Hestene reddet livet til Anne Lene og ga henne livsgleden tilbake

Hestehobbyen gir meg så mye glede, og hjelper også med å holde en stiv og vond kropp noenlunde levelig. Du kan vel si at hestene har vært med på å redde livet mitt. Psykologen min var enig i at hest var essensielt for meg i den tunge perioden, og for å komme ut av depresjonen, forteller Anne Lene Søberg Engebretsen.

Vi møter henne hjemme i en koselig stue på småbruket i Aurskog, der hun bor med sin mann Knut og tre islandshester. Her er det tydelig at det bor hestefolk, for hestemotiver pryder både veggmaleri og en sofapute. Det glitrer i øynene hennes når hun forteller om hestene og hva de har gjort for henne.

Mistet livsgnisten
For drøyt 15 år siden gikk Anne Lene gjennom en livskrise. Hun ble rammet av alvorlig depresjon. Dette kom veldig brått, i forbindelse med at hun fikk diagnosen lavt stoffskifte.
– Sykdommen starter gjerne med depresjon, ble jeg fortalt. Jeg husker at jeg var svært utmattet og tiltaksløs. Alt føltes som et ork.

Hun husker at hun var i sin fars begravelse og fikk spørsmål om hvor hun bodde, men fant ikke ordene. Det var vanskelig å få med seg ting. Hun hadde flott familie og mye på plass i livet da hun ble syk, men tobarnsmoren følte seg maktesløs.
– Jeg følte at jeg bare var til bryderi for andre. Da tenkte jeg at dette er ikke noe liv. Jeg ønsket å slippe unna, og planla å gjøre slutt på livet, forteller hun. Blikket er alvorlig. Hun trekker pusten og tar en tenkepause før hun fortsetter:
– Det er svært skremmende å tenke på dette i dag. Tenk at jeg har vært så langt nede.

I en periode gikk hun på antidepressiver. Så begynte hun i terapi, noe som har gitt gode resultater. Da hun begynte å åpne seg, dukket det opp ting fra tidligere i livet som hun hadde fortrengt, om seksuelle overgrep i ung alder.
– Det setter jo sine spor, selv om jeg har forsøkt å skyve tankene bort. Så det har vi jobbet en del med i terapi, forteller hun.

Meldingen som endret alt
Da livet var på sitt aller tyngste, fikk Anne Lene en tekstmelding fra sin eldste datter.
«Kjære mamma. Jeg savner mammaen min slik du var, og ønsker at vi kan gjøre morsomme ting sammen, slik som vi gjorde før.»

Slik lød meldingen fra datteren Stine, som på mange måter følte at hun hadde mistet moren sin. Ordene hennes snudde om på alt. På hele tankegangen til Anne Lene.
– Da var jeg kanskje ikke bare til bryderi likevel, siden hun savnet å ha meg mer til stede. Så det ble et vendepunkt.

Det gikk opp for Anne Lene at hun var nødt til å gjøre noe med livssituasjonen sin. At dette ikke gikk lenger. Hun – som egentlig var redd for hester – bestemte seg for å bli med Stine i stallen. Datteren hadde egen hest og tilbrakte mesteparten av tiden sin der.
– Først var jeg litt i tvil om jeg skulle bli med, men meldingen hennes hadde jo rørt meg veldig. Det endret på planen jeg hadde lagt om å gjøre slutt på alt, sier hun.

anne lene jøberg engebretsen — FLERE FAKTORER. Anne Lene gikk gjennom en livskrise. Noe av det som har hjulpet henne tilbake til livet, er behandling hos psykolog, å trene yoga – og å holde på med hest. – Støtten fra familien har også vært enormt viktig, sier hun.

Å tilbringe tid med hestene viste seg å være langt mer interessant enn hun først hadde trodd.
– Da redselen slapp taket, så var det bare moro! Etter hvert var det jeg som begynte å mase om at vi skulle i stallen.

Anne Lene ble fullstendig bitt av basillen. Hestene ga henne mestringsfølelse og mening i tilværelsen. Etter noen måneder, med bratt læringskurve med ridning og stell, var beskjeden fra datteren følgende: «Nå må du kjøpe deg egen hest, mamma, slik at jeg får ridd litt på min også!».

