Vi har ulik tenning. Hvordan nullstiller vi?

SPØRSMÅL: Jeg leste i en utgave av VI OVER 60 om ulik tenning. Temaet er aktuelt for meg og min mann. Så fram til å kunne lese om hva som kunne gjøres, men det sto det ikke noe om. «For å snu denne spiralen må sexlivet nullstilles og startes på nytt» sluttet du svaret med.

Vi har vært gift i over 40 år, sexlivet har aldri vært det store fra min side. Jeg har likevel prøvd å henge med. Men nå har det helt sluknet, akkurat sånn som det blir beskrevet. Hvordan nullstiller man? Kan du si noe om det, så ville det vært fint.

Trude

SVAR: For å nullstille er det viktig at den med mest lyst skjønner hvordan den andre har det. Å appellere til dårlig samvittighet fungerer dårlig. Og det er viktig at den med mest lyst skjønner at press om å ha sex ikke fungerer for den som mangler lyst. Den viktigste for- utsetningen for å nullstille er det motsatte; mangel av press. 

En partner med bedende hundeøyne er heller ingen god start på nullstilling. Det forrykker balansen i parforholdet, og for- sterker din innstilling om at sex er noe du har for at han trenger det. Ikke fordi du selv ønsker det. En annen del av nullstillingen er å slutte å tenke på sex som et problem. Min erfaring er at ingen får lyst på et problem.

For å nullstille er den beste oppskriften å bli enige om ikke å ha sex på en stund. Ta en pause, men oppretthold den gode kjæreste- følelsen med mange kjærtegn, latter og kvalitetstid sammen. Dermed stopper du en assosiasjon om at kjærtegn er et signal om forventning om sex. En slik underliggende avtale om sexstopp motvirker din følelse av at sex er noe du presses til. Pausen gjør også at du slapper mer av i situasjoner du før ville tenkt gir forventning om sex.

Min erfaring er at det som starter lyst og tenning for en som går på lavbluss, er nettopp de forsiktige kjærtegnene. Her synder mange med mye lyst når de raskt blir for direkte og krevende. For par med ulik lyst nytter det ikke når den med mye tenning starter med å kna bryster for i sekundet etter føre en krevende hånd rett mot kjønnsorganet. Jeg har utallige ganger hørt fra klienter at en slik fremgangsmåte fungerer motsatt av hva som var intensjonen.

Det som fungerer best, er å appellere til den emosjonelle nærheten som går over i det sensuelle. Først en god samtale eller aktivitet som gjør at fellesskapsfølelsen er der. Det gir også en følelse av trygghet, tilhørighet, respekt og mental tilkobling. Deretter flørt og en fysisk tilnærming med stryking over hud. Forsiktige kyss, ikke bare på munnen, men kanskje også i halsgropa, i nakken på brystet, hendene og ryggen. De ufarlige stedene på kroppen. 

For den med minst lyst må det også være en mulighet til å stoppe aktiviteten om det kjennes som press, og prestasjonsangsten og de overveldende følelsene kommer om at nå skal, bør og må det ende med samleie. Men ikke stopp brått. Finn heller en aktivitet som er trygg og fjerner pressfølelsen. Og fortsatt opprettholdes samleiestoppen.

Ligg i skje, mage mot rygg. Gå tilbake til stryking over hud. Slikt gir anledning til å opparbeide oksytocinnivået. Oksytocin kalles også for kjærlighetshormonet. Dette hormonet som gjør at vi slapper av og kjenner godtankene strømme på, kan ikke presses fram.

Den som mangler lyst trenger ofte at kjærtegnene kommer i riktig rekkefølge, og at de blir gradvis og mer intime. Begge må være enige når samleiestoppen skal oppheves. At menn og kvinner har ulikt tempo for å tenne er den største trusselen mot kvinners lyst. Menn, som generelt tenner raskere, må lære seg å være tålmodige, og lokke fram lyst hos henne og legge sine egne behov på vent mens lysten hennes lokkes fram. Min erfaring er at menn får mye igjen for å ta hensyn til at hun har mindre lyst. Bekreftelsen det gir er også med på å forsterke parforholdet, samholdet og kjærligheten. Bruk tid og prioriter prosessen. Det gir grunnlag for gode følelser.