er vi alltid unge med en erindring, om da hun for noen år siden ble konfrontert med sin gamle mor, som et speilbilde i et utstillingsvindu. En høy, tynn skikkelse med et steilt ganglag og et ubekvemt uttrykk i ansiktet. Det tok flere sekunder før hun skjønte at personen var henne selv. Siden ser hun moren oftere og oftere i speilet; mimikken, det slitne ansiktet.

Hun skriver: «Det nytter ikke å gjøre motstand, det skjer automatisk. Jeg er 67 år. Alle anstrengelser for å ikke bli henne ser ut til å være forgjeves. Dersom genene mine kunne le, hadde de gjort det.»

Alderdommens positive kvaliteter

– En positiv utvikling med økt livstilfredshet.
– En omdefinering av jeget og relasjonene til andre mennesker.
– Et nytt sett å forstå de eksistensielle spørsmålene.
– Mindre selvopptatthet og mer selektive valg av sosiale og andre aktiviteter.
– Økt følelse av samhørighet med tidligere generasjoner og minsket interesse for overfladiske samvær.
– Minsket interesse for materielle ting.
– Økt behov for den gode kontemplative ensomheten.
– Ofte følelse av samhørighet med en oversanselig jord og himmel (Altet) og en omdefinering av tid, rom, liv og død.
Kilde: Tornstam: Geotranscendens. Gjengitt fra «Aldringens personlige prosjekter» av Sigvart Tøsse.