Beate fikk hjelp av medisinsopp etter kreften

Beate var plaget av smerter og utmattelse etter de tøffe kreftbehandlingene hun hadde vært igjennom. Men et helt spesielt soppekstrakt fikk henne på beina.

Tekst: Sidsel Jøranlid / Allers  Foto: John Nordahl og NTB Scanpix
Publisert i VI OVER 60 juli 2021

Tenk at livet skulle bli så godt igjen. Hvis noen hadde fortalt meg det for fem år siden hadde jeg knapt trodd dem, sier Beate Wilhelmsen fra Nordstrand i Oslo og smiler.
Hun har brystkreft med spredning, og sliter i tillegg med flere senskader. Etter at hun ble syk, har hun blitt kjent med flere kreftsyke kvinner. Da noen av dem fortalte at de hadde god effekt av soppekstraktet Andosan, ble hun nysgjerrig. Ekstraktet er basert på matsoppen Agaricus blazei murill, som brukes til å forebygge sykdom i flere deler av verden.
– Jeg har aldri vært alternativ, og kunne ikke ha valgt det alternative framfor tradisjonell kreftbehandling. Men hvis soppekstraktet kunne fungere som et supplement som gjorde at jeg fikk det bedre, ville jeg prøve, forteller Beate.

Kan forebygge
I mange asiatiske land har både planter, urter og sopp blitt benyttet i folkemedisinen langt tilbake i tid. For oss nordmenn er det å bruke alternativ medisin, for å forebygge eller behandle sykdom, noe mange er skeptiske til. Kan det ha effekt?
Mye av det vi hører om har kanskje ikke det, men det finnes likevel ting det er spennende å finne ut mer om. I boken «Medisin-soppen» deler Anne-Karine Strøm både pasienthistorier, forskningsresultater og dokumentasjon om soppen Agaricus blazei murill.
I Brasil kalles denne soppen for «Solens sopp» eller «Guds sopp» og har i mange år blitt brukt til å kurere sykdom. I Japan går soppen under navnet Kongesjampinjong og har siden 60-tallet vært en del av det japanske kjøkken. Strøm forteller om studier som viser at den populære medisinsoppen har antivirus- og antibakterieeffekt. I tillegg skal den vissnok ha en positiv effekt på immunsystemet vårt, noe som igjen kan påvirke kreftsykdom.

NYTTIG SOPP. Slik ser matsoppen Agaricus blazei murill ut. Ekstrakt fra denne soppen skal virke på immunforsvaret og er blitt forsket mye på.

Kulen i brystet
Vi skrur tiden tilbake til desember 2007. Juleforberedelsene er unnagjort, det er tid for å nyte rolige dager sammen med familie og venner. Men Beate er så sliten. Kroppen henger liksom ikke med. Alt har blitt så tungt den siste tiden. En kveld hun ligger i sengen og prater i telefonen med kjæresten, oppdager hun tilfeldig en kul i det ene brystet. Dagen etter får hun time hos fastlegen og blir henvist videre til mammografi og ultralyd.

– Legen beroliget meg med at kulen ganske sikkert var ufarlig, men ville at jeg skulle ta en sjekk, for sikkerhets skyld, forteller Beate.
Derfor kom det som et sjokk da det viste seg at kulen var ondartet. Hun fikk tilbud om brystbevarende kirurgi, i tillegg opererte legene ut flere lymfeknuter.
– Først etter operasjonen forsto jeg alvoret. Jeg har alltid hatt god helse, og har knapt vært borte fra jobb. Nå var jeg fryktelig dårlig. Og for første gang måtte jeg kaste inn håndkleet.

Ville tilbake
I løpet av noen få uker gikk hun fra å være en vital dame til en veldig syk kreftpasient.
– Det var tøft, både mentalt og fysisk, innrømmer hun.
Beate har jobbet i det private næringsliv mesteparten av livet og beskriver seg selv som en typisk yrkeskvinne som har elsket å jobbe. I tillegg var hun nyforelsket og på vei inn i et nytt forhold da sykdommen rammet. Nå ble livet satt på vent. Hun måtte gjennom seks cellegiftkurer og 25 strålebehandlinger som ga henne flere senskader. Så fulgte fem år på sterke hormonpreparater med kraftige bivirkninger. Likevel holdt hun motet oppe.
– Jeg trodde hele veien jeg skulle bli frisk. At jeg skulle jobbe igjen. På en måte var det godt jeg ikke visste at jeg aldri ville komme tilbake til yrkeslivet, sier hun.

Fra folkemedisin
Matsoppen Agaricus blazei murill har blant annet blitt brukt i Japan og Brasil som en del av folkemedisinen. Soppen har i mange kulturer vært en viktig del av kostholdet, og blir blant annet brukt i supper, sauser og teer. 
Japanske forskere har de siste årene gjort flere studier på soppen som blant annet viser at den kan ha gunstige egenskaper i forhold til kreftsykdom og til å styrke kroppens immunforsvar.
(Kilde: «Medisinsoppen» av Anne-Karine Strøm)

Alt ble mørkt
Hun har aldri vært typen som bekymrer seg, og tar sjelden sorgene på forskudd. Kanskje skyldes det de kvenfinske genene hun har i seg? Den finske sisuen? For Beate er opprinnelig kven, oppvokst i en kven-bygd. Derfor kom det helt overraskende både på henne og på omgivelsene, da hun etter kreftbehandlingen gikk inn i en dyp depresjon. Sorgen over å være ute av arbeidslivet hadde blitt stadig tyngre. Det å søke hjelp fra NAV opplevde hun som et nederlag. Til slutt begynte hun å miste troen på seg selv som menneske.

