Å leve med varige vondter

Evnen til å kunne kjenne smerte er en viktig beskyttelsesmekanisme. En plutselig smerte gjør at vi trekker hånden vekk fra en varm kokeplate eller skifter stilling når vi overbelaster ledd eller muskulatur. Men hva som er smertefullt, og hvor intens smerten oppleves, varierer fra mye person til person.

– Hvor utsatt vi er for å kjenne smerte er forskjellig, bekrefter overlege Audun Aas.

En og samme hendelse kan fremkalle sterk smerte hos en person, mens en annen ikke føler smerte i det hele tatt.

– Smertesansen er en nødvendig hjelper, som tidlig i livet lærer oss å unngå skader. Utfordringen er at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom skadeomfang og smertenivå. Spesielt gjelder dette langvarige smertetilstander og nervesmerte. Ved slike tilstander er problemet ofte en svikt i den normale evnen til å undertrykke smertesignaler, forklarer Aas.

Reell smerte

Audun Aas er spesialist i anestesiologi. Som lege er han opptatt av å lindre smerte, og han har en klar oppfatning av at mange med langvarige smertetilstander selv kan gjøre mye selv for å få det bedre. Det har blant annet resultert i «Smerteboken. Fra vondt til bedre», som gir en grundig innføring i hva smerte egentlig er og hvordan du selv kan lære å takle smerte.

Fakta om smerter

– Akutt smerte: Nyoppstått smerte som kan vare opptil tre måneder. Akuttsmerte er kroppens alarmsystem, som sier ifra hvis noe er galt eller at en skade har oppstått. Sterke akutte smerter etter skader/operasjoner kan ha negative fysiologiske og psykologiske effekter. Riktig behandling er avgjørende for å lindre lidelse og redusere negative virkninger på viktige kroppsfunksjoner.
– Langvarig smerte: Vedvarende eller stadig tilbakevendende smerter med varighet på tre måneder eller mer. Rundt 3 av 10 voksne oppgir å ha langvarige smerter.
– To hovedtyper smerter: Nosiseptiv eller inflammatorisk smerte er smerte som skyldes skade eller sykdom i vev, eksempelvis betennelsesreaksjoner i muskulatur, artrose eller leddgikt. Nevropatisk smerte skyldes sykdom eller skade i nervesystemet, som følge av for eksempel fysiske traumer, kirurgi og amputasjon, diabetes eller hjerneslag.

Utgangspunktet hans som lege er at all smerte er virkelig.

– Når pasienter forteller at de har vondt, så er det ikke innbilning eller noe de dikter opp.

På 1970-tallet var det en vanlig oppfatning at all smerte måtte ha en konkret og påviselig årsak. Som medisinstudent i 1976 overhørte Aas en lege si til en pasient: «De har nok ikke så vondt som De tror, skal De se.»

– Slik er det heldigvis ikke i dag. Riktignok er smerte en opplevelse som bare eksisterer i hjernen, men ny kunnskap om smertefølsomhet og smerteterskel sier oss at en kan ha sterke smerter uten en «konkret» årsak i klassisk forstand, og at det til og med er helt vanlig. Forskningen avdekker nå bit for bit hvordan dette kan skje. Et viktig poeng er at slike smertetilstander ikke må avfeies som «bare psykiske» – en grov forenkling uten grunnlag i forskningen, sier Aas og legger til:

– Men misforstå meg rett: Psykologiske forhold er viktig nok, ikke minst når det gjelder hvordan vi mestrer en smertetilstand. Vi kan bli deprimerte – en tilstand som vil vanskeliggjøre smertebehandling, og som må behandles særskilt. Vi kan komme til å gi smertene mer oppmerksomhet enn de fortjener og dermed øke smerteintensiteten. Vi kan miste håpet og tro at alt bare vil bli verre, såkalt verstefallstenkning – som i seg selv kan bidra til at vi får det dårligere. Og vi kan bli redde for å bruke kroppen, mens inaktivitet er det vi aller minst trenger. Alt dette går det an å få hjelp med, for den som er motivert for egeninnsats. Uansett hva smertene skyldes, er det smart av smertepasienter å ta sin psykiske helse på alvor.

Flere kvinner enn menn

Ifølge Folkehelseinstituttet oppgir tre av ti voksne at de har langvarig smerte. Dette er enten smerte som er til stede hele tiden eller som ofte vender tilbake.

