Hun ønsker å ha den gode samtalen. Han nekter.

SPØRSMÅL: Du har gjentatte ganger skrevet om hvor viktig det er med mental nærhet, og at det er forutsetningen for et godt forhold og for god sex. Jeg har på følelsen at du her treffer spikeren på hodet når det gjelder mitt forhold. Men hvordan får jeg til denne nærheten? Hver gang jeg prøver å snakke med min samboer, kryper han inn i skallet sitt og blir stum.

Vi er flinke til å snakke om været og hva vi skal ha til middag. Men hver gang jeg prøver å komme inn på noe som har med følelser, kritikk av hans væremåte, eller forventninger til hverandre på et litt dypere plan, skygger han banen. Han blir ukomfortabel, sur, innesluttet og går sin vei. Jeg synes jeg har prøvd det meste, men det virker som om han oppfatter enhver invitasjon til den såkalt gode samtalen som et angrep heller enn en måte å komme under huden på hverandre. 

Han har alltid vært svært forsiktig med å hevde egne meninger og ønsker når vi er på tomannshånd. Når vi en sjelden gang er sammen med hans kamerater i mer festlige anledninger med mye alkohol, hender det han smeller til og kommer med kritikk av meg som svir. Og det hender han gjør uoverveide innkjøp helt uten å konferere om jeg enig i pengebruken. På hjemmebane er han likevel så lite selvhevdende at jeg blir frustrert av det. Det gjør meg meggete og dominant, og at jeg ikke liker meg selv. De gangene jeg eksploderer blir han sur og jeg får absolutt ingen kontakt på mange dager.

Jeg har opp gjennom årene foreslått parterapi og kommunikasjonskurs. Det nekter han å være med på. Blir nærmest livredd når temaet bringes på banen. Har du noen konkrete råd for hvordan jeg kan gå fram for hvordan jeg kan få ham til å åpne mer opp?

Bodil

SVAR: Pen overflatebehandling pleier jeg å kalle deres måte å kommunisere på. Jeg møter ofte tause, oftest menn, og frustrerte partnere i terapisammenheng. Mange tause virker som om de aldri har fått et språk for følelser og behov de har. Selv om mange forteller at alkohol løsner på tungebandet til partneren, skjer det ofte på en svært negativ måte.

Du etterspør konkrete råd. Det viktigste   stedet å starte for å få til en god samtale er å finne et tidspunkt der dere begge er i godt humør og har overskudd. Her er det mange som gjør feil. De blir liggende og tenke på et brennbart tema like før de skal sove og må snakke om det med en sliten partner i samtaler som ofte pågår halve natten. 

En god fremgangsmåte er å spørre om når det passer den andre å snakke og avtale tidspunkt. Det kan da ofte være gunstig å nevne litt om hva du ønsker å snakke om. Mange har behov for en tenkepause, men ikke utsett samtalen for lenge. Og prøv å legge fram hva du ønsker å snakke om uten kritikk, bebreidelser og frustrasjon. 

Et annet råd er å være mest mulig konkret. Beskriv dine egne følelser, og hva det gjør med deg når han gjør ting som skuffer deg. Ta utgangspunkt i hvilke konsekvenser hans handlinger får for deg, og bruk jeg-utsagn. I stedet for å bebreide ham for hans pengebruk, og at han bare tenker på seg selv når han handler, kan du for eksempel si: «Vi må snakke om økonomien vår. Jeg blir engstelig når du gjør store innkjøp som får konsekvenser for oss begge.» Eller etter han har hatt kjør mot deg i festlige anledninger i andres nærvær. Ikke si at han er en idiot som ydmyker deg og tråkker på dine følelser. Se om du i stedet klarer å formulere at det gjør vondt for deg når han snakker nedsettende om deg, og at det gjør at du ønsker å holde ham på avstand.

Når samtaler fører ingensteds hen og blir stadig mer negative, kan det være en fordel å ta en pause. Ikke innled pausen på en aggressiv måte. Ikke forvent raske endringer. Endring tar tid. Det tar ikke minst tid å bygge opp bedre forståelse for andres følelser og å sette ord på egne.