Tinnitus: Øresus ble fysisk smerte

For Eva Kagrell ble tinnitusen så høy at den overgikk all annen lyd. Nå lever hun som normalt igjen.

TEKST: Petra Olander og Roy Wahlstrøm   FOTO: Lars Jansson og privat

Eva Kagrell jobbet som førskolelærer og dysleksipedagog. En arbeidshverdag preget av mye støy og høye lyder. Kanskje var det derfor øresusen en dag dukket opp.
Det startet som forsiktig susing, men siden ble plagene så store at det gikk utover jobben.

– På det verste satt jeg i møter med andre uten å høre hva som ble sagt. Det var kanskje dårlig akustikk i rommet, men tinnituslyden ble helt øredøvende. All annen lyd forsvant, og jeg hadde ikke sjanse til å høre når folk presenterte seg. Jeg så at de pratet, men hørte ingenting. Det var ubehagelig.

Hun hører både kraftig sus, som en sterk vind, og en sterkere lyd i høy tone, men som ikke alltid er der.
– Den høye er så skjærende at den kan gjøre fysisk vondt. Susen er lettere å leve med. Den er der og stenger annen lyd ute, men gjør ikke vondt.

Fikk høreapparat
Eva gikk på hørselskontroll og fikk høreapparat fordi hun hadde en liten hørselsnedsettelse, og fordi det også kan hjelpe mange med tinnitus. Men for Eva ble det vanskelig å bruke dem, fordi det var så stor variasjon i lydvolumet på skolen. Og med det forsvant muligheten til å få det bedre – trodde hun.

Eva tilhører de 50 prosent tinnitusrammede som også er overfølsom for lyd. Det innebærer at visse lyder i hverdagen blir smertefulle, for eksempel klirring i porselen.
– Jeg tømte ikke oppvaskmaskinen på flere år, og gikk ut av rommet når partneren min gjorde det. Harde lyder, som løvblåsere og støvsugere, gir samme effekt; en skarp fysisk smerte i ørene.

En dag kom hun tilfeldigvis over en artikkel om kognitiv atferdsterapi på et sykehus i Uppsala i Sverige.
– Jeg forsto at det kunne være noe for meg, og ba om henvisning dit av fastlegen.

Nøytraliserer tinnituslyden
Behandlingen gjøres i grupper eller på internett. Eva valgte det siste.

– Jeg lærte så mye, og fikk så mange gode verktøy at jeg nå klarer det meste, sier hun.
Behandlingen strakte seg over ti uker, etterfulgt av 12 uker med egentrening. Eva holdt kontakten med psykologen over nettet. Behandlingen har gjort at hun har flyttet fokus bort fra tinnitus-lydene, forteller hun.

– Suset er der hele tiden. For å gjøre det mindre smertefullt, så fant jeg en lyd som hørtes nesten lik ut, men som var positivt ladd. Hver gang jeg blir forstyrret av suset så visualiserer jeg at jeg går langs havet på et sted jeg trives godt, og hører på vinden.

Stresset og irritert
Det blomstrende epletreet i hagen ble en plass for indre mental avkobling.
– Den høye, skjærende lyden var det vanskelig å finne et positivt motsvar til. I stedet bruker jeg avslapning som verktøy, og flytter meg til stedet under epletreet. Det fungerer faktisk. Det handler om å styre tankene fra det vonde til noe godt, sier hun. Det gjør tilværelsen lettere å håndtere.

– Når man lar de forstyrrende lydene overta, blir man stresset og irritert. Det påvirker også omgivelsene. Å bytte fokus gjør at bivirkningene slipper og man får det bedre.

Under behandlingen satte Eva opp ti mål. Ett var å kunne prate med flere mennesker samtidig og henge med i samtalen.
– Det kunne være så vanskelig at jeg meldte meg helt ut av samtalen og ikke brydde meg om å delta. Når det var som verst, ba jeg barna snakke roligere, jeg kunne bli brysk.

Tinnitus
Ifølge Folkehelseinstituttet sliter om lag hver sjette mann og kvinne i befolkningen med tinnitus.
Omtrent 750.000 nordmenn har symptomer på tinnitus i moderat eller alvorlig form.
Rundt 85.000 nordmenn har plager med tinnitus som er så store at de har vanskeligheter med å mestre hverdagen.
Tinnitus betegnes ikke som en sykdom, men et symptom på plage eller sykdom.
Plagene kan ha mange bakenforliggende årsaker. Blant annet støy, medikamenter og nedsatt hørsel.
Vanlige beskrivelser av tinnitus er 
en susende, fresende, ringende eller plystrende lyd.
Kilde: helsenorge.no

FRIERE. – I dag kan jeg tømme oppvask-maskinen og gå forbi en løvblåser, sier Eva Kagrell.