Kvinner har hyppigere, sterkere, mer ut-bredte og mer langvarige smerter enn menn. Bare noen få tilstander, som smerte etter helvetesild og noen typer ryggvondt, rammer menn oftere enn kvinner. Ulikhetene reduseres gradvis etter kvinnens overgangsalder. Fra 75 års alderen er kjønnsforskjellene så godt som borte.

– Det er viktig å huske på at livsstil og levemiljø, søvn, stress og mestring kan ha stor betydning for smerteintensiteten, sier Aas. Men den viktigste enkeltfaktoren når det gjelder forskjeller i smertefølsomhet, er genetikken, altså hvilke arveegenskaper vi fikk med oss fra far og mor. Genetiske forhold er også med på å forklare hvorfor en pasient trenger tre ganger så mye smertestillende som en annen.

Leve med kroniske smerter

Noen ganger går ikke smerten over og er vanskelig å lindre med smertestillende medikamenter.

– En langvarig smerte starter gjerne med en sykdom, et inngrep, en skade eller en annen belastning. Ikke sjelden har det vært en periode med langvarig og intenst stress i forkant.

– Hvordan er det mulig å leve med kroniske smerter?

– God behandling betyr også å hjelpe pasienten med å endre livsstil. Mer fysisk aktivitet, gå ned i vekt, slutte å røyke. Det er nesten alltid mulig å få til noe, selv om det kan være utfordrende for den som allerede har nok å slite med. Medikamenter virker ikke så godt som vi skulle ønske ved langvarig smerte, men de kan være til en viss hjelp. Det gjelder å bruke medisiner med vett, og mye av jobben min går ut på å gi balanserte råd om dette.

Vanlig hos eldre

Harald Breivik, overlege ved avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus og professor emeritus ved Universitetet i Oslo påpeker i en bloggartikkel at «Verste-fall-tenkning» er en nesten normal reaksjon når eldre opplever smerter som varer og varer:

De ser for seg en tilværelse i rullestol og på pleiehjem. De kommer inn i vonde sirkler og taper gnist og livsmot. De gir opp, orker ikke å gjøre fysisk aktivitet/trening, og de blir vanskelig å hjelpe/rehabilitere tilbake til et normalt aktivitets- og livsmønster med god livskvalitet.

Antall personer som sliter med smerter, både akutte og mer kroniske, øker med stigende alder.

I artikkelen trekker Breivik frem at mange eldre vil leve lenge med smerter som kan være vanskelig å behandle. Omtrent halvparten av kvinnene i alderen 65–70 år har langvarige smerter. Blant kvinner på sykehjem ligger tallet på hele 80 prosent.

Det han kaller «smertetsunamien» blant eldre, skyldes blant annet at aldersgruppen over blir mindre fysisk aktive med alderen. Det er godt dokumentert at jevnlig fysisk aktivitet forebygger smerteplager og kan holde smerter ved blant annet artrose i sjakk.

Breivik forklarer dette med at mindre aktivitet ofte fører til vektøkning, og overvekt er en kjent risikofaktor for langvarige smerter, blant annet fordi belastningen på vektbærende ledd som knær blir større. En annen risikofaktor for å utvikle langvarige smerter er søvnforstyrrelser.

«Sover du dårligere, vil smertene oppleves som verre enn om du er uthvilt. Det å måtte sove med smerter er et mareritt, er et utsagn som vi ofte hører fra eldre som har smerter og søvnproblemer», skriver Breivik.

Depresjon kan også forsterke intensiteten og varigheten av smerter, både fordi depresjonen kan føre til at personen blir mindre fysisk aktiv og at tankemønsteret lett blir negativt – de blir vanskelig å hjelpe tilbake til et normalt aktivitets- og livsmønster med god livskvalitet.

Vanskelig å behandle

Generelt vil mange vanlige lidelser hos eldre, som ulike typer og grader av hjertesykdom, lungesykdommer og nyresvikt, forsterke risikoen for å utvikle langvarige smerte.

Ved akutte og kortvarige smerter, er reseptfrie medikamenter som paracetamol førstevalget. Såkalte NSAIDs som ibuprofen (for eksempel Ibux) gir større risiko for alvorlige bivirkninger som blødende magesår, hjerteinfarkt og slag. Sterkere smertestillende som opioider gir oftere plagsomme bivirkninger som forstoppelse. Opioider øker også risikoen for fallulykker.

Kilder: Audun Aas: Smerteboken. Fra vondt til bedre. Harald Breivik: Smerte hos eldre er vanlig og vanskelig. Ekspertsykehuset OUS.