Smerter i brystet kan være så mangt

Brystsmerter er en svært vanlig plage hos både unge og eldre. Noen har smerter over lengre tid, andre har kortvarige og mer akutte smerter. Smertene kan være sviende, trykkende, skjærende, dunkende, og smertene kan sitte hvor som helst i brystkassen. Alt etter årsaken kan smertene stråle ut i armene, opp i halsen, ned i magen, og av og til ledsages av tung pust, kvalme, hjertebank og ikke minst angst.

Hyppig årsak til legekontakt

Både hos fastleger, på legevakt og på sykehus er brystsmerter et vanlig symptom, og det kan være en utfordring for legen å plukke ut de som har hjertesykdom og som skal behandles for dette. 

Noen brystsmerter er helt harmløse, andre er alvorlige og farlige, og felles for alle typer brystsmerter er at de som regel gjør pasienten engstelig.

Hos en allmennpraktiker har halvparten av pasientene som kommer med brystsmerter ikke hjertesykdom. Brystsmertene skyldes psykiske lidelser eller muskelplager. Hjertesykdom, lungesykdom og magelidelser utgjør omtrent like stor andel – 15 prosent hver.

Men de fleste går ikke til legen. Vi vet dessuten at kun 5–10 prosent av dem som har brystsmerter tar kontakt med legen sin for å finne årsaken. Jo yngre personen er, jo mindre er sannsynligheten for at dreier seg om hjertesykdom. Hos unge voksne og ungdom er muskelplager og psykiske årsaker hyppige, men hos eldre øker frekvensen av hjertesykdom, sykdom i lunger og mage.

Risikogrupper

De fleste som har hjertesykdom fra før vil kjenne igjen smerter fra hjertet når de dukker opp. Dessuten er det slik at personer som er friske fra tidligere, men som har hjertesykdom i familien, diabetes eller høyt kolesterol bør være ekstra oppmerksom på brystsmerter.

Undersøkelse hos lege

Når du kommer til legen din med brystsmerter, er det svært viktig både for deg og legen at han kan utelukke de alvorligste årsakene, spesielt de som må behandles raskt

Hjertesykdom, blødende magesår, blodpropp i lungene, alvorlig lungebetennelse og gallestein kan være eksempler på slike alvorlige lidelser. Når dette er avklart, har man bedre tid på seg til å lete etter mindre farlige årsaker.

Sykehistorien er svært viktig. Symptomer som kommer svært brått på, som oppstår i forbindelse med fysisk aktivitet, tungpust, kvalme eller dårlig allmenntilstand bør få legen til å mistenke at det er noe mer enn muskelsmerter. Mange lidelser har typiske smertemønstre og typisk forløp, og en erfaren lege kan ofte identifisere pasientene som er i faresonen med tanke på hjertesykdom. Har man hatt hjertesykdom tidligere, eller er man disponert for hjertesykdom, skal legen ha lavere terskel for å undersøke hjertet. 

Etter at legen har spurt deg ut om sykehistorien vil du bli undersøkt kroppslig. Legen din vil vurdere puls, temperatur, blodtrykk, pustingen din og hvor smertepåvirket du er. Han vil lytte på lunger og hjerte, selv om et hjerteinfarkt ikke kan høres, så kan slik lytting utelukke eller bekrefte andre diagnoser. Legen vil trykke på brystkassen din og lete etter ømme punkter, utslett eller ribbensbrudd.

Tilleggsundersøkelser

Et EKG hører også med, og et typisk hjerteinfarkt er synlig på en slik prøve. Hvis smertene har gitt seg, vil det sjelden vise noe galt, men man kan noen ganger se rester etter tidligere infarkter på slikt EKG. 

Noen ganger kan imidlertid EKG være normalt selv om det er hjertesykdom som forårsaker smertene. 

Blodprøver kan bekrefte eller avkrefte et hjerteinfarkt, men som regel tar det litt tid å få svar på en slik prøve. CRP kan si noe om eventuell bakterieinfeksjon (for eksempel  lungebetennelse). På sykehus vil man gjerne undersøke deg med røntgenbilde av lungene eller nakken.