NOSTALGI: Var du en flittig bruker av sjekkheftet?
Hvor lenge siden er det du skrev ut en sjekk? Sjekk som betalingsmiddel hadde sin storhetstid på midten av 1980-tallet. Så overtok bankkortene.
En sjekk er en skriftlig anvisning til en bank om å utbetale en viss sum penger til en person. Beløpet som utbetales trekkes av utstederens bankkonto eller kassekreditt. Mottakeren leverer normalt sjekken i sin bank for godskriving av konto. Oppgjøret mellom bankene på grunn av sjekkbruk var i en periode omfattende.
På 1970-tallet ble sjekker et vanlig betalingsmiddel for vanlige forbrukere. Sjekken er knyttet til en bankkonto og innehaveren ble utstyrt med et bankkort som identitetsbevis. Et sjekkhefte har vanligvis 20–30 sjekker. Ved bruk av sjekken blir beløpet, underskrift og navn på mottaker påskrevet sjekken. Beløpet blir skrevet både med tall og i ord, for eksempel: Femhundreogførti 00/100 kroner. Navnet på brukerens kontonummer og navnet på banken er ferdigtrykket på sjekken.
Mottakeren av sjekken kan overføre sjekken til tredjeperson ved å skrive på baksiden av sjekken: «Bes godskrevet (navn på tredjeperson)» og underskrift. Man kan også skrive ut sjekker til seg selv.
En krysset sjekk, en sjekk påført to parallelle skråstreker, kan bare betales til en kunde eller til en annen bank. Og i tilfelle du lurer: Det er straffbart å utstede en sjekk som det ikke er dekning for.
Sjekkloven
For å få en enhetlig lov for hvordan sjekker skulle håndteres på tvers av landegrensene ble Genevetraktaten inngått i 1931. Tilslutningen til denne traktaten gjør at sjekker blir et lovlig verdipapir. Det medførte at Norge i 1932 innførte en egen lov om checkker (sjekkloven).
På et sjekkhefte fra Bergens Sparebank fra 1932, med 11 vekselblanketter fremdeles i behold står denne teksten: «Man anmodes om at opbevare denne bok saaledes at den ikke kan benyttes av uberettigede. Bokens indehaver overtar selv ansvaret for den skade som måtte opstaa ved misbruk av disse checks. Naar ny bok ønskes, maa samme forlanges skriftlig.»
SJEKKENS HISTORIE
– 1700-tallet Den nåværende formen for sjekk (veksler) kommer i bruk i England.
– 1770 London-bankene bruker bud som møtes til lunsj for å regne ut hvilke nettobeløp bankene må overføre seg imellom.
– 1932 Sjekkloven av 27. mai, som stort sett er lik lov om veksler av samme dato, gjør at sjekker blir et lovlig betalingsmiddel i Norge.
– 1960 Lønnsutbetaling over sjekkdisponible bankkonti blir vanlig og bruken av sjekk i Norge øker betydelig.
– 1984 I toppåret blir 101 millioner norske sjekker trukket på norske banker.
– 1985 Bankene innfører gebyrer på bruk av sjekk, og antall sjekker synker til 86 millioner transaksjoner.
– 1987 Det meste av sjekkavregningen blir gjort hos EDB-sentralen IDA (Integrert Databehandling). Dette året er antall sjekker nede i 76 millioner transaksjoner.
– 1988 Bankene får stadig større problemer med å inndrive penger som stadig flere skaffer seg ved å overtrekke lønnskontoen.
– 2015 Sjekkbruk utgjør 3,4 milliarder kroner, 1/5000 av alle banktransaksjoner (0,02 %).
– 2016 Av tre milliarder betalingstransaksjoner er litt over 50.000 betalinger med sjekk eller bankremisse.
Gebyrer
Sjekkbruken økte jevnt fra ordningen med lønnskonto ble tatt i bruk på 1960-tallet. Toppen ble nådd 1984 med 101 millioner utstedte sjekker. Deretter falt bruken kraftig som følge av at bankene innførte kunde-gebyrer på bruk av sjekker i 1985. I 1987 hadde for øvrig Aftenposten et oppslag om at bankene fikk stadig større problemer med å inndrive pengene som stadig flere skaffet seg ved å overtrekke lønnskontoen.
De fleste sparebankene fulgte den såkalte LO/NAF modellen, som innebar at sjekker over 400 kroner var gebyrfrie, mens de under ble gebyrlagt. Den andre modellen gikk ut på at kunden kunne skrive ut et visst antall gebyrfrie sjekker i måneden før gebyrene begynte å løpe. Forretningsbankene praktiserte begge modeller. Bankene måtte også betale et gebyr seg imellom på fire kroner per sjekk.
Samtidig ble tilgangen på kontakter fra minibanker og betalingsterminaler for bruk av kort vanligere.
Erstattet av kort
Sjekkheftet har først og fremst blitt erstattet av betalingskort som er langt mer effektivt både for betaler, butikker og banker. Sjekkbruken er dessuten blitt priset slik at kundene ble motivert til å velge andre alternativer. Men i en del land, blant annet Storbritannia, Frankrike og USA, er sjekk fremdeles et svært vanlig betalingsmiddel for folk flest.
Bedriftsbetaling
I 2012 var det fortsatt mulig å få tak i sjekkhefte i Norge. Utstedelse av 10 sjekker kostet da mellom 200 og 250 kroner, og skulle du innløse sjekken i en bank, kostet det 25 kroner.
I dag er det stort sett bedrifter som bruker sjekker. Størstedelen er knyttet til utlandsbetalinger. Gjennomsnittsbeløpet for en sjekk er i dag på over 35 000 kroner.
De riktig store sjekkene, i fysisk forstand, brukes i forbindelse med utdeling av eksempelvis premier og sponsormidler. Disse kan derimot ikke løses inn i banken.
Selv om bankene ønsker at kundene skal gå over til kortbetaling, mobilbank og digitale løsninger, er altså sjekk fremdeles et gyldig betalingsmiddel. Men spørsmålet er om du får butikken til å godta sjekken din.
Reisesjekker er derimot ikke sjekker i lovens forstand. En reisesjekk lyder på mindre, runde beløp i en valuta og må signeres både ved utlevering og bruk. Også her har kortbruken etter hvert overtatt.
Kilder: norges-bank.no, dinside.no
