Atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag og hjertesvikt

Atrieflimmer er relativt vanlig, særlig hos eldre. Noen får det behandlet og blir friske, noen får flere anfall med atrieflimmer og noen må leve med det kronisk. 

Hva skjer i kroppen?

Atriet er hjertets forkammer og flimmer betyr at det slår raskere enn normalt og uregelmessig. Altså betyr atrieflimmer at hjertets forkamre slår raskere enn normalt og uregelmessig. 

Den normale rytmen kalles sinusrytme og starter opp i den såkalte sinusknuten i høyre forkammer av hjertet. Ved atrieflimmer blir denne rytmen «overstyrt» av andre rytmer.

Hovedkamrene (ventriklene) slår ikke like raskt som forkamrene ved atrieflimmer, men uregelmessigheten ledes videre til hovedkamrene og gir derfor uregelmessig puls.

Pulsen du kjenner, for eksempel på innsiden av håndleddet, er trykkbølgen som forflytter seg i pulsårene når hjertets venstre hovedkammer pumper blodet ut i hovedpulsåren. 

Sammentrekning av forkamrene kjennes ikke som pulsslag.

Er atrieflimmer farlig?

Hjertet slår aller best og mest effektivt når alle delene av hjertet gjør som de skal. Derfor kan en hjertesvikt oppstå eller forverres av atrieflimmer. Da er det hensiktsmessig å gjøre noe med atrieflimmeret.

Det er også sånn at når forkamrene står slik og «skjelver», det vil si slår med en frekvens på 350–600 slag per minutt, økes risikoen for at det dannes levret blod inne i forkamrene. Hvis biter av en slik trombe – blodpropp – løsner og går ned i venstre hovedkammer, pumpes blodproppen ut i hovedpulsåren. Fra hovedpulsåren går det blodårer opp til hjernen, slik at blodproppen kan gå opp via disse blodårene og opp til blodårene i hjernen. Derfor øker atrieflimmer risikoen for hjerneslag. 

Rundt en tredjedel av blodpropper i hjernen kommer fra hjertet.

Omfang

Omtrent ti prosent av befolkningen over 80 år opplever hjerteflimmer, men tilstanden er ganske sjelden før 50-års alder. De som har kronisk atrieflimmer har ofte sykdom fra før, slik som hjertesykdom, KOLS, eller forhøyet stoffskifte. 

Man kan få «anfall» med atrieflimmer, men ha normal hjerterytme mellom eller ha atrieflimmer vedvarende. De som får anfall av og til er ofte hjertefriske fra før.

Symptomer

Symptomene er noe varierende etter om atrieflimmeret kommer i anfall eller er kronisk.

Anfall med atrieflimmer: Hjertebank, rask og uregelmessig hjerterytme, tungpust, smerter i brystet og svimmelhet. 

Når hjertet slår på denne måten jobber det ikke like effektivt med å pumpe blodet videre. På grunn av den raske frekvensen i forkamrene, som gjør at også hovedkamrene slår for raskt (selv om de ikke slår like raskt som forkammeret) pumpes ikke blodet godt nok videre. Dessuten fungerer ikke forkamrene slik de skal heller med atrieflimmer. Plagene forverres ved anstrengelse. Man kan også besvime, selv om dette er ganske sjelden. Noen hjertesykdommer kan gjøre at hjertet tåler svært dårlig atrieflimmer.

Kronisk atrieflimmer: Ved kronisk atrieflimmer, kan man ha lite symptomer i hvile. Ofte kommer plagene med tungpust og slitenhet ved anstrengelse. 

Opplevelsen av hjertebank kan være helt fraværende. Kanskje er det følelsen av at man er mer tungpustet når man går opp en bakke enn det man var for noen måneder siden som gjør at man tar kontakt med lege og på den måten oppdager atrieflimmeret. Eller det skjer ved en rutinekontroll.

Oppsøk lege

Hvis du tror at du kan ha atrieflimmer bør du gå til lege. 

Er atrieflimmeret nyoppstått og du kan gjøre rede for når det oppsto, kan behandlingen starte raskt. 

Selv om du er usikker på hvor lenge du har hatt plagene, er det viktig å oppsøke lege, slik at legen kan vurdere behandling og om eventuell om risiko for komplikasjoner, slik som hjerneslag, kan reduseres.

Brystsmerter og tungpust kan også skyldes en rekke andre tilstander, blant annet hjerteinfarkt. Derfor er det viktig å ta kontakt med legen.