HVA SA DU? Nesten ingen søker hjelp for nedsatt hørsel

Menneskets øre er et imponerende instrument for å analysere lyd. Den svakeste lyden vi kan høre beveger trommehinnen bare en tiendedel av diameteren til et hydrogen-atom. Hadde øret vært følsommere ville vi blitt sjenert av støy fra luftmolekylene når de kolliderer med trommehinnen. Men hørselen vår imponerer også ved sin evne til å kjenne igjen lyder og lokalisere hvor de kommer fra.

Kommunikasjon
Lyd som kan høres deles inn på mange måter, som musikk, sang, tale, hvisking, larm, støy.
Den største utfordringen ved nedsatt hørsel oppstår under kommunikasjon med andre. Selv om deler av lydbildet faller ut, kan vi oppfatte at noen snakker. Men når noen lyder mangler eller er svake, kan det være krevende å oppfatte meningen av det som blir sagt.

Redusert hørsel er vanlig fra 50-60-årsalderen. Aldersrelaterte hørselsforandringer, støy og skader etter sykdommer, er de vanligste årsakene til alvorlige hørselsvansker i eldre år. Hørselstap i høy alder er ansett som normalt, men omfanget av hørselsvanskene varierer.

Det typiske for aldersrelaterte hørselsforandringer eller «presbyacusis», er tiltagende mindre følsomhet for høye frekvenser. Hørselen svekkes gradvis. Det tar lang tid før man selv oppfatter at hørselen er blitt dårlig. Hørselstap gjør det vanskelig å oppfatte tale, spesielt ved bakgrunnsstøy og under dårlige lytterforhold.

Forverre tilstanden
Dersom hørselen er nedsatt er det viktig at du forsøker å unngå støybelastninger slik at du ikke forverrer tilstanden ytterligere. Det er også viktig at du forsøker å akseptere hørselstapet, og benytter de hjelpemidler som er tilgjengelig. Dette kan gjøre situasjonen enklere for deg. Dersom du har behov for høreapparat, vil utgiftene dekkes av NAV.

Ved gradvis hørselstap forsøker man å kompensere med høreapparat og andre hjelpemidler. Hvis årsaken til hørselstapet ligger i mellomøret, kan operasjon bedre hørselen.
Svikt i indre øre er ikke mulig å behandle. Det eneste som hjelper er hørselsfremmende hjelpemidler. Skyldes hørselstapet en ørebetennelse, vil man gi antibiotika. Ellers finnes ingen effektive medisiner mot hørselstap.

Plaget av støy
Klagene på støy øker. Det skyldes flere støykilder, bruksomfanget og utnyttelsen av friluftsområdene.
Vi har ulik oppfatning av hva som er støy. For noen kan det være musikk de ikke liker, et barn som skriker, en vannkran som drypper eller larm fra trafikk. Om en lydkilde er satt sammen av et stort antall frekvenser kan vi ofte ikke skille de ulike lydene eller frekvensene fra hverandre.

Åpen planløsning
Moderne boligmiljø kjennetegnes ofte av åpne planløsninger med store glasspartier. Dette gjelder særlig eneboliger. Vi har dessuten betydelig mer maskiner og annet utstyr i hjemmet som lager lyd.

Åpen planløsning volder normalt ingen problemer når man er én eller to personer, men kan bli mer problematisk når flere personer oppholder seg i huset. Et middagsbesøk kan bli slitsomt når flere snakker samtidig. En måte å motvirke dette på er å sette opp akustikkplater, gardiner og forheng, eller å dele opp rommet med møbler. Valg av materialer og plasseringen er avgjørende for effekten. Stoffet bør være tykt og porøst. Bokhyller har en kraftig dempende effekt. Å unngå harde og reflekterende flater mot hverandre er også en måte å unngå ekkoeffekter i rommet.

Moderne kjøkkenmaskiner er blitt betydelig stillere. De kan likevel forstyrre når det ellers er stille. Løsninger kan være å montere lydabsorberende materiale bak maskinen, å sette maskinen på gummiføtter og å kjøpe maskiner merket med laveste dB.

Flauhet
Restauranter og barer har i dag en nedskrellet innredning som dårlig absorberer lyd, hvilket fører til mer støy. Det er også vanlig med musikk på spisesteder og i butikker. For en person med hørselstap er det vanskeligere å følge med i samtaler i et slikt miljø. Mange kan få god hjelp av et høreapparat, men ni av ti nordmenn «tør» ikke anskaffe høreapparat.

– De synes det er flaut. Det er nok flere hørselshemmede i Norge enn vi vet om, sier audiograf Agnes Skjelbreid Andersen.
– Mange går inn i en sorg- og fornektelsesfase når hørselssansen reduseres, og bruker tid før de ber om hjelp. Andre erkjenner ikke hørselstapet før det er blitt et stort problem.
– Det er viktig å ta tak i problemet så tidlig som mulig. Vær åpen slik at de omkring deg kan legge seg til nye rutiner. Gi høreapparatet en sjanse, ikke legg det bort fordi du ikke liker det. Det tar tid å venne seg til og finjustere det.

Audiografen anbefaler folk som er i tvil om sin hørsel å kontakte lege.
– En legesjekk vil avdekke om du har et hørselsproblem, og eventuelt hvilken hjelp som passer deg. Ikke alle har bruk for høreapparat, men de kan ha nytte av andre hjelpemidler, avslutter Skjelbreid Andersen.

Aldersrelatert hørselstap