Anne-Mette var avhengig av mel og sukker

Det har gått halvannet år siden hun la om livsstilen og ble det hun oppfatter som sitt eget jeg. Over 20 kilo lettere føler hun seg både fresh og mer opplagt, hun har rett og slett fått mye mer energi. På bonussiden har hun også blitt kvitt smerter i ledd og har en rygg som fungerer bedre.

– Så, ja, det har skjedd en stor forandring. For meg har sukkeravhengigheten betydd at jeg ikke har hatt kontroll. Det er slik at når jeg har en isboks, har jeg ikke nøyd meg med å ta en skje, men har spist opp alt i boksen. Jeg liker ikke å ha det slik, for jeg er en som vil ha kontroll, sier hun.

VAR AVHENGIG

Anne-Mette mener at den avhengigheten som hun har hatt til søtsaker kan sammenlignes med det en alkoholiker, narkoman eller sexavhengig opplever. Et sug som slike som er like sukkeravhengige som henne bare må ha, selv om de vet at det ikke er bra.

– Jeg har jobbet hardt med avhengigheten. Men det er ikke som mange tror at det bare er å ta seg sammen, sier Anne-Mette med ettertrykk.

Løsningen ble fellesskapet rundt livsstilsprogrammet «Spis deg fri» av Irina Lee. 

– Etter å ha begynt med dette føler jeg meg fri, forteller Anne-Mette og sender en takknemlig tanke til reklamen som dukket opp i Facebook-feeden hennes for snart to år siden. «Lykkelig, slank og fri» sto det.

Akkurat de ordene talte til Anne-Mette der og da. Hun hadde nettopp kommet tilbake til Oslo etter fem år som ambassaderåd i London og hadde gått av med pensjon. Etter 30 år i UD med totalt 16 år ved utestasjoner rundt om i verden, var det denne nye starten som sto for tur. Men hva skulle hun gjøre med vekta? Med kroppen hun bar på som var helt annerledes enn den personen hun følte seg som? I hodet følte hun seg nemlig som en langt slankere person enn den hun så i speilet. 

VIL VÆRE SLANK

På det meste veide Anne-Mette 96 kilo, og da hun returnerte fra London i 2019 viste vekta 90 kilo.

Som den jojo-slankeren Anne-Mette var, gikk hun alltid ned i vekt fra januar og til sommeren, motivert av bikinisesongen som sto for tur. Da høsten kom, med inneliv og kos brukte hun de siste månedene av året på å gå opp de kiloene igjen.

– Det var som en syklus som jeg ikke greide å komme ut av. Vi som er besatt av sukker og mel våkner hver dag med et optimistisk syn på at i dag skal vi greie oss uten denne «giften». Men så blir klokka 14.00, og da er vi plutselig tilbake der suget overtar igjen. Dermed blir hele ettermiddagen fylt med mat vi ikke bør spise. Når kvelden kommer er vi full av anger og skam, sier Anne-Mette. 

Hun mener at både leger og helsemyndigheter ikke har tatt dette med matavhengighet på alvor. Avhengigheten sitter i hodet, og da nytter det ikke bare å få råd om å spise mindre og bevege seg mer.

SPISER SEG FRI

Etter det som Anne-Mette opplevde som enda en mislykket slankekur, var hun fast bestemt på å ta et nytt grep. Hun kjøpte boka «Spis deg fri», og prøvde å gå ned i vekt på egen hånd. Det gikk dårlig. Høsten 2020 skjønte hun at hun trengte hjelp, og meldte seg på kurs i «Spis deg fri». Ut med sukker og mel, inn med grønnsaker og proteiner som rent kjøtt og fisk. Siden da har vekta rast og rast. 

– Gjennom dette kostholdsprogrammet i 12 trinn har jeg lært å håndtere sukkersuget som sitter i hjernen, forteller Anne-Mette. For hennes del er det særlig de nettbaserte gruppene med likesinnede og oppfølgingen fra en mentor som har gjort at hun har greid å holde både på motivasjonen og målet om å bli en slankere utgave av seg selv.

– Uten dette nettverket ville jeg ikke kommet dit jeg er i dag. Det forplikter. Så lenge du har et fellesskap, får forståelse og ingen fordømmelse, fikser du det meste, er Anne Mettes erfaring. Med en heiagjeng på laget er det også lettere å holde seg unna maten hun ikke bør spise.

– Blant likesinnede er det ikke snakk om skam, og siden alle har opplevd noe av det samme, kjenner man seg igjen i tankene som oppstår. Det er dette tankespinnet som det er så fint å få luftet og snakket om i de gruppene som jeg er med igjennom «Spis deg fri», forteller Anne-Mette.

MANGE SLANKEKURER

Da Anne Mette gjennomførte sin første slankekur, var hun bare 14 år.

– Jeg så at jeg var litt større enn en del av jentene i klassen, men ikke alle. Egentlig har jeg aldri vært skikkelig stor, men har greid å holde meg sånn noenlunde fordi jeg får panikk og dermed greier å mobilisere slik at jeg slanker meg i en periode.

Nå tar ikke maten så stor oppmerksomhet i livet. Hun synes det er deilig å holde seg til tre måltider, frokost, lunsj og middag. Det er heller ikke noe problem å holde seg til grønnsaker og ren mat. 

– Jeg føler jeg kan spise alt, bortsett fra mel og sukker da, sier hun. Hun baker det meste av grønnsakene i ovnen, og synes at kostholdet er variert i og med at hun spiser sesongens grønnsaker.

– Jeg har ikke lenger sug etter søtsaker og melprodukter. Nå føler jeg også at jeg har god kontroll på det jeg kan spise. Folk som ikke er avhengige forstår nok ikke hvor vanskelig dette er, og at det ikke bare handler om viljen. Det som det dreier seg om, er hvordan hjernen fungerer. Når vi har myndigheter som sier at det er greit at du spiser brød og unner deg litt sukker, blir det meningsløst for oss som sliter med sukkeravhengighet. At jeg ikke kan ta et kakestykke er ikke noe jeg bare sier, da mister jeg kontrollen og det er en realitet.

TRE MÅLTIDER

Anne Mette spiser kjøleskapsgrøt med havregryn, yoghurt og eple hver morgen. Deretter er det ulike grønnsaker og proteiner til lunsj og middag.

– Mellom øktene er det rolig i hodet mitt, og med denne livsstilsendringen får jeg overskudd.

Anne-Mette er det hun kaller «smykkoman» og drømte om å bli gullsmed da hun var ung. På loftet i boligen sin har hun innredet et verksted. Der skaper hun de fineste ringer, anheng og øredobber i sølvleire i tillegg til at hun holder kurs og lærer bort teknikken til andre.

Anne-Mette er glad hun tok skrittet, sluttet i jobb, ble AFP-pensjonist og nå gjør det hun alltid har drømt om.

«Spis deg fri»-filosofien

Spis deg fri baserer seg på nevropsykologisk forskning om avhengighet. Ved hjelp av enkle, kognitive teknikker lærer deltakerne å automatisere nye vaner rundt mat og måltider. Det er altså en metode for hjernetrening, som gjør at du lærer å spille på lag med tankene dine. Prinsippet for det som kalles 12-trinnsprogrammet ligger også til grunn for denne metoden. Deltakerne lærer seg altså å ta kontroll over de tingene de kan kontrollere, og øver seg på å be om hjelp til de tingene de ikke får til selv. Fellesskapet i kursgruppene er derfor en viktig del av livsstilsendringen.