Falt for islandshesten
Slik gikk det til at Anne Lene begynte med hest. Først en dølahest, men etter hvert oppdaget hun islandshestene.
– Jeg synes de har en praktisk størrelse, og ikke minst falt jeg for det gode lynnet deres. Jeg kan leie alle de tre hestene på en gang – og de tusler etter, og er så lydige og rolige å stelle med. Så får du fart og moro også, når du setter deg oppå – hvis du vil, smiler Anne Lene, som nå er den stolte eier av Blakkur. De to andre hestene på gården eies av hennes eldste datter og bonusdatter.

Forskning viser at hest og ridning har god effekt på vår psykiske helse. Dette stemmer helt klart for Anne Lenes del.
– Når du setter deg opp på hesteryggen, så er det der du er. Alle bekymringer og grubletanker blir borte. Du er nødt til å slippe dem, for å være hundre prosent til stede med hesten. Det er nesten som mindfulness, sier hun og smiler.

Hva er det så med hestene, som kan hjelpe mennesker?
– De er så tilstedeværende. Hvis jeg har en dårlig dag, og så går ut til hestene, så blir jeg automatisk i godt humør. Hestene kommer bort til deg, leker og gjør morsomme ting. Da er det ikke mulig å være sur.

Mening i hverdagen
Hester og ridning brukes ofte i terapi i ulike sammenhenger.
– Det er utrolig å tenke på hvor mye hestene kan bety for folk. Tenk at hester faktisk kan endre liv. Det har de i alle fall gjort for meg, sier Anne Lene og forteller at hestene gir henne mening i hverdagen, og gjør at hun kommer seg ut og opp av stolen.

Anne Lene rir så ofte hun kan, men stallarbeidet må gjøres hver dag, og hestene må ha mat tre ganger om dagen. Mannen Knut hjelper også til.
– Dette tar noen timer hver dag, men det blir en livsstil, og jeg stortrives med dette. Hestene på gården er helt avhengige av meg. Uansett vær, og uansett hvilken dagsform jeg er i, så har jeg aldri tenkt: «Huff, nå må jeg ut». Om det regner, blåser eller snør – så er det alltid helt greit.

Gårdsarbeid og ridning er også god trim og fysisk aktivitet. Fysioterapeuten har også anbefalt Anne Lene å fortsette med hest – for denne typen trening gjør godt for både rygg, kjernemuskulatur og balanse.

Et annet liv
Ute på landet i landbrukskommunen Aurskog, finner Anne Lene roen. At hun skulle ende opp akkurat her, var noe hun aldri hadde sett for seg på forhånd.
– Jeg, som er født i Oslo og bodde på boligfelt i Sørumsand fram til dette, hadde vel egentlig aldri trodd at jeg skulle ende opp på et småbruk ute på landet. Det er jo et helt annet liv, humrer hun.

Men ettersom hesteinteressen tok mer plass i livet, ønsket hun seg et sted der hun kunne ha hestene hjemme.
– Mannen gikk raskt med på det. Han driver med jakt og har alltid villet «bo i skauen», ler hun.

Takknemlig
I dag er Anne Lenes helsesituasjon til å leve med, beskriver hun. I mange år har hun vært plaget av fibromyalgi og lavt stoffskifte, som igjen gikk utover psyken. Hun jobbet som salgs- og markedssekretær, men måtte etter hvert innse at det ikke gikk å jobbe lenger. For noen år siden ble hun uføretrygdet.
– Jeg fungerer greit i hverdagen, men kan ha tunge dager. Men selv ikke på en dårlig dag er det noe problem å få gjort arbeidet med hestene. Motivasjonen er der likevel, og det er alltid fint å komme seg ut.

Anne Lene føler en takknemlighet. For helse, livskvalitet og lykkefølelsen er en helt annen enn før.
– Hesteinteressen har gitt meg det livet jeg har nå. Jeg trives så godt med dette, og jeg har fått mange nye bekjentskaper gjennom denne hobbyen.

Hva tenker så datteren Stine i etterkant – hun som sendte tekstmeldingen som endret alt?
– Det var så godt å se at mamma fikk tilbake livslysten, og at hun fant noe som ga henne glede igjen. Jeg synes også det er veldig koselig at vi fikk en felles interesse, som gjorde at vi kunne tilbringe mye tid sammen. Jeg føler at jeg fikk moren min tilbake, forteller Stine Søberg Jødal.