Hjertebank du må passe på

Hvilepuls er antall hjerteslag i minuttet mens du sitter eller ligger helt i ro. Ifølge helse-norge.no er en puls mellom 60 og 80 slag normalt for voksne. For godt trente voksne kan hvilepulsen ligge mellom 40 og 60 slag i minuttet.

Hva påvirker pulsen?

Det er mange faktorer som kan innvirke på hvor raskt hjertet pumper:

– Alder. Med årene går pulsfrekvensen ned.

– Fysisk form og aktivitetsnivå. Jo sprekere du er, desto lavere er pulsen.

– Røyking. Nikotin øker pulsen og blodtrykket.

– Lufttemperatur. Kulde får pulsen til å øke fordi hjertet bruker mer oksygen.

– Kroppsposisjon. Om du sitter, ligger eller står, vil påvirke pulsen,

– Følelsesmessige påvirkninger. Utskillelse av adrenalin øker pulsen.

– Kroppsstørrelse. Fedme kan øke pulsen.

– Medisiner. For eksempel kan betablokkere senke pulsen, mens medisiner for noen stoffskiftesykdommer kan øke pulsen.

Hjertefrekvensen er lav om natten og høy om dagen, høyest ved fysisk aktivitet. 

Måle puls

Du kan selv måle pulsen din, de fleste får det til etter litt trening. Det er lettest å måle på innsiden av håndleddet med to fingre plassert langt ut mot tommelsiden, på halsen med fingrene på den ene siden av luftrøret, under kjevebenet, eller på innsiden av albuen.

Sitt i en god hvileposisjon. Hvis du nettopp har gått eller vært aktiv må du vente en stund før du måler. Samle pekefinger og langfinger og bruk begge de to fingrene for å kjenne etter puls. Det kan hende du må flytte fingrene flere ganger, og prøve ulik grad av trykk før du finner pulsen. Ha en stoppeklokke eller klokke med sekundviser tilgjengelig. Mest nøyaktig måling får du ved å telle i et helt minutt, men du kan også måle i 30 sekunder og gange antall pulsslag med to, eventuelt 20 sekunder ganger tre.

Helsepersonell som er godt trent i å måle puls, kan også få mer informasjon enn slag per minutt, som å kjenne om pulsen er rytmisk, og om «slagene» er bløte eller harde.

Makspuls

Makspulsen er det høyeste antall slag hjertet ditt klarer å slå i løpet av ett minutt. Makspulsen er stabil og synkende med alder, og er ikke mulig å endre. Den vanligste metoden for å finne ut makspuls er aldersberegning, men denne metoden er ikke helt nøyaktig. NTNU sin beregning av makspuls viser at en 60-åring har makspuls på 173 slag, en 70- åring på 166 slag og en 80-åring på 160 slag.

– Laveste normale hjertefrekvens hos voksne mennesker varierer svært mye. Et individs maksimale hjertefrekvens er en iboende og ikke trenbar egenskap. Den faller gradvis med alderen, sier Jan Pål Loennechen, overlege i kardiologi ved St. Olavs hospital. Han legger til at om man skal bruke hjertefrekvens som mål for aktivitetsnivå ved trening, bør man kjenne sin egen maksimale hjertefrekvens eller «makspuls».

Sykdom kan påvirke pulsen

Hvis hvilepulsen din er under 60 slag per minutt, kan det være fordi du er godt trent og hjertemuskelen kan effektivt pumpe mye blod per slag. Men for utrente kan lav puls være et tegn på at hjertet ikke fungerer slik det skal. Akkurat som høy puls er lav puls et problem med en forstyrrelse av den normale elektriske aktiviteten som styrer hjerteslagene dine.

Opplever du at hvilepulsen din forandrer seg vesentlig, enten at den blir vesentlig høyere (100 slag i minuttet) eller lavere (under 60 slag i minuttet) bør du oppsøke lege. 

– Veldig høy eller veldig lav hvilepuls kan være et tegn på sykdom. Det kan også komme av for eksempel en vanlig forkjølelse. Endring i puls er vanlig blant dem som har høyt eller lavt stoffskifte, har Håvard Dalen, kardiolog ved sykehuset i Levanger og St Olavs hospital, og forsker ved NTNU.

Sykdommer som kan påvirke pulsen er hjerte- og karsykdommer, høyt kolesterol, diabetes og stoffskifte.

Uregelmessig puls

Hjerterytmeforstyrrelser, også kalt arytmier, oppstår når de elektriske impulsene i hjertet ikke fungerer slik de skal, slik at hjertet slår for fort, for sakte eller uregelmessig.

Det kan oppleves som at hjertet hopper over et slag, som hjertebank eller «harehjerte», eller at hjertet rett og slett slår for sakte. Andre arytmier er det ikke sikkert at du legger merke til i det hele tatt selv.

– Det er forskjellige varianter av hjerte-   rytmeforstyrrelser, og de fleste er godartede, men det kan oppleves som ubehagelig, forklarer kardiologen.

Pulsklokker kan vise feil

Noen bruker pulsklokker og aktivitetsarmbånd for å følge med på pulsen sin, men ifølge Loennechen er det stor forskjell i kvalitet på registreringen. Stort sett er kvaliteten god nok til å måle treningsintensitet, men ikke til å påvise hjerterytmeforstyrrelser. 

– Støy og dårlig kontakt er en vanlig årsak til variasjon. Dersom du systematisk ser høy hjertefrekvens samtidig som du opplever unaturlig hjertebank og ubehag, bør du snakke med legen om det, sier Loennechen.