Kom mai, du skjønne milde i Bergen, Vesterålen og i hele Norge!

Mai inneholder kanskje flest minner for hver enkelt av oss. Jeg mener å huske at det i den perioden i livet hvor jeg jobbet, var en indre glede over at mai nærmet seg, mye fordi fridagene hadde en tendens til å hope seg opp. Er det bare meg, eller har det blitt færre fridager i mai i de siste årene? Eller kanskje det har med å gjøre at pensjonistlivet for meg består i å gjøre enhver bra dag til en fest?

I år er det bare to ordentlige «fridager» siden 1. mai havnet på en søndag: 17. mai og 26. mai. Og sistnevnte havner som alltid på en torsdag, og halleluja, da har vi fri 27. mai og. Fruktbarhetens måned er visstnok mai, men da tror jeg ikke noen regnet med to år i pandemisk behov for å finne på noe «fruktbart», så akkurat det tror jeg utligner seg fremover.

I Lofoten og Vesterålen, der jeg opprinnelig kommer fra, ser vi midnattssolen fra ca. 27. mai, og fra da av er det bare lyse dager og netter. Og apropos fruktbar. Det betyr at ferieturer nordover i den perioden kan anbefales!

Men Bergen folkens, i Bergen er det i mai alt skjer. Som naturlig vet jeg mindre om den bergenske fruktbarheten, men hør her: Syrinene blomstrer og dufter, rododendronene står i flor i alle krinkler og kroker og i parker og hager overalt. I alle slags fantasifulle farger. Kirsebærtrærne ved lille Lungegårdsvannet er under konstant overvåking for at vi skal få med oss alle fasene av blomstringen. Og i år er Festspillene i Bergen 70 år, og det kommer til å synes med opplevelser i byens åpne rom og lukkede saler. Og med en ung, flink og vakker ny direktør. Dette tar helt av!

Samtidig er det Nattjazz i byen og museet KODE har åpent med nye utstillinger, og Astrup er sikkert å se, og er severdig så det nesten er nok i seg selv. Festspillkunstner i Bergen Kunsthall er i år filmregissør og billedkunstner Lene Berg. Hvor første del handler med utgangspunkt i Arnljot Berg, hennes far, som tok sitt liv da Lene var tenåring. Bare ved å se utdrag av bildegalleriet hennes, tror jeg denne utstillingen vil gjøre dypt inntrykk.

Og så ble jeg en slags Bergensambassadør – igjen. Beklager, men for å balansere dette så vet vi jo at vi med små tastetrykk finner et kunstnerisk, musikalsk og naturskjønt Norge fra mai måned og langt inn i september! Jeg har selv store planer om endelig å oppleve Riddu Riddu-festivalen med Lido Pimienta, The Halluci Nation, Katarina Barruk og mange flere. Og Kåfjord er stedet for alt dette fra 13.–17. juli.

Men først skal jeg feire 17. mai med «17. mai-flokken min», som jeg har gjort det i flere tiår. Med unge venner av min datter, etter hvert med både kjærester og barn. Først prosesjonen, deretter bobler og kalkun med hurlumhei og Bergenssangen stående i mitt ringe hjem. Og når jeg er sliten flyttes de andre til ungdommens hule, og jeg hører taler, vandrer i byen, får med skolearrangement og barnebarn. Under forutsetning av at bunadskjorten er stivet, strøket og er passe, og bunaden ikke tas frem i krympet tilstand. Ikke særlig originalt, men gu´ så deilig. Hurra for mai, for dere, for Norge og for nasjonaldagen!