I Norge har vi levende gravlunder
Gravlundene i Norge er ikke som gravlunder ellers i verden. De fremstår som forlokkende parker og blir oppsøkt også for hyggens skyld.
Siden det blir færre grønne steder å oppholde seg i storbyene, virker det til at noen mer enn gjerne ferdes blant gravsteinene. Dette har forskere fått bekreftet etter å ha observert og intervjuet besøkende på to urbane gravlunder i Oslo for noen år siden
– Vi registrerte 18 forskjellige aktiviteter på begge kirkegårdene på hverdagene. Mange mennesker krysset gravlunden på vei til og fra jobb. Andre gikk tur med hund, trillet små barn eller jogget eller syklet gjennom gravlunden. Men det var også mange som brukte kirkegården til rekreasjon og hvile, forteller professor Helena Nordh ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Bonusparker
Sammen med forskere fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har Nordh utforsket og beskrevet hvordan mennesker bruker utvalgte urbane kirkegårder i Oslo i studien «Gravlunder som grønne byrom». De har tatt for seg to gravlunder i hovedstaden som begge ligger i boligområder og som er omgitt av boligblokker og offentlig transport. I tillegg holder disse gravlundene gravsted for ulike religioner.
Totalt sett var det flere mennesker som besøkte Gamlebyen gravlund, sammenlignet med Østre gravlund. Mange valgte å ta turen gjennom Gamlebyen gravlund til og fra jobb fordi de syntes de er triveligere enn ute i gatene, ifølge Nordh.
– Bare fem prosent av dem som oppsøkte Gamlebyen gravlund kom faktisk hit for å besøke en grav, forteller forskeren.
Multikulturell møteplass
På Østre gravlund var aktiviteten litt annerledes. Flesteparten kom hit på morgenen. Og langt flere mennesker kom for å besøke graver. Ellers var antall besøkende mer jevnt fordelt utover dagen, noe som kan ha sammenheng med at Østre gravlund er den eneste grønne plassen i umiddelbar nærhet. Også her ble området brukt både til rekreasjon og dagligdagse aktiviteter som å gå, jogge eller sykle.
– Kirkegårdenes hovedfunksjon er selvfølgelig å betjene gravstedene der mennesker kan komme for å minnes sine kjære, sier forskeren. Men samtidig er måten vi bruker urbane kirkegårder på, i ferd med å endre seg. Forklaringer på dette kan være at vi etter hvert har fått et annet syn på død og begravelser, og at vi har blitt et flerkulturelt samfunn.
Det flerkulturelle kommer til å avspeile seg i hvordan kirkegårdene vil bli utformet fremover, tror Nordh. – Siden gravlunder skal være et inkluderende sted for alle, vil de også fungere som multikulturelle møteplasser i byen.
Stille byrom
Mange foretrekker gravlunden fremfor vanlige parker fordi de kan trekke seg tilbake fra en ellers hektisk og støyende hverdag. De flotte naturelementene og kultur- og gravminnene bidrar til å gi gravlundene en ekstra dimensjon samtidig som de innbyr til en form for respekt, både for dem som sørger men også for stedet. Dette mener forskerne er viktig å ta vare på og verne om.
– Studien viser at grønne gravlunder har et potensial som rekreasjonsrom. Men samtidig må man sørge for at økt bruk av slike steder ikke ødelegger for primærfunksjonen. Nemlig at de som kommer hit kan stimuleres til ro, ettertanke og respekt. Og da bør man i så fall legge til rette for rolige aktiviteter og designe området deretter, sier Nordh.
En forståelse av respekt
I studien «Gravlunder som grønne byrom» har forskerne undersøkt hvilke aktiviteter hovedstadens innbyggere mener er aksepterende aktiviteter på en gravlund. De aller fleste syntes det var ok med rolige aktiviteter.
– Å sitte på en benk å lese eller spise matpakken eller gå en rolig tur alene eller sammen med andre er aktiviteter som folk mener er i tråd med rolige aktiviteter, forteller Nordh, Men det var delte meninger om hundelufting. Men mange synes det var greit med hund så lenge de er i bånd. Det er også noen som ikke vil ha hunder på gravlunden i det hele tatt.
Design og bruk
Design kan være med å påvirke hvor mye innbyggerne bruker kirkegårdene mener forskerne ved NMBU.
Gravlundene kan for eksempel deles inn i ulike soner om mulig. Områder med store gressplener og færre gravplasser kan brukes mer som park med rolige aktiviteter. På steder hvor gravene står tetter kan området skjermes slik at det er gode og rolige steder å sørge.
Piknik i Køben
Danskene bruker gravlundene sine for alt de er verdt. I København oppfordrer til og med kommunen sine innbyggere til å besøke og bruke gravlundene aktivt. Assistens kirkegård, for eksempel, brukes som en park. Her samles folk til piknik. De soler seg her, går turer og omgås hverandre sosialt.
Kommunen har også en strategi på hvordan de skal utvikle byens kirkegårder for å ivareta både primære og sekundære (rekreasjon) formål. I de mindre byene i Danmark er rekreasjon på gravlundene ikke like utbredt.
