Mat som medisin: Sitrusfrukter er syrlig og sunt

Frukten har en meget syrlig smak og finnes i flere varianter. Sitronen har mange nyttige medisinske egenskaper og er blitt brukt som medisin i årtusener. De gamle grekerne brukte frukten mot slangebitt. 

Fremdeles brukes saften eller den eteriske oljen fra skallet mot mange helseplager både innvortes og utvortes. Sitron er naturlig desinfiserende og antiseptisk med febersenkende, betennelseshemmende og kløestillende egenskaper.

Sitronen virker også appetittstimulerende og reduserer forekomsten av kreftfremkallende stoffer. Ikke minst inneholder sitronen en rekke mineraler og vitaminer, spesielt høyt er innholdet av vitamin C. Dette vannløselige vitaminet kalles også for askorbinsyre, og er helt nødvendig for at sår skal gro, for vedlikehold av binde- og støttevev i kroppen, nedbrytning av kolesterol, og opptak av jern fra tarmen. Vitamin C er også viktig for immunforsvaret, og er en viktig antioksidant.

I tillegg inneholder den rikelig med flavonoider, en gruppe antioksidanter som blant annet forsterker virkningen av C-vitamin. Enkelte flavonoider har vist seg å kunne senke både blodtrykk og kolesterol.

Frukten egner seg godt til matlagning og drikke. Det utvinnes sitronsyre fra frukten, og skallet inneholder blant annet eteriske oljer.

Syrlig handelsvare

Sitrusfrukten har vært en eksklusiv handelsvare opp gjennom tidene. Buddhistene regner sitronen som en av tre velsignede frukter, og da Pompeii ble gravd frem dukket det blant annet opp veggmalerier av sitroner. Det ser likevel ut til at sitronen ble mer eller mindre borte i Europa etter Romerrikets fall, men araberne brakte den tilbake til Sør-Italia noen århundrer senere. På 1400-tallet begynte man så smått å dyrke sitroner i Europa, og Christofer Columbus hadde blant annet med seg sitronen til Det amerikanske kontinent. På 1700-tallet var sitronen blitt uunnværlig i den populære punsjen. Dog har sitrusfrukter vært en sesongbetont luksusvare i Norge helt frem til etterkrigstiden. I dag kan vi imidlertid fråtse i sitroner året rundt og fruktens bruksområde er nærmest uendelig. 

Fruktelig godt

Sitronen er et soleklart følge til mange sjømatretter, i vinterens varmende teer og i sommerens kjølende limonade. Frys gjerne ned isbiter med en kvart sitronskive, så får du fargerike isbiter til store mugger vann eller andre sommerdrikker. På denne årstiden kan en te av ingefær, sitron/lime og honning lindre en sår hals og kanskje bremse en begynnende forkjølelse.

Sitronsaft hindrer også oksidering og misfarging av oppkuttet frukt som epler, pærer, avokado og lignende. Tilsetter du litt sitronsaft i vannet når du koker grønnsaker, holder fargene seg friskere. Skal du bruke sitronskallet er det lurt å velge økologisk frukt.

Har du vært i Italia og forelsket deg i landets berømte sitronlikør, kan du prøve deg på hjemmelaget limoncello. Det er ingen sak å lage den, men likøren trenger å stå noen uker før du kan nyte den.

Dekker dagsbehovet for C-vitamin

Selv om mange barn går gjennom en fase der de synes det er godt å suge på en sitronskive, er det de færreste av oss som spiser hele sitroner. Den beste måten å dekke det daglige behovet for vitamin C er derfor å spise en appelsin om dagen. 

Appelsinen stammer opprinnelig fra Kina, navnet betyr «kinesisk eple». Frukten plukkes ofte før de blir modne, noe som gjør dem mer syrlige og mindre aromatiske. Appelsinene i norske butikker kommer oftest fra Nord-Afrika, Spania og Israel, men Brasil er verdens største produsent av appelsiner. Toppsesongen er fra desember til rundt påsketider.

I tillegg til å være rik på vitamin C, inneholder en appelsin mer enn 60 forskjellige flavonoider. Derfor kan det være sunnere å spise en appelsin enn å ta vitamin C gjennom kosttilskudd. Appelsin i naturlig form gjør også at du får i deg fiber og litt av det hvite kjøttet av appelsinen som også er gunstig for fordøyelsen.

Spiser du lite frukt, vil du få dekket behovet for C-vitamin ved å drikke et glass appelsinjuice. Du får også i deg folat, vitamin B1, og andre vitaminer.