Datteren fikk mer i arv enn broren
Etter arveoppgjøret endte datteren opp med en hytte som var mye mer verdt enn leiligheten som broren fikk. Han mente det var urettferdig, men søsteren hadde jussen på sin side.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Foreldre har rett til, både ved gaver og testament, å gjøre stor økonomisk forskjell på barna sine. Så lenge begge foreldrene lever og er klare i tanken, kan de gi bort hva de vil, når de vil, til hvem de vil. Satt helt på spissen kan de gi alt de eier til ett av barna, uten at det andre barnet får noe. De gavene et barn får fra foreldrene i levende live regnes ikke automatisk som forskudd på arv på den måten at gaver skal trekkes fra i arven når den tid kommer. Hvis mor og far vil at gaver/ forskudd på arv og arv skal sees under ett, må de fastsette at gavene skal trekkes fra i arven når den tid kommer.
Ved testament står foreldre ikke like fritt til å gjøre forskjell på barna. Hvis du har barn, og ønsker å skrive testament, må du forholde deg til at hvert enkelt barn har krav på sin pliktdelsarv. Du kan alltid skrive testament for inntil 1/3 av de verdiene du etterlater deg. Men hvis du har store verdier (og få barn), kan du gjøre større forskjell mellom barna, fordi ingen barn kan bestride et testament hvis de får minimum 15 x grunnbeløp i arv fra deg. I dag utgjør 15 G ca. 1,5 millioner kroner. Husk at det er én pliktdelsarv fra far og én fra mor for hvert barn.
Selv om mors og far rent juridisk har adgangen til å gjøre stor forskjell på barna, opplever jeg at de fleste foreldre har som mål at barna skal arve omtrent like store verdier.
For en tid tilbake var jeg i kontakt med en familie hvor målet var lik fordeling av verdiene, men hvor det likevel ikke gikk som planlagt:
Ekteparet hadde to barn og to eiendommer. De to eiendommene (en hytte og en bolig), var omtrent like mye verdt. Familien var enig om datteren skulle få hytta som forskudd på arv, og at sønnen skulle overta huset når far og mor døde. Hytta ble overført til datteren.
Årene gikk. Mor og far solgte huset og kjøpte en noe rimeligere leilighet. Overskuddet satte de i banken. De hadde små pensjoner og brukte opp sparepengene. Da far døde, valgte mor uskiftet bo. Mor måtte nå dekke alle utgiftene alene og pensjonen strakk ikke til. Hun tok opp et seniorlån. Da mor døde, begravelsen var betalt, leiligheten solgt og lånet innfridd, var nettoverdiene i boet langt mindre enn hytta datteren hadde fått som forskudd på arv mange år tidligere.
Sønnen, som mente at dette var blodig urettferdig, ba søsteren ta opp et lån og utbetale ham differansen. Men det ville hun ikke. Hun påberopte seg arvelovens paragraf 75 B. Den bestemmer at den som har mottatt forskudd på arv som skal komme til fradrag i arven når den tid kommer ikke blir skyldig boet noe hvis arveforskuddet viser seg å være større enn arven – med mindre noe annet konkret ble avtalt da arveforskuddet ble gitt.
