Er det farlig med litt overvekt?

Regnestykket er enkelt: Hvis en stillesittende livsstil kombineres med et energirikt kosthold, fører dette til at overskuddsenergien lagres i kroppen som fett. På sikt er resultatet overvekt og kanskje fedme.
I Trøndelag er det gjennomført en stor undersøkelse av folkehelsen gjennom tre perioder: 1984-86, 1995–97 og 2006–08. Tallene viser at til tross for at flere rapporterer at de er mer fysisk aktive, så er det også blitt flere som sliter med overvekt og fedme. Folk trener mer, men legger samtidig på seg.

Forskerne forklarer dette med at korte treningsøkter nok gir bedre kondisjon, men aktiviteten varer ikke lenge nok til at vi forbruker nok energi til å veie opp for en ellers sedat livsstil. Mer hverdagsaktivitet og kroppsarbeid må til – i tillegg til intensive treningsøkter, som for eksempel gjør det lettere å gå i trapper uten å bli andpusten.

Utviklingen de siste tiårene viser også at vi blir tyngre jo eldre vi blir. Dette gjelder særlig for kvinner. Tallene fra Trøndelag viser at hver tredje kvinne mellom–70-79 år var over BMI-grensen for fedme. 42 prosent var overvektige. Mer enn halvparten av mennene mellom 60 og 79 år var overvektige, og nesten en tredjedel hadde en BMI over 30.
Livvidde er et annet mål på overvekt. Både kvinner og menn over 60 har fått et drøyere midjemål. 69 prosent av kvinnene mellom 70 og 70 år målte mer enn 88 cm rundt livet.

Litt overvekt kan være bra
Er du eldre enn 65 år, kan det riktignok virke som om en moderat overvekt kan være gunstig, både på livslengden og livskvaliteten. Det viser en studie fra 2011 som bygger på data fra Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Overlege og forsker Jan-Magnus Kvamme antyder at vi her snakker om en «selektiv overlevelseseffekt»: Hvis du først har blitt over 65 år med moderat overvekt, tilhører du en gruppe som tåler overvekt bedre. I tillegg har de moderat overvektige ekstra energi-reserver og relativt mer muskelmasse, som er viktige faktorer for å takle både akutt og kronisk sykdom.

Hva er grensen for overvekt?
- Vekt og høyde henger sammen. Det er derfor vanlig å bruke kroppsmasseindeks, KMI (BMI) i stedet for antall kilo for å definere normal vekt eller fedme. KMI gir et godt bilde av fettmengden i kroppen. Kroppsmasseindeks beregnes ved KMI = vekt/høyde2(kg/m 2)
- Overvekt: 25,0 til 29,9
- Fedme grad I: 30,0 til 34,9 
- Fedme grad II: 35,0 til 39,9 defineres som fedme grad II
- Fedme grad III: 40 eller mer 
- Midjeomfang eller livvidde er et annet mål som brukes til å definere overvekt. Hos kvinner skal midjemålet helst være under 88 cm, hos menn under 102 cm. Kilde: nhi.no

For mye energitett mat
– Hovedårsaken til fedmeepidemien er samfunnsutviklingen, sier Jøran Hjelmesæth, professor dr. med vUniversitetet i Osloslo og leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold.
– Vi har økt tilgang på energitett føde. Daglig utsettes vi for markedsføring av mat med mye sukker og usunt fett til en billig penge. Dette er mat som gir dårligere metthetsfølelse og appetittregulering, mat vi ikke trenger, men som det selges mer og mer av.

Genetisk sett er vi skapt for å kunne overleve perioder med knapphet på mat, mens vi i dagens samfunn utsettes for fristelser hele tiden.
– Å holde stabil vekt etter vektreduksjon er en kamp mot egen kropp. Kroppen oppfatter enhver vektnedgang som farlig og setter i gang ulike mekanismer for å få deg opp i vekt igjen, forklarer Hjelmesæth.
Endringene i metthet- og sultfølelsen er nesten like aktive ett år etter som rett etter vektreduksjonen, og det kan ta så lenge som fem til syv år før kroppen har vent seg til et mindre matinntak. – Man må rett og slett mobilisere både kreativitet og gode hjelpere for å lære seg å overhøre sulten, påpeker Hjelmesæth.

Kroppen jobber mot deg
For det første kjører kroppen i gang sterke tiltak for å få tak i mer mat. Sulthormonene justeres opp slik at sultfølelsen øker. Kroppen sier fra at du må spise mer. Samtidig får du en større nytelse av å spise.
For det andre skrus forbrenningen ned. Kroppen setter seg selv på sparebluss og klarer seg med langt færre kalorier enn normalt. En slankekur senker forbrenningen i kroppen, kanskje permanent. Det betyr at du etterpå må spise betydelig mindre enn du pleide, bare for å unngå å gå opp i vekt.

Ved mestringskursene ved Sykehuset Innlandet rettet mot sykelig overvektige er erfaringen at de færreste klarer å holde vekten etter en stor vektnedgang. De som går ned fem til ti prosent av kroppsvekten har et bedre utgangspunkt for å holde vekten. Men oppfølgingen skulle ha vart mye lenger. Kroppen stritter imot.

Hele deg
Behandling som inkluderer både kropp og hode virker best. Bare varig endring av egen helseatferd, som inkluderer både kosthold og fysisk aktivitet, kan sikre varig vekttap og bedre helse. Og et godt resultat avhengig av jevnlig og regelmessig oppfølging og støtte, ofte resten av livet.

Personer med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan få tilbud om fedme-operasjon. De fleste går da ned–20-30 prosent i vekt, noe som også har en positiv effekt på følgesykdommer som diabetes og høyt blodtrykk.
– Men selv fedmekirurgi virker ikke hvis man ikke endrer livsstil, understreker Jøran Hjelmesæth. Han mener vi trenger forskning på behandlingsmetoder som kan bidra til varig livsstilsendring og vektstabilisering etter vekttap.

– Siden alvorlig fedme er en kronisk sykdom, er det også viktig å akseptere risikoen for tilbakefall og behovet for livslang støtte og oppfølging. Og vi vet fortsatt ikke hvor mye forskjellige genvarianter påvirker effekten av forskjellige dietter.

Overvekt kan føre til
- Diabetes type 2
- Hjerte- og karsykdommer
- Visse typer kreft
- Pustestopp om natten (søvnapné)
- Slitasjegikt i hofte og kne
- Psykiske plager og mistrivsel

Kortvarige kurer hjelper ikke
En rekke studier har vist at de fleste slankekurer vil føre til en vektreduksjon, rett og slett fordi man blir mer opptatt av hva man spiser og derved spiser mindre. Men de fleste legger på seg igjen, og gjerne mer enn det de har tatt av, når kuren er over og de skal begynne å spise normalt.

For de aller fleste ligger nøkkelen til å lykkes med varig vektreduksjon i godelevevaner, samt god oppfølging og støtte både fra helsepersonell, familie og venner. Det er viktig å gjøre endringer man kan leve med over tid og helst hele livet, lyder en fersk ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring.