Ingenting er så hyggelig som små kjøkkenhjelpere
Ingenting er så hyggelig som å lage mat sammen. Helt siden de var bittesmå, har mine barnebarn elsket å være på kjøkkenet.
Den minste satt på kjøkkenbenken og prøvesmakte, mens treåringen sto ved siden av på en stol. Med stort alvor skar han opp agurk. Kniven var skarp, og han hadde fått streng beskjed om å passe fingrene. Stolt la han de litt ujevne bitene i en salatskål.
Gradvis har han blitt satt til større oppgaver, som å steke fiskekaker og røre i den hvite sausen. For ikke lenge siden laget vi aioli, majones med hvitløk. Hjemmelaget lasagne er en av favorittene, inspirert av Pusur.
Som liten jente var jeg så heldig at jeg fikk være med på kjøkkenet hos min tante, som var en dyktig kokk. På samme måte som mitt barnebarn, sto jeg på en stol ved siden av henne og fulgte med når hun laget mat. Kjøttpudding, stekt sild, karbonader. Forkleet hennes har jeg fremdeles.
Tid og tålmod
Det viktigste når du skal lage mat sammen med små barn, er tid og tålmodighet. La dem få hjelpe til helt fra starten og begynn med enkle oppgaver: Kutte grønnsaker til salat, rive ost på rivjern, legge lasagneplater i form, helle ris i et målebeger.
Baking er noe de fleste liker, og gjærdeiger er gode å arbeide med for små hender. Det spiller ingen rolle om de ferdige bollene blir litt ujevne i form og størrelse, de smaker like godt for det.
Når barna blir litt større, kan de være med å handle inn til middagen. De kan for eksempel få i oppgave å plukke grønnsaker. Gir du de litt større barna frie tøyler, kan du ende opp med en fantasifull og overraskende meny! En fin måte å utvide ditt eget middagsrepertoar på. Det påstås at de fleste norske familier kun varierer mellom ti ulike middagsretter, og utvalget blir garantert ikke større etter at du er blitt alene.
Smak og lukt
Det påstås at besteforeldre skjemmer bort barnebarna ved å gi dem for mye kaloririk «kosemat». Hjemme hos oss har kosen bestått i å være sammen, både når vi lager og spiser maten. Dessert bare i helgene og begrenset med snop – mest fordi jeg ikke er så glad i veldig søte saker selv. Derimot knasket de villig miniagurker, plommetomater og små gulrøtter.
Å lære å smake til maten er også viktig. Vi bruker mye grønne urter og krydder i sauser, supper og gryter. Å plukke rett fra kjøkkenhagen er en del av opplæringen. Hvordan smaker og lukter det? Kan du kjenne igjen hvilken urt dette er? Hva tror du vil passe oppi tomatsausen?
Barna kan også lære at maten ikke trenger å være proppfull av salt for å smake godt. Deres ganer tåler heller ikke like sterke ingredienser som voksne.
Når maten er ferdig, er det tid for å dekke et pent og innbydende bord, med lys og servietter. Barna trenger ikke være så gamle før de kan lære seg å spise pent, enten det er med fingrene eller med kniv og gaffel. Rene hender er en selvfølge – både før matlagingen begynner og før maten skal spises.
Mathygiene
Nyere undersøkelser viser at det ikke alltid står så bra til med den moderne kjøkkenhygienen. Vi har derfor brukt litt tid til å snakke om å vaske hendene, bruke ulike redskaper til grønnsaker, kjøtt og fisk – og hva som må gjennomkokes for å kunne spises trygt.
Oppbevaring av maten er et annet tema. Å kaste spiselig mat er ikke lov, og for å vite om melken fremdeles er drikkbar, er det ikke bare å lese datoen på kartongen, men å lukte og deretter smake.
Min erfaring er også at når barna får være med på matlagingen, blir de mindre kresne. Vi har en regel om at de må smake på alt, men det er lov å si at «det likte jeg ikke». Voksne har også mat de ikke liker, men vi kan som regel velge selv hva vi vil ha på tallerkenen.