Lykken ligger i genene
Var foreldrene dine blide og positive? Da er sjansen stor for at du også har lett for å smile. En norsk studie viser at cirka 30 prosent av lykkefølelsen vår ligger i genene.
De fleste kjenner noen som alltid er optimistiske og fornøyde. De som alltid har et smil på lur, og ser positivt på det meste. Andre har en tendens til å slepe med seg tunge bører med bekymringer, og fokuserer litt for mye på det negative og alt det de ikke har eller får.
ARV OG MILJØ PÅVIRKER
Ja, det kan virke som om noen er tilsynelatende mer lykkelige enn andre, og de har en større evne til å tenke positivt. Og en norsk studie viser at det kan skyldes genene våre.
Studien ble gjennomført ved Universitetet i Oslo, og viser at hvor fornøyde vi er med livet kan arves, skriver forskning.no.
Noe av utgangspunktet for forskningen var at de fleste av oss ønsker et langt og godt liv.
– I forskningen har vi blant annet sett på hvordan genetiske og miljømessige faktorer bidrar til livstilfredshet. Vi har undersøkt hvilken rolle personligheten vår spiller, forklarer Espen Røysamb, som er professor og fagavdelingsleder ved psykologisk institutt, UiO. Han er også forfatter av boken «Bli lykkeligere».
Studien viser at genetiske faktorer forklarer cirka 30 prosent av forskjellene, altså arvelighet, mens miljøfaktorer forklarer cirka 70 prosent av variasjonen.
– Videre fant vi at spesielt to personlighetstrekk, ekstraversjon og nevrotisisme, spilte en rolle for hvor fornøyde folk var med livet, sier Røysamb.
LYKKETYVER
De trekkene som var mest utslagsgivende for tilfredsheten var tendens til aktivitet, positive emosjoner, angst og depresjon. De to første bido til mer lykkefølelse mens de to siste var lykketyver.
– Det var interessant at nettopp disse fire fasettene framsto som sentrale, og at andre fasetter som sosiabilitet, varme, tillit, fiendtlighet, planmessighet og sårbarhet ikke hadde selvstendige bidrag, hverken positivt eller negativt, sier han.
Det viste seg videre at mesteparten av arveligheten for livstilfredshet, cirka to tredeler, skyldes personlighetsgener. Litt forenklet kan vi derfor si at livstilfredshet kan forklares av 20 prosent personlighetsgener, 10 prosent annen genetikk, og 70 prosent miljøfaktorer.
– Det er ikke overraskende at det er mange faktorer som påvirker lykkefølelse og hvordan vi har det med oss selv. Personlighet og arv er noen bestanddeler i et større og svært komplekst bilde, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
HVA ER LYKKE?
– Det gode liv er opp til hver av oss å definere, men samtidig har forskning funnet en del fellesnevnere for hva folk opplever som viktig. Dette inkluderer en grunnfølelse av å være fornøyd, små glimt av lykke, mening og mestringsopplevelser, positive følelser, gode relasjoner og muligheter for vekst og til å bruke sitt potensial, forteller Røysamb.
Selv om vi ikke ønsker oss store doser negative følelser, kan mange oppleve mening og viktige kontraster ved at livet ikke bare er en dans på roser.
– En oppsummering av hvor godt livet oppleves, kan vi måle gjennom vår vurdering av egen livstilfredshet. Her viser det seg at Norge scorer helt i verdenstoppen. I gjennomsnitt er vi mer fornøyde med livet enn de fleste, og scorer rundt 7,5 på en 0–10 skala hvor null er et verst tenkelig liv, og ti er et optimalt liv for en selv, sier han.
VI ER ROBUSTE
Men selv om vi i gjennomsnitt scorer høyt på livstilfredshet, er det også store forskjeller blant oss. Noen er svært fornøyd med livet og andre er mindre fornøyd.
– De fleste vil oppleve perioder som er vanskelige og krevende, og hvor bekymring, tristhet og engstelse kanskje er mer framtredende enn lykke og tilfredshet. Det viser seg også at vi ofte kommer oss på beina igjen etter negative hendelser og krevende livssituasjoner, vi er tilpasningsdyktige og robuste, sier han.
TA GREP SELV
Det er fort gjort å tenke at hvis du genetisk sett er betinget til å være ulykkelig og personlighetstrekkene dine generelt er negative, så er det ingenting å gjøre med saken. Det stemmer heldigvis ikke.
- Knytt bånd. Utvikle gode relasjoner, vis takknemlighet, våg å knytte deg til andre.
- Vær oppmerksom. Legg merke til de små tingene, lær deg mindfulness eller meditasjon, stopp opp i en travel hverdag og vær til stede i øyeblikket.
- Vær aktiv. Fysisk aktivitet er viktig, sosialt eller alene. Gjør noe nytt, eller fortsett med noe du får energi av.
- Fortsett å lære. Vær nysgjerrig, utforsk verden og lær noe nytt.
- Gi. Det kan ligge mye glede å gi til andre, og i tillegg kan det være smittsomt.
Kilde: Rådet for psykisk helse. På Frisklivsentraler rundt i landet kan du ta kurset «Hverdagsglede».
