Gjør en forskjell for barnebarna ved samlivsbrudd

Hvert år opplever over 20.000 barn at foreldrene flytter fra hverandre. For mange oppleves det vondt og vanskelig å måtte forholde seg til at mor og far ikke lenger bor sammen.
– Som advokat jobber jeg ut fra barnas perspektiv. Det var også utgangspunktet da vi skrev en bok til alle de små heltene som flytter mellom to hjem og som trenger hjelp til å finne ut av sin nye hverdag, sier Trude Trønnes Eidsvold.

Hun er barneadvokat og medforfatter av boken «Skilsmissehelter». Hun forteller at de blir kontaktet av besteforeldre som er fortvilte på vegne av barnebarna sine.
– De trenger ofte råd, blant annet om hvilke rettigheter de har i forhold til barnebarna. Det er ikke så mye juss som regulerer relasjonen mellom besteforeldre og barnebarn, så lenge foreldrene er til stede.

Trude Trønnes Eidsvold, barne-advokat og med- forfatter av boken «Skilsmissehelter». (Foto: Barneadvokatene)

– Hvilken rolle tenker du da at besteforeldre kan ha?
– Besteforeldre kan utgjøre den trygge arenaen som barn i bruddfasen av en skilsmisse ofte mangler når familien er i krise. Noen ganger kan det dreie seg om konflikter og krangel som kan fortsette, og også eskalere, når bruddet er et faktum. Her kan besteforeldrene være en trygg base og skjerme barna for konflikten mellom de voksne, sier Trønnes Eidsvold.

Trenger tilhørighet
Et skilsmissebarn opplever at alt det kjente oppløses. De blir tvunget til å endre hverdagslivet, selv om de ikke vil.
– Det de trenger er tilhørighet, et sted der alt er uforandret, der alt kan være som det alltid har vært. Besteforeldre kan være en oase av omsorg og kjærlighet. Samtidig må de være bevisst på at barnebarnet er i en krise, selv om det dreier seg om et sivilisert brudd og foreldrene skilles som venner.

– Hvor mye skal besteforeldre blande seg?
– Hold ryddige linjer og trå varsomt. Ha respekt for det valget din sønn eller datter har gjort. Så er det ulike spilleregler her, gitt hva slags type brudd det er snakk om. Noen ganger handler det om å snakke med barnet om de voksnes brudd, andre ganger handler det kanskje om å være en nøytral landingsplass, sier Trude Trønnes Eidsvold.

Hun oppfordrer til å lytte til hva barnebarnet selv ønsker, skape tillit og trygge rammer.
– I boka følger vi fem barn gjennom et år med høytider og markeringer. Hvordan håndterer vi familiesammenkomster etter et brudd? Sett dine egne behov til side. Uansett hvor mye du ønsker å samle alle på julaften, er det uklokt å komme med overraskende invitasjoner. Men det er fint når ikke alle bånd brytes, selv om en familie endres til noe annet. Svigerbarn er jo en del av familien og vil fortsatt være barnebarnas pappa eller mamma også etter en skilsmisse. Nøkkelen er å ha en god og åpen kommunikasjon, og så langt det er mulig snakke med ditt eget barn før du gjør en avtale. Vær litt oppmerksom og bevisst på hva du sier og gjør. Det er en balansegang mellom å være aktiv og tilbakelent, men du kan være helt avgjørende som en stabil faktor i forhold til barnebarna.

Vær en stille deltaker
De voksne partene i skilsmisse snur ofte seg til sin mor eller far for å få støtte, men da må besteforeldrene mestre balansen.
– Du kan blande deg inn i hvordan barna har det gjennom å være stille deltaker, fortsette som du har gjort, men kanskje være litt mer aktiv i bakgrunnen. Kanskje være den som hjelper til med å ordne praktiske ting, bistår med å få på plass ordninger som fungerer for alle parter og ikke minst barnebarna.

En oppfordring til besteforeldre-generasjonen er å ikke tenke for mye i boks. – Noen er opptatt av definerte familierelasjoner, men det er en oppskrift som vi ikke kan følge lenger fordi ingrediensene har endret seg. Vi snakker ikke lenger om en kjernefamilie, men om en lappeteppefamilie, med bonusbarn og bonusbarnebarn, sier Trude Trønnes Eidsvold.

