NOSTALGI: Rockeringen

Året etter, i 1958, kom rockeringens virkelige gjennombrudd. Oppfinnerne Richard P. Knerr og Arthur P. «Spud» Melvin utviklet en rockering i plast for det amerikanske selskapet Wham-O, som solgte 20 millioner rockeringer i løpet av et halvår i USA.

Rockeringmoten er på engelsk ofte omtalt som «the hula hoop craze», et uttrykk VG i 1959 forsøkte å oversette med det norske ordet «rockeringsvanviddet». Saugestads navn, rockering, har forblitt ringens eneste navn på norsk. Det engelske navnet «hula-hoop» kommer fra den hawaiiske dansen «hula» og ring – «hoop».

Opprinnelig leketøy
Til alle tider har barn lekt med ringer i ulike størrelser og materialer. Det er antagelig grunnen til Arve Saugestad, på spørsmål om han hadde funnet opp rockeringen, svarte at «han nok ikke var oppfinner, ringen er nærmest kommet akende på ei fjøl». I artikkelen i VG fra 1959 konfronterte avisen Saugestad med den enorme fortjenesten som Knarr og Melvin hadde gjort på salg av «hula hoops». Saugestad svarte at han selv ikke hadde tatt patent fordi «han gikk nærmest ut fra at det ikke var mulig, all den stund en ring var en temmelig gammel oppfinnelse. Og han var selv meget forbløffet over den utbredelsen hans spøkefulle leketøy hadde fått». Det skal legges til at heller ikke Kerr og Melvin fikk innfridd patentsøknad på oppfinnelsen.

Opprinnelig var altså rockeringen et leketøy. Den vide ringen roteres rundt hoftene, midjen, armen eller halsen ved at kroppen beveges i en spesiell rytme. Leken går ut på å holde ringen snurrende så lenge som mulig, uten at den stopper eller faller ned. Rekorden skal være nesten 75 timer, satt av Aaron Hibbs i Ohio i 2009. Her hjemme klarte Mette Johansen Berg i 1972 å snurre rockeringen tolv tusen ganger rundt hoftene.

Ny popularitet
Men selv om rockeringen etter hvert gikk av moten, har den fått sin renessanse som treningsutstyr. Rockeringer er et redskap i rytmisk gymnastikk, men kan også brukes i trim og sjonglering. Det påstås at du får både smalere midje og sterkere muskler, men de fleste som har forsøkt, vet at det kan være en tålmodighetsprøve å holde ringen oppe.

Moderne hoopdans dukket opp i USA på 2000-tallet, som en kombinert danse- og treningsform med store håndlagede rockeringer. Treningsformen har vokst i popularitet de siste årene på grunn av kombinasjonen av treningseffekten fra rockering med dans og lek.

Rockeringen har fått økt oppmerksomhet på andre områder også. I 2010 arrangerte den britiske humanitære organisasjonen Sport Relief «Hula Hoop Hoopathon» der målet var å sette ny verdensrekord i antall som rocket med rockering på én gang. Rundt 1400 deltakere sikret rekorden. USAs tidligere førstedame Michelle Obama har fått litt av æren for at rockeringen har fått sitt comeback. Bildene av henne mens hun trener med rockering på plenen utenfor Det hvite hus, som del av en helsekampanje, har gått verden rundt.

Sammenleggbar
Synnøve Engeset fra Bergen fant i 1974 opp en sammenleggbar rockering til treningsbruk etter at hun selv hadde brukt en tradisjonell rockering til å gå ned i vekt. Prototypen ble laget av elektrikerrør, og Engeset fikk innvilget patent på oppfinnelsen som har fått flere internasjonale priser. I tillegg til å selge rockeringer laget hun også treningsvideoer. Men bedriften hennes fikk en knekk etter at en konkurrent solgte en ulovlig kopi av Engesets rockering, og lanserte denne som en nyhet på verdensmarkedet.

For hele familien
Har du lyst til å prøve eller gjenoppfriske gamle ferdigheter – og kanskje imponere barnebarna? Start med ringen over hodet og hold ringen så den «hviler» mot nedsiden av korsryggen, rett over hoften. Sett deretter én fot foran den andre og stå med føttene i en behagelig stilling litt fra hverandre. Dytt ringen så den begynner å bevege seg i en sirkel rundt hoften. For å holde ringen i bevegelse, flytt vekten din fremover og bakover, fra den ene foten til den andre. Du kan også stå med føttene parallelt med hoftebreddes avstand og svinge fra side til side.
Kilder: lokalhistoriewiki.no, kk.no