Overgangsalderen: Hormoner i kaos

Gynekolog Nina Willumsen ved NIMO-klinikken i Drammen mener det er underkommunisert hvilke helsemessige utfordringer kvinner må gjennom i ulike faser av livet. Hun møter stadig på pasienter som har plager de ikke engang kommer på å oppsøke hjelp for å bli kvitt. Hennes erfaring er at kvinner selv vet for lite om egen kropp, helse og overgangsalder. Ofte må de minnes på at de skal ta bedre vare på seg selv.
– Det er nesten et tabu å snakke om overgangsalder fordi man tenker at det signaliserer svakhet, men det er helt normalt, påpeker Willumsen.

Må tegne og forklare
– Jeg må ofte tegne og vise hvordan hjernen og binyrene henger sammen med underlivet. Alle organer har en sammenheng med hverandre. Det er veldig komplekst, men mange tenker at alt løses med en pille, sier hun.

Hun har opplevd å forklare en kvinne hva det innebærer å fjerne livmoren, for så å bli møtt med spørsmålet: Kan jeg få barn etterpå? En 68 år gammel kvinne fortalte at hun fjernet en og en halv eggstokk da hun var 25 år gammel og har slitt med lite energi, psykiske problemer og dårlig søvn i hele sitt voksne liv.
– Jeg var den første legen som spurte hvordan det sto til med sexlivet etter inngrepet. Jeg ble ikke overrasket over å høre at det var heller dårlig, sier gynekologen.

Willumsen mener folk flest vet for lite om hormonproduserende organer, og hvordan de påvirker hele helsen vår. Vi tenker gjerne at overgangsalderen er noe som tilhører alderdommen, og først og fremst handler om hetetokter. Overraskelsen blir dermed stor når kroppen forandrer seg i flere omganger, og gjerne flere år før og etter siste menstruasjon.

Perioden før overgangsalderen, kalt perimenopausen, kan begynne allerede sent i 30-årene og kan være en vanskelig fase.

Kaos i hormonene
– Menstruasjonen kommer kanskje ikke like regelmessig lenger, noen blir veldig premenstruell og føler seg vekselvis veldig bra og veldig dårlig. Andre vanlige symptomer er mye væske i kroppen, vektøkning uten kostholdsendringer, dårligere søvn og mindre lyst på sex. Tørre slimhinner kan gi smerter ved samleie og urinveisinfeksjoner. Det kan føles som om noe presser i underlivet, sier Willumsen.

Hun beskriver det som et kaos i hormonene, som kan forsterkes om man i tillegg opplever stress. Heldigvis finnes det behandlinger som kan hjelpe. Willumsen anbefaler alle kvinner å finne en gynekolog som har fokus på kvinnehelse, og som ikke minst er oppdatert på preparater.
– Medisinsk hjelp kan gjøre livet bedre. Ifølge forskning kan vi trygt bruke hormoner for plager i overgangsalderen så lenge vi ikke starter ti år etter at den er i gang, og ikke sliter med overvekt, røyk, har hatt blodpropp eller er i risikosonen for kreft. Mange setter inn hormonspiral for å unngå pms i årene før menstruasjonen forsvinner. Det er også mange livsstilstiltak som kan gi bedre energi, helse og overskudd i denne fasen, sier Willumsen.

Hun mener at det snakkes for lite om søvnens betydning for helsen.
– De fleste trenger sju gode timer søvn hver natt. Dårligere søvn er assosiert med sykdom og tidligere død fordi vi ikke får den regenerasjonen av hjerneceller vi trenger om natten. Det er også viktig å ikke sette seg til å se på tv hver kveld, men heller gjøre sosiale ting.

Viktige tiltak
Ifølge Willumsen er et godt kosthold viktig for å være best mulig rustet i årene før, under og etter overgangsalderen.
– Kostholdet er nøkkelen til veldig mye bedre helse. Mange spiser for mye og feil. Det er viktig at kvinner vet at de kan gjøre noe med egen helse. Også etter overgangsalderen kan man gjøre tiltak for å hindre beinskjørhet og forebygge urinveisinfeksjoner. Trening med motstand bedrer benstrukturen. Det er også viktig å få i seg kalsium. Urinveis-infeksjoner kommer av tynnere slimhinner. Stikkpiller med østrogen hjelper på dette.

Livets tredje akt
Etter at symptomene på overgangsalderen har avtatt, ofte i slutten av 50-åra, kommer perioden Willumsen kaller «den tredje akten». Hun understreker at det er andre ting å passe på når man er ferdig med overgangsalderen og hetetoktene. I begynnelsen av 60-åra anbefaler hun å tenke på hvordan du vil at alderdommen skal se ut, og det blir enda viktigere å ta vare på seg selv.
– Det viktige nå er å sørge for å få i seg nok næringsstoffer. Jo eldre man er jo dårligere kosthold har man. Når barna har flyttet ut er det lett for at man tar brødskiver til middag.

Willumsen anbefaler også å redusere stress, ha god søvnkvalitet, passe på at du har god tarmhelse og unngå antibiotika.
– Det som overrasker meg mest er at pasientene mine, som utelukkende er kvinner, er for lite opptatt av hvordan de selv har det. I stedet er de opptatt av alle andre. Enten er det «min syke mor» eller barnebarn som ikke har det bra. Når jeg spør «hva med deg da»? «Hva skal til for at du skal ha det bra»? Da blir mange litt lei seg.

OVERGANGSALDEREN

Klimakteriet er et annet navn på overgangsalderen, perioden før og etter den siste menstruasjonsblødningen, som også kalles menopausen. Menopausen inntrer vanligvis i 45 til 55-årsalderen (gjennomsnitt 52 år). Klimakteriet starter noen år tidligere, og plagene varer ofte en del år både før og etter menopausen.
Vanlige symptomer: Hetetokter og svettetokter der intensiteten varierer fra kvinne til kvinne. Plagene avtar gradvis, og blir ofte helt borte noen år etter menopausen. Noen opplever slimhinneforandringer der slimhinnene i urinrøret og skjeden blir tynnere og tørrere noen år etter menopausen. Dermed kan du oppleve svie ved vannlating, urinveisinfeksjoner, sårhet og tørrhet og eventuelt småblødninger ved samleie.
Psykiske symptomer: Nedstemthet, ustabilt stemningsleie, irritabilitet, nedsatt konsentrasjonsevne og søvnløshet. I tillegg vil du kunne få nedsatt seksuallyst og følelse av hevelse og stivhet i hendene.
Tre av fire kvinner får en eller annen form for besvær knyttet til overgangsalderen.
Kilde: Norsk Helseinformatikk (NHI)