Vanlige tegn på aldring
Grunnet høyere levestandard, medisinske fremskritt og sunnere livsstil blir vi stadig eldre. Men normale aldringsprosesser starter allerede i ung alder og påvirker alle organsystemer. Som at muskelmassen blir mindre jo eldre vi blir. Heldigvis kan styrketrening bremse og også delvis reversere tapet.
Det heter at «alder kun er et tall», og forskning har i stor grad underbygget påstanden. Mange ulike faktorer påvirker aldringsprosessen, blant annet gener, livsstil og miljøet rundt oss. Graden av aldring varierer, både mellom individer, men også mellom de ulike organsystemene. Slik eldes kroppen:
Hukommelse
Både hjernens størrelse og blodforsyning reduseres noe med økende alder. Fra og med 70-års alder er det vanlig med litt redusert hukommelse. Det kan også bli vanskeligere å gjøre flere ting på en gang. Mange eldre opplever at de kan rote bort gjenstander i huset eller forveksle navn. Dette er normalfenomener som også mange yngre opplever.
Evnen til å gjenkjenne ansikter og objekter er uforandret gjennom hele livet. Derimot gir redusert funksjonsnivå grunn til å mistenke sykdom. Noen klarer ikke lenger å lage mat, handle eller finne frem på ukjente steder. Manglende evne til å lære nye ting kan være et varsel om Alzheimers.
God hjernehelse
Hjernen påvirkes av de samme forandringene i blodårene som hjertet, derfor er mange av rådene for god hjertehelse like relevant for å bevare hukommelsen.
– Tren hjernen: Undersøkelser har vist at mental trening kan motvirke effektene av økende alder og redusere risikoen for demens. Hjernen kan stimuleres med å bli værende lengre i jobb, engasjere seg i frivillig arbeid, skaffe seg en ny hobby eller ved å lære et nytt språk. På samme måte kan enklere aktiviteter som kryssord, puslespill og sudoku være gunstig. For de aller eldste kan det å bo hjemme så lenge som mulig motvirke funksjonsfall.
– Vær sosial: Noen eldre opplever sosial isolasjon. Dette kan være grunnet tap av arbeid, fysisk eller psykisk funksjon, at ektefelle eller venner går bort eller en kombinasjon av flere faktorer. Forskning har vist at ubehandlet hørselstap i stor grad medfører tap av sosial funksjon. Sosiale relasjoner gjør det enklere å være aktiv og motvirker både ensomhet, depresjon og stress. En aktiv og sosial livsstil i høy alder kan bidra til en sunnere hjerne.
Syn og hørsel
Flere sanser påvirkes av aldringsprosessen. Fra rundt 45-årsalder vil de aller fleste ha behov for lesebriller. Presbyopi eller «gammelmannssyn» kommer av at linsen i øyet blir stivere med alderen. Dette medfører at øyet blir dårligere til å fokusere på ulike avstander og man får behov for lesebriller. Ved «ekte» langsynthet er øyet «for kort», lyset brytes slik at det samles bak netthinnen. Slike synsforandringer er altså normalt.
Redusert fargesyn, redusert synsfelt, synsflekker eller at rette linjer ses som krokete er derimot ikke normalt og er tegn på sykdom. Grå stær, grønn stær eller makuladegenerasjon kan henge sammen med alder, og vil kreve behandling og oppfølging.
Omtrent en av tre 60-åringer har noen grad av nedsatt hørsel. Årsaken er ofte tap av hørselsreseptorer i det indre øret. Støyskader disponerer for både nedsatt hørsel og øresus (tinnitus). Hvis du gradvis har fått redusert hørsel over en periode på flere år er det rimelig å anta at dette er grunnet aldring. Har hørselstapet derimot kommet i løpet av kort tid, bør sykdom utelukkes.
Hjerte og kar
Med økende alder blir blodårene stivere og blodtrykket kan stige. Maksimal puls ved aktivitet synker, noe som kan gi mindre yteevne. Disse prosessene er svært avhengig av livsstil. Det er en glidende overgang mellom aldrende blodårer og sykdommen åreforkalkning, tilsvarende for økt blodtrykk og sykelig forhøyet blodtrykk (hypertensjon).
For å best ta vare på hjertehelsen er det viktig å stumpe røyken, ha kontroll på kolesterolet, opprettholde en sunn kroppsvekt og være i fysisk aktivitet.
Utholdenhet og styrke
Tap av muskelmasse går raskere jo eldre vi blir, og andelen muskler i forhold til kroppsvekt synker hos både menn og kvinner. Skjelettet svekkes, og vi blir mer utsatt for beinbrudd. Dette gjelder særlig kvinner. Styrketrening kan både bremse tapet av muskelmasse og delvis reversere utviklingen.
Noe reduksjon i utholdenhet er normalt med årene, men endringen er mindre enn mange tror. Hvis du ikke lenger klarer å holde følge med jevngamle på tur, kan en legesjekk være på sin plass. Kraftig andpustenhet eller brystsmerter under aktivitet bør alltid undersøkes av lege.
Sykdommer som gir redusert overskudd og yteevne er blant annet anemi, hjerterytmeforstyrrelser og lavt stoffskifte.
Hold deg fysisk aktiv
Det absolutt viktigste tiltaket du kan gjøre, er å holde deg fysisk aktiv. Helsedirektoratets offisielle råd for fysisk aktivitet anbefaler eldre minimum 150 minutter med moderat aktivitet eller 75 minutter med svært høy aktivitet per uke. Relativt nylig kom det også råd om styrketrening minimum to ganger ukentlig. Dersom du har redusert bevegelse eller balanse anbefales du i tillegg balansetrening minimum tre dager per uke.
Et sterkt skjelett og bruk av brodder på vinterstid kan gi flere ekstra leveår. I Norge anbefales alle tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret på grunn av lite naturlig sollys.
