Smartere frysing når færre skal ha mat

Matauk og innkjøp i stort var nok nyttig for å holde husholdningsbudsjettet nede. Problemet var rett og slett at fryseren ble fylt opp med stadig nye bokser og poser med alt fra bær til koteletter. Det var umulig å ha noe system i galskapen, selv om min mor forsøkte å føre alt inn i en bok. Resultatet ble at enkelte matvarer ble liggende – og liggende. Som hønen.

Dypfrysingskontoret
Mange av oss husker nok Rolf Kirkvaag og Dypfrysingskontoret – en institusjon som Frionor, Findus og noen fryseboksprodusenter sto bak. Kirkvaag ble en misjonær for dypfrysing. Han forsøkte å bidra til mer kunnskap om både frossenmat og også om hvordan husmoren kunne fryse inn maten selv.

En del av denne kunnskapen er nok gått tapt underveis. For hvem er det som passer nøye på å klemme luften ut av posene før de legger i fryseren – eller at plastboksene fylles helt opp med ferdiglaget mat? Og som merker maten med dato og innhold?

Fryseboksen er erstattet av et fryseskap. Akkurat nå er det ganske tomt i kurvene, men for et år siden lå det en hel villsau der. Den endte omsider som vellykkede familiemiddager, men jeg bestemte meg der og da for at det var siste gang jeg kjøper den hel dyreskrott.
Den tiden er forbi.

Holdbarhet
Nå prøver jeg å bruke fryseren til det den egner seg best til: Å fryse ned selvplukkede bær og selvfisket fisk. Men også hjemmelaget kraft, oppskåret brød og ferdiglagete middager i passende porsjoner. Det er ikke alle dager jeg orker å lage middag til bare meg selv. Da er det veldig greit og lettvint å ta opp en ferdig pakke fra fryseren om morgenen før jeg går på jobb. Jeg bruker også å fylle opp fryseren dersom jeg finner gode tilbud på butikken av fersk kylling og laks.

Frossenfisken var forresten det første fryste produktet som kom på markedet på 1950 og 60-tallet. Og før folk fikk egne frysebokser, kunne du leie plass i et fellesanlegg.

Men hvor lenge kan egentlig mat ligge i fryseren før den blir dårlig? Mattilsynet sier at du nok ikke blir syk av å spise «gammelt» kjøtt, men at det sannsynligvis ikke smaker særlig godt. Kjøtt og fisk blir heller ikke uspiselig av å tines opp igjen flere ganger – det gjør de jo med fisk som fileteres i Kina – men for hver gang den tines og fryses inn igjen blir maten tørrere.

Nylig ble jeg minnet om at fryseren skal settes på minus 25 grader når du skal fryse inn større mengder. Ellers er 18 minusgrader anbefalt oppbevaringstemperatur.
En del mat har såkalt «anbefalt» fryselengde. Mager fisk og magert kjøtt holder seg lenger enn kjøtt og fisk med høyt fettinnhold. Kylling holder seg bare fire måneder og kalkun ett til to år, så det var nok ikke håp for den gamle hønen uansett.

Hurtigtining
Jeg har alltid trodd at maten blir best når den får tine langsomt. Men nå skal visstnok hurtigtining være like bra.
Et triks jeg har brukt mye er dette: Kjøttdeig fryser jeg i mindre pakninger på rundt en kvart kilo, legger dem i plastposer som jeg klemmer flate. Pakkene inneholder mindre luft og tar mindre plass i fryseren, og er mye lettere å tine. Jeg har til og med laget kjøttsaus av frossen deig rett på stekepannen. Ved å vende og snu på den frosne «kaken» tiner den forbausende fort.

Men en ting lurer jeg på om jeg må anskaffe meg: En vakuumpakker som skal være ideell til å forlenge holdbarheten på matvarene og samtidig gjøre det enklere å få plass til mer. For det er bare å innrømme: Fryseren er full – igjen.