Ny hverdag som pensjonist: Sammen 24/7
Mange gleder seg til pensjonisttilværelsen. Men ikke alle er forberedt på å være sammen med partneren døgnet rundt, syv dager i uken. Nye gleder kan oppstå, men også nye utfordringer.
Å pensjonere seg innebærer en omveltning. Det kan oppleves godt ikke å måtte leve etter klokken, samtidig kan det føles ganske tomt når man ikke har noe å gå til. Overgangen til pensjonisttilværelsen og å forholde seg til en partner som «alltid» er hjemme, kan oppleves både stressende og befriende.
Pensjonist-rutine
Karianne Kvalheim, stipendiat ved NTNU, sier at rutinene arbeid fører med seg er positivt for helsen; å stå opp til samme tid hver dag, spise på faste tidspunkt, og det å vite hva som forventes. Det kan derfor være en god idé å lage seg en «pensjonist-rutine». Stå gjerne opp til samme tidspunkt og ikke sov lenge fordi det ikke «skjer» noe. Prøv å ha noe å gjøre i løpet av dagen, forplikt deg til faste aktiviteter, alene eller sammen med partneren. Det kan være lurt å fortsette å lese, diskutere, oppleve nye ting/kulturer og ikke minst lære noe nytt.
Mening, engasjement, tilfredshet
Kvalheim forklarer at det innen lykkeforskningen (positiv psykologi) ofte refereres til at det gode liv består av tre elementer: Mening, engasjement og tilfredshet.
– Å bli pensjonist er ikke endestasjonen, men en ny livsfase. Det kan være greit å tenke igjennom hvilke aktiviteter som passer inn under kategoriene mening, engasjement og tilfredshet.
TILFREDSHET: Hva gjør du når du virkelig koser deg/har det godt?
ENGASJEMENT: Er det noe som gjør deg nysgjerrig, som du gjerne skulle lært mer om?
MENING: Er det noe du kan gjøre som gir deg mening i livet, noe du synes er meningsfylt?
Anerkjennelse, mestring, nytte
Karianne Kvalheim forklarer at det å være sammen er helsebringende, kanskje spesielt med økt alder. Arbeidet har vært et sted for å møte andre mennesker og jobben er en arena både for anerkjennelse, mestring og for å føle seg nyttig. Det er viktig både for helse og lykkenivå.
– Å engasjere seg i frivillig arbeid, eller å være en støtte for barn og barnebarn (om man har det), vil kunne tjene en slik funksjon, sier Kvalheim.
– Og her er det opp til pensjonistparet å bli enige om hva de skal gjøre sammen og om hvilke aktiviteter det er hensiktsmessig å gjøre hver for seg.
Ny fritid
Hvilke utfordringer paret vil møte når begge blir pensjonister, vil i stor grad avhenge av hva de hadde sammen før pensjonisttilværelsen og hvordan de har forberedt seg på å ha mange timer til fri bruk hver dag, påpeker Per Erik Solem, forsker ved OsloMet.
– Om man har interesser ved siden av jobben, kan det være lettere å unngå sofasitting som pensjonist. Da kan heller aktivitetene trappes opp. Har man ikke aktiviteter utenom arbeidstid, kan det være lurt å begynne med noen nytt allerede før man slutter i arbeid, sier Per Erik Solem.
Han forklarer at noen par har vært mye sammen, også som yrkesaktive, mens andre har hatt mye tid hver for seg.
– Det kan være en fordel å tenke på mulige følger av å bli mer sammen, og å være åpen for å justere mengden av samvær, sier forskeren.
– Det har ikke noe å gjøre med hvor glad man er i hverandre. Noen liker det best når de er sammen hele tiden, andre trenger mye tid for seg selv uten at man er mindre glad i den andre.
Juster underveis
– Fordelene og ulempene vil variere med hva man er vant med, hvor avhengig de er av hverandre og hvordan de regulerer nærhet og avstand seg imellom, forklarer Per Erik Solem.
Å være sammen hele døgnet, hele uken, hele året kan bli for mye. Noen har ulike ønsker for samværet, og man må justere seg i forhold til hverandre. Gjennom justeringer kan man holde forholdet levende og «begynne på nytt» flere ganger, ikke minst når begge slutter i arbeid.
– Et grep kan være å gjøre nye ting sammen og/eller hver for seg; foreninger, møter, konserter, reiser, frivillig arbeid. Det kan også bli nødvendig å justere seg til et nytt mønster for nærhet og avstand som passer begge, sier Solem.
Det er mange måter å finne frem til hvordan man skal unngå å «gå hverandre på nervene» i pensjonisttilværelsen. Man må snakke sammen og prøve seg frem. En ny fase i livet krever utprøving og åpenhet for noe «feiling», men det kan man snakke om og justere.
– Livet etter arbeidslivet er en ny fase med mange muligheter på godt og ondt, avslutter Per Erik Solem.