Endrede vaner
For mange kommer tinnitusen helt plutselig. For andre er det én spesiell hendelse som utløser plagene , for eksempel etter en konsert med høy lyd. Tilstanden kan ha stor innvirkning på livet og gjøre det vanskeligere å konsentrere seg. Det kan også føre til søvnvansker, humørsvingninger, uro eller nedstemthet. Nær halvparten av de rammede er også følsomme for hverdagslyder.
– Noen forteller at de har endret vanene sine etter at de fikk tinnitus. De unngår også aktiviteter de tidligere likte. Det kan også påvirke humøret, sier Lisa Nordin, psykolog på Hörsel- och balansmottagningen ved Akademiska sjukhuset i Uppsala.

Tinnitus er ulike typer lyd i ørene, pipende toner, susende eller brummende. Det er vanlig at plagene varierer og at de blir mer fremtredende i perioder.
– At opplevelsen blir sterkere kan skyldes stress, uro eller nedstemthet, sier Nordin.

Eva Kagrells tre barn er i 30-årene. Når de er på besøk med sine går lydnivået opp.
– Alle vil prate med hverandre og de elsker å diskutere. Men nå kan jeg delta og fokusere på samtalen som foregår. Jeg kan velge hvilken samtale jeg vil delta i, og blokkere ut lyden fra de andre.

Gjennom behandlingen fikk Eva også verktøy til å håndtere hørselsnedsettelsen og lydoverfølsomheten.
– I dag kan jeg tømme oppvaskmaskinen og gå forbi en løvblåser. Jeg kan lese, treffe venner og er gladere. Jeg har det bedre. Jeg bærer bare med meg vinden og havet i hodet.

Anbefaler kognitiv terapi
Overlege Haakon Arnesen ved øre-nese-hals-klinikken på St. Olavs hospital i Trondheim har jobbet med tinnituspasienter i 20 år. Han er klar på at kognitiv terapi er den behandlingsformen som per i dag har størst anerkjennelse i behandling av tinnitus. Han viser til at forskere i Europa i 2018 gikk sammen om å se på de mest effektive behandlingsformene.
– Konklusjonen var at kognitiv terapi var behandlingen med best forskningsresultater, sier Haakon Arnesen.

Overlegen mener at for de aller fleste former for tinnitus, så er jobbing med å snu tankene rundt tinnituslyden, den beste behandlingen.
– Det er også min erfaring gjennom 20 år med tinnituspasienter. Utfordringen er å få pasientene til å innse at det er dreining av tankeinnholdet som skal til for å bedre tinnitusplagen, samt for pasientene å klare å gjennomføre det, sier Haakon Arnesen.

Lege og doktorand Carl Christian Lein Størmer fra Institutt for klinisk medisin ved UiT, ble i 2018 ferdig med sin doktorgradsavhandling «Rockemusikk og hørselsskader». Han mener det er ingen tvil om at kognitiv atferdsterapi har god effekt hos mange pasienter.
– Det er ingen tvil om at mange tinnituspasienter har god nytte av kognitiv atferdsterapi, som er sentralt i såkalt «tinnitus retraining therapy». Kognitiv atferdsterapi er en trygg behandlingsform som man ser har god effekt hos mange, sier Carl Christian Lein Størmer.

Legen har hørselsskader hos musikere som spesialfelt, og spiller selv i band. Når det gjelder behandlingens dokumenterte effekt, så mener Lein Størmer dog at litteraturen er tvetydig.
– Det er stilt spørsmål ved om dette dels kan skyldes manglende kvalitet på forskningen på tinnitusfenomenet. Eller at forskningen rett og slett per i dag ikke har vært god nok til å påvise dens effekt, sier Carl Christian Lein.

Slik lever du med øresus
Overlege Haakon Arnesen har noen tips for å kunne leve med øresus
– Forsøk å finne deg i at lyden er der for å bli.
– Målet er ikke å få den helt bort, men å flytte fokuset vekk fra lyden.
– Gi lyden et positivt bilde. Kanskje du kan se for deg at det er lyden av en foss som renner?
– Stress ned. Støy og stress er de to viktigste risikofaktorene.
– Kom deg ut. Å roe ned betyr ikke å slutte å være ute; marka og friluft gir gode opplevelser og ikke-stress.
– Bruk dempende bakgrunnslyder, som lav musikk, med mindre du er lydømfintlig (da må ikke lyden være for høy).