– Alt var svart. Jeg gikk gjennom en sorgprosess og måtte lære meg å motta hjelp, minnes Beate, som også hadde flere fysiske plager.
Det viste seg nemlig at depresjonen også hadde en annen årsak. Strålebehandlingen hadde ødelagt skjoldbruskkjertelen hennes, noe som førte til lavt stoffskifte. Nå fikk hun gode medisiner som virket. Men en ekkel tanke hadde kilt seg fast og ville ikke slippe. Hva om den dårlige formen ikke bare skyldtes lavt stoffskifte?

Den gode balansen
– Jeg ble veldig opptatt av å ta grep som gjorde at livskvaliteten min ble bedre, forteller Beate. Hun leste mye om både kosthold og livsstil. Hun ble opptatt av å spise sunt og leve på en måte som gjorde at hun hadde det best mulig når det gjaldt både mat, søvn og stress.

– Jeg er en livsnyter, så det å finne en god balanse i disse tingene, var viktig for meg.
Skulle det vise seg at kreften var tilbake, ville hun prøve å ha et best mulig utgangspunkt. Dette var noe de andre kreftsyke kvinnene hun hadde blitt kjent med også var opptatt av. En av dem var i veldig god form og hadde levd mye lengre enn legenes prognoser. Hun fortalte Beate at hun trodde det var soppekstraktet som hadde hjulpet henne. To av de andre kvinnene, som hadde brystkreft med spredning, mente også de hadde effekt av ekstraktet. Like etter skjedde det noe som gjorde at Beate også bestemte seg for å prøve.

Sterke smerter
– Jeg hadde gått med uforklarlige smerter i brystet i et par år. Det hadde det vært så vondt at jeg våknet om natten og gråt.
Men legen mente det var en del av senskadene hun slet med. Beate hadde vært mye plaget av nevropati og fatigue. Til slutt bestille hun en privat MR-undersøkelse. Dessverre viste det seg at hun hadde spredning til ribbein, brystbein og lungehinne.

– Jeg ble forferdelig redd, for det var dette jeg hadde fryktet. Samtidig ble jeg lettet, for nå fikk jeg endelig smertestillende, sier hun.
Beate ble satt på sterke hormontabletter som skulle stagge kreften. Hun spurte legen om det var greit at hun begynte på sopp-ekstraktet. Svaret hun fikk var at ekstraktet ikke var i konflikt med behandlingen, men at hun gjorde det på eget ansvar. Den risikoen var hun villig til å ta.

Føler seg frisk
– Etter bare 14 dager merket jeg effekt, sier Beate. Tidligere var det som om kroppen ikke våknet før langt ut på formiddagen. Nå kunne hun våkne tidlig og kjenne seg opplagt.
– Mannen min følte også at han hadde fått en ny kone. Jeg var ikke så eitrende trøtt lengre, sier hun.

Soppekstraktet tar hun tre ganger om dagen, som et tillegg til kreftmedisinen. Det har hun gjort i over fem år nå, med noen små pauser innimellom. I dag føler hun seg frisk, selv om hun ikke er friskmeldt. For hun vet at sykdommen er uhelbredelig. Men hun har fått en bedre hverdag og har tro på at hun fortsatt har mange år foran seg. Gode år som skal fylles med fine opplevelser.
– Jeg prøver å ikke tenke på det som kan komme. For som faren min alltid sa: «Det har gått bra så langt», sier Beate med et smil.

FORSKER PÅ
MEDISINSOPP. Professor Geir Hetland ved Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo.

Forsker på medisinsoppen
Professorene Geir Hetland og Egil Johnson ved Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo har i flere år forsket på soppekstraktet Andosan som er basert på soppen Agaricus blazei murill. Soppen inneholder flere gunstige stoffer som kan ha positive effekter for helsa vår.
– Vi har gjort randomiserte kliniske, placebokontrollerte studier med et ekstrakt av denne soppen som tilleggsbehandling til pasienter med kronisk tarmsykdom eller beinmargskreft, og før pollensesongen til blodgivere som hadde bjørkepollenutløst allergi og/ eller astma, forteller Geir Hetland.

Hos pasienter med tarmbetennelse så de en betennelsesdempende effekt som reduserte flere av symptomene, blant annet fatigue, og som dermed ga større livskvalitet. Blodgivere med pollenallergi og eller -astma fikk generelt mindre allergi- og astmasymptomer i løpet av pollensesong. Og det var også mindre bruk av medikamenter mot allergi og astma. Hos pasienter med beinmargskreft så de at soppekstraktet hadde en immunmodulerende effekt, noe som betyr at det trolig kan modifisere eller stimulere immunsystemet, sier Hetland.
– Men vi fant ingen sikker klinisk effekt, trolig fordi det var for få pasienter i studien, sier han.

Bidrar til tarmfloraen
Årsaken til at sopp-ekstraktet kan ha gunstig effekt på immunsystemet, er ifølge Hetland at det spesifikt påvirker forskjellige immunceller, og at det også bidrar indirekte til en tarmflora som er gunstig for immunsystemet.
– Dette kan igjen gi seg utslag i en betennelseshemmende effekt og en allergimotvirkende effekt, som vi har sett i studier hos pasienter med kronisk tarmbetennelse og hos blodgivere med pollenallergi og astma. Videre gir det seg utslag i kreftmotvirkende effekt som både vi og andre forskerteam har vist i dyremodeller. Forsøk på mus viser også at soppen kan forebygge alvorlig bakteriesykdom. Dette gjør soppekstraktet interessant i forhold til behandling og forebygging av infeksjonssykdom.

Men Hetland påpeker:
– Det må naturligvis ikke fortrenge annen medisinsk behandling eller brukes sammen med medisiner som man vet påvirker en spesiell opptaksmekanisme i tarmen.