Hedvig
Montgomery, familieterapeut. (Foto: Pilar)

Ta et skritt til siden
Også familieterapeut Hedvig Montgomery anbefaler besteforeldre å ta et skritt til siden, for barnas del.
– Prøv å ikke bli en del av foreldrenes samlivsbrudd. Fortsett med det vanlige du har gjort med barnebarna, om det er middag en dag i måneden, hente i barnehagen eller på skolen, følge til aktiviteter – prøv å holde på det dere har gjort før. Når barna forteller noe om det som skjer, skal du bare ta imot. Ikke gå imot det barnet sier, eller glatt over ved å late som ingenting. Noe har skjedd, og det er stort og viktig for barnet. Men du forstår bare en liten flik av det. Kan du lytte, nikke og være i hvert fall litt klok, har du gjort mye. Er du til hjelp for barna, er du også til hjelp for foreldrene. Er det store endringer for barna, at de må flytte langt eller ser den ene forelderen mye mindre, vær på jakt etter hvordan du kan gjøre det lettere for barnet å leve med disse endringene. Da kan du ikke problematisere så mye. Barna bestemmer lite over eget liv i slike situasjoner, og du har faktisk ikke så mye du skulle sagt, du heller. Det er ditt voksne barn og hans eller hennes partner som har makten.

Konflikt og krangel er verst
– Hva er det verste som kan skje?
– For barna er svaret soleklart: Konflikt mellom foreldrene. Å bli kranglet om, er forferdelig. Å se den ene forelderen være rasende og skylde på den andre, er alltid uendelig vondt for barnet. Foreldre kan ikke krangle med hverandre uten å ramme barnet som står i midten. Så vanskelig er det. Derfor er alt som demper konflikt, ikke bare nå, men i alle år som kommer, helt avgjørende. Så hvordan du ordlegger deg og hvordan du rådgir ditt voksne barn, spiller en rolle. Snakk aldri dårlig om med-forelderen, du heller. Jeg vet at det er lett å bli revet med. Men for barnet er det å si noe stygt om dem også; de deler jo gener, sier Montgomery.

Vi fortsetter å være foreldre til egne barn, hele livet. Og det å se egne barn streve i sine voksenforhold og ekteskap, kan være vondt.
– Kanskje så du skilsmissen komme, kanskje ikke. Kanskje blir du lei deg over tapet av en svigersønn eller svigerdatter, kanskje er du lettet over at han eller hun ikke lenger skal være en like stor del av familien lenger. Men har ditt barn egne barn, og dermed du barnebarn, så er skilsmissen mer enn dette. Det handler også om de aller yngste. Og her er besteforeldre ofte svært viktige. Fordi de kan være et sted hvor livet går videre, hvor det går an å slappe av, snakke om det som har skjedd eller slippe, bli lekt med også når foreldrene kanskje ikke helt orker. Besteforeldre kan altså gjøre stor nytte og stor forskjell!

KRANGEL. Det verste som kan skje for barna er konflikt mellom foreldrene.

Kan føre til mindre kontakt
I en artikkel i Foreldre og barn minner psykolog Svein Øverland om at foreldres skilsmisse kan føre til mindre kontakt og nærhet mellom barn og besteforeldre: – Ut fra egen erfaring fra megling og barnefordelingssaker, er besteforeldre ofte en stor ubenyttet ressurs for barn i saker der foreldrene har konflikt.

Øverland poengterer at dette krever at både foreldrene og besteforeldrene gir barna mulighet til å ha kontakt med begge besteforeldrepar, på en måte som ikke involverer barna i konflikten.
– Hva skal besteforeldre gjøre når de ikke slipper til?
– Mange besteforeldre opplever at de blir skjøvet ut av den andre forelderen, at samvær blir sabotert. Det er forferdelig vondt, for alle. Som besteforelder har du ikke krav på noe, og du har faktisk ikke bedre strategi enn å prøve å dempe konflikt og være til hjelp. Og en dag blir barna så store at de kan komme til deg når de selv vil. Hold kontakten, send bursdagsgaver og meldinger – uansett. Det betyr noe, selv om det kan kjennes helt nytteløst her og nå, sier familieterapeut Montgomery.

Lever i et spenningsfelt
– Hvor lenge varer en skilsmisse?
– Jeg sitter ofte med dette spørsmålet selv. Hvor lenge sitter det i et barn og en familie? Jeg tror at en skilsmisse egentlig er pågående for barna helt til de flytter hjemmefra og etablerer seg selv. For noen enda lengre, sier Hedvig Montgomery og minner om at vi ikke må glemme at dette har skjedd i barnas liv og at det påvirker dem igjen og igjen.

– Når det kommer nye partnere inn, når det kommer nye halvsøsken inn, når det blir dårlig økonomi, når ikke begge foreldrene kan komme på skoleavslutningen, når barnet ikke tør å gå i bursdagsselskap fordi den andre forelderen har gledet seg slik til hun skulle komme. Og så videre. Listen er så lang. Som godt voksen er dette kanskje lettere å både forstå og ta inn over seg enn for yngre voksne, som fortsatt strever med å få orden på sitt eget liv. Vit at det tar tid, vit at dere har tid, og prøv etter beste evne å fylle inn trygghet der hvor skilsmissen har laget utrygghet.