Det er aldri kjekt å arve skatt, men heldigvis finnes det unntak i skatteloven
Hvis du selger en fast eiendom du har arvet, må du sjekke om det utløser et skattekrav. I dette eksempelet slapp arvingen skatt på grunn av et unntak i skatteloven, og han kunne beholde hele milliongevinsten.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Arveavgiftsloven ble opphevet 31. desember 2013. Arv etter personer som dør etter denne datoen er fritatt for arveavgift. Det gjelder uavhengig av hvor store verdier det er snakk om og uavhengig av om arven består av penger, innbo og løsøre, fast eiendom, aksjer eller andre verdier. Også gaver eller forskudd på arv til barn og barnebarn ble arveavgiftsfrie pr 1. januar 2014. Men ingen kan med sikkerhet si om arveavgiften blir gjeninnført i fremtiden i en eller annen form.
Samtidig som arveavgiften ble fjernet, ble det innført en skatteregel som blant annet kan medføre betydelig skatt hvis arvingen selger en arvet, fast eiendom. For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en mann som hadde lest litt om dette og som regnet med å måtte betale et betydelig beløp i skatt. Men i skatteretten er det hovedregler, unntak og unntak fra unntakene. Denne klienten kom bedre ut enn han hadde lest seg frem til.
Mannen var enebarn og hans mor hadde bodd på sykehjem i flere år før hun døde. Mors leilighet sto stort sett tom i disse årene. Da hun døde, arvet sønnen leiligheten. Det ble ingen arveavgift og sønnen solgte leiligheten kort tid etter at mor døde. Spørsmålet var om salget ville bety noen form for skattebelastning for ham. Moren hadde eid leiligheten i mange år og den hadde hatt en eventyrlig verdiutvikling. Gevinsten, sett i forhold til det mor i sin tid betalte for leiligheten, var på flere millioner kroner. Hvis hans mor hadde solgt leiligheten da hun flyttet på sykehjem, ville hun ha sluppet skatt på gevinsten fordi hun hadde bebodd og eid leiligheten minst ett av de to siste årene før hun solgte.
Sønnen hadde fått med seg den nye regelen om skattemessig kontinuitet. Han arvet altså ikke bare eiendommen, men også sin mors skatteposisjon. Kunne mor ha solgt skattefritt den dagen hun døde kan også arvingen selge skattefritt i forbindelse med arveoppgjøret.
Men: Den dagen mor døde eide hun fortsatt leiligheten, men hun hadde jo ikke bodd i leiligheten «minst ett av de to siste årene før hun døde». Sønnen tenkte at hvis mor ikke oppfyller kravene for skattefritak, får jeg den samme skatten som mor hadde fått.
Han tenkte både rett og galt. Det han ikke hadde fått med seg var skattelovens § 9-3 2b om gyldig brukshindring. De siste årene av sitt liv bodde mor på sykehjem, og ikke hjemme i sin egen leilighet, fordi hun var blitt syk. I forhold til skattereglene regnes dette som gyldig brukshindring. Mor hadde sluppet skatt hvis hun hadde solgt også etter å ha bodd på sykehjem i flere år. Reglen om skattemessig kontinuitet medfører at mors «gyldige brukshindring» også aksepteres ved arvingens salg. Sønnen fikk ikke skatt på salgsgevinsten.
Regelen om skattemessig kontinuitet kan slå begge veier. Hvis du selger en arvet fast eiendom (gjelder tilsvarende for aksjer) bør du undersøke de skattemessige konsekvensene før du selger. Det kan bli en betydelig gevinstskatt å betale hvis du for eksempel selger en arvet sekundærbolig eller ubebygd tomt.
