Anita gikk på fastediett og droppet medisinene

Anita Slaastad Hanestad skritter over tunet og går med raske skritt mot hønsehuset på Hanestad ranch. På jordet nedenfor går tre lamaer, som Anita og mannen Svein holder mest for hyggens skyld. Paret, som traff hverandre i voksen alder, har også sauer og kuer. Det er vårlig idyll på småbruket som ligger ved innsjøen Nugguren ved Kongsvinger. Anita flyttet dit i 2005, og stortrives med gårdslivet. Den eneste ulempen er alle helseproblemene hun sliter med, og som har gjort at hun til slutt måtte gi opp jobben som ergoterapeut.

– Det var tungt å slutte å jobbe på sykehuset, men kroppen maktet det ikke. Da jeg prøvde igjen fikk jeg stressreaksjoner, forteller Anita. 

I stedet har hun og ektemannen vært besøkshjem for barn i barnevernet. De har også vært fosterforeldre, og nå tar de imot skoleelever med ekstra utfordringer et par ganger i uken.

HØYT BLODTRYKK

– Dårlige gener, sier Anita om årsaken til sin dårlige helse. Teoretisk sett har blodtrykket hennes vært så høyt at hjertet kunne ha stanset. I tillegg har hun hatt høyt kolesterol og ryggvondt. I en periode gikk hun også på antidepressiver.

– Jeg har vært en storforbruker av medisiner, og jeg fikk stadig mer, forteller Anita.

Etter hvert som årene gikk ble hun mer bevisst på at hun selv måtte ta mer ansvar for helsen sin. Vendepunktet kom i 2016. Da var hun 87 kilo. 

– Den gangen hadde jeg gitt blaffen i det meste. Men da størrelse 46 ikke lenger passet, måtte jeg ta grep. Jeg ville ikke se ut sånn! Jeg trivdes ikke.

I unge år var hun ikke overvektig, nå hadde kiloene sneket seg på. Litt for mye, og litt for raskt. 

– Så begynte jeg å få enda flere diagnoser. Jeg fikk høy urinsyre og hadde elleve podagraanfall bare i løpet av ett år. Dessuten verket ryggen mer og mer, jeg hadde mye magevondt med diaré og jeg sto i fare for å få diabetes type 2.

NY START

I 2018 fikk hun en sum penger av foreldrene sine til jul som gjorde at hun kunne ta tak i situasjonen. Hun oppsøkte den private Balderklinikken i Oslo. Der gikk de grundig til verks og tok masse prøver. Også om matintoleranse. Hun hadde sin første konsultasjon på klinikken i april 2019. Den sommeren gikk med til å teste ut alt, og kiloene raste av.

– Jeg hadde mye av det farlige fettet, altså det som ligger rundt de indre organer, sier Anita.

Men så kom koronapandemien. Da ble det bråstopp. Anita prøvde å følge opp det hun hadde lært på klinikken, men det klarte hun ikke.

– I fjor vår levde jeg «herrens glade dager» igjen med mye usunn mat. Jeg veide 75 kilo og resultatet var at blodtrykket mitt igjen var skyhøyt. Det var også kolesterolet, triglyseridet og blodsukkeret.

Legen som målte blodtrykket hennes, ble sterkt bekymret og doblet medisininntaket. For Anita resulterte det i et anfall av kraftig hodepine, tåkesyn og hjertebank. Hun var sliten og uopplagt. 

PÅ DIETT

Igjen tok Anita grep på egen hånd med ny runde ved Balderklinikken. Nå ble hun introduserte for en fasteimiterende diett. Anita går ut på kjøkkenet og tar fram en kjele. Hun kutter opp gulrøtter, og en søtpotet. Suppen er blitt en av favorittene, og en rett hun også vil servere utenom fasteperiodene. 

– Da jeg hadde min første femdagers fasterunde, målte jeg blodsukkeret mitt hver morgen. Aldri før hadde det vært så lavt. Kolesterolet mitt var også så lavt som det aldri noensinne hadde vært, og på alle prøver var verdiene mine på et helt annet nivå enn tidligere, smiler hun. Fastedagene er selvsagt en prøvelse, men alt i alt gikk det greit.

– Jeg hadde ikke hodepine, men var litt slapp.

Ektemannen Svein nikker. Han har i solidaritet med Anita også gått på den samme dietten.

– Vi har savnet kveldskosen. Det var litt stusslig ikke å ha noe å spise da. Men nå har vi funnet ut at vi kan spare litt av maten i dietten til kvelden. 

Anita er stolt av at de har gjennomført. Både mestringsfølelsen og de fine blodprøvene har vært en positiv effekt av femdagersfasten. 

– I tillegg har jeg følt meg veldig sunn. Det har vært en «søppeltømming». Og når jeg sier til kroppen min at i dag er det lite mat å få føles det helt greit. Dessuten er det jo fint å gå ned i vekt.

Hun er 67 kilo nå, og var 65 i dagene etter fasten.

HELSEGEVINST

– Jeg har lyst til å se om det går an å bli kvitt mer av fettet rundt magen. Da bør jeg være i underkant av 60 kilo. Denne dietten gir store helsegevinster og er både bedre og mye billigere enn piller. Vi spiser jo bare vanlig mat som finnes i vanlige dagligvarebutikker. For meg handler dette om å investere i egen helse. Skal jeg få det bedre må jeg gjøre en innsats selv. Det har jeg i hvert fall skjønt.

Anita er sikker på at det er mulig å gjennomføre en slik fastekur fire ganger i året. Hun mener bestemt at en slik diett har noe for seg.

Lite forskning på faste

Det foreligger ingen vitenskapelige bevis for at fastedietter er bedre for helsen enn andre kostholdsråd på sikt. Professor ved Universitetet i Oslo og senterleder for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset Vestfold, Jøran Hjelmesæth er opptatt av hvilke vitenskapelige grunnlag fasteimiterende diett baserer sin behandling på. 

– Periodisk faste inkluderer mange varianter, og det forskes mye på det. Men det er mangel på gode randomiserte studier generelt, og langtidsstudier på minst ett år spesielt. Derfor vet vi ikke om faste har noen betydning for helsen. Noen korttidsstudier og dyreforsøk tyder likevel på at periodevis faste kan være positivt for blodtrykk, blodsukker og fettstoffer i blodet. I tillegg kan faste påvirke vekten. Men det finnes ingen svar på om faste er bra for personer med diabetes, betennelser i kroppen, høyt blodtrykk og kolesterol, sier Hjelmesæth.

Hjelmesæth svarer derimot bestemt nei når det gjelder spørsmålet om faste kan reparere kroppen og bremse aldring. Og han er klar på at ulike fastedietter ikke passer for alle.

– Gamle, syke og barn bør unngå å faste, avslutter Hjelmesæth.