Du kan forebygge demens

Å bli dement er noe de fleste frykter. Å ikke klare seg selv, ikke kjenne igjen de nærmeste, ikke kunne kommunisere. Endringene som skjer i hjernen skyldes både arv og miljø.

Demens er en sykdom og ikke en del av vår normale aldring. Men høy alder er i seg selv en risikofaktor for å utvikle demens. De fleste som rammes får Alzheimers, sykdommen med navn etter den tyske psykiateren og nevrologen Alois Alzheimer. Han har fått æren for å være den første til å beskrive de fysiologiske endringene i hjernen som fører til demens.

Floker av nervefibre (nevrofibrillære floker) inni nervecellene og plakk mellom cellene er to av sykdomstegnene. Flokene gjør at transporten av næringsstoffer til og fra nervecellene ikke fungerer. Hjerneceller dør, plakket ødelegger forbindelsen mellom hjernecellene, og til slutt kan ikke hjernen sende ut de signalene kroppen trenger for å fungere.

Snikende
Alzheimers sykdom utvikler seg gradvis og snikende. Nedbrytningen av nervevevet kan ha foregått i mange år før de første symptomene viser seg.

Personen selv eller pårørende kan reagere på små endringer i humør, væremåte eller hukommelse som gjerne blir bortforklart med stress, depresjon, belastninger på jobben eller privat. Etter hvert vil hukommelsessvikt, språkproblemer, manglende evne til å orientere seg og til å lære nye ting skape problemer i hverdagslivet.

Anne Rita Øksengård, geriater og forskningsleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen, beskriver utviklingen av demens som en omvendt prosess sammenlignet med det som skjer i hjernen hos et lite barn. Hos et barn bygges hjernecellene opp, hos en dement brytes de ned.

Ukjent årsak
Forskerne vet ennå ikke sikkert hva som er årsaken til demenssykdom. Mange ulike faktorer kan spille inn, både hver for seg og sammen.

Mutasjoner i et gen kan bidra til Alzheimers sykdom, men ikke alle som har denne genvarianten blir syke. Andre sykdommer som hjerneslag og diabetes kan gi økt risiko. Når det gjelder Alzheimers sykdom har røyking, kosthold og fysisk aktivitet betydning.

Foreløpig finnes det ingen kur mot sykdommen. Medikamenter mot Alzheimers som har vært prøvd ut, har ikke gitt resultater. Mye tyder på at det er få medikamenter som virker når sykdommen først har gitt symptomer. Dette bekrefter flere norske forskere.

Iver Mysterud har en doktorgrad i biologi og har nylig utgitt boken «Håp ved demens og Alzheimers sykdom. Hva alle bør vite.» Her tar han til orde for at vi må tenke mer helhetlig når det gjelder forebygging, og ha et særlig fokus på kostholdet.

ALZHEIMERS
- Trolig er det mellom 80 000 og 100 000 som lever med demens i Norge i dag.
- Beskyttende faktorer ser for en stor del ut til å være de samme som for hjerte- og karsykdommer: sunt kosthold, fysisk aktivitet, ikke-røyking og god kontroll av høyt blodtrykk og kolesterol. Et stimulerende miljø har også betydning. Diabetes er en risikofaktor.
- Tiltak som rettes mot forebygging av hjerte- og karsykdommer og diabetes kan trolig også redusere antall tilfeller av demens
Kilde: fhi.no

– Mitt budskap er at vi kan gjøre noen grep for å minske risikoen for å utvikle demens. Å passe på hva du spiser er noe av det enkleste du kan gjøre. Følg med på blodsukkernivået ditt. Det kan du blant annet gjør ved å få målt langtidsblodsukkeret ditt neste gang du er hos legen.
Sukker og andre karbohydrater gir en rask blodsukkerstigning som etterfølges av høye nivåer av hormonet insulin. Forskning viser at et stadig forhøyet insulinnivå kan føre til mange sykdommer, blant annet Alzheimers.

– Insulinresistens, det at kroppen ikke lenger klarer å regulere blodsukkernivået selv om den «pøser på» med mer insulin, har også en innvirkning på dannelsen av plakk i hjernen. I dag finnes det medisiner som fjerner noe av dette plakket, men som ikke har noen innvirkning på selve årsaken til sykdommen.

Kutt i karbo
Mysterud mener at et kosthold med lite karbohydrater og mye fett er optimalt for å motvirke utvikling av demens.

– Da produserer kroppen ketoner, som hjernen kan bruke som brensel, i stedet for glukose. Men du trenger ikke ha et strengt ketogent kosthold over lengre tid. Et moderat lavkarbokosthold vil være lettere å overholde og mer praktisk for de fleste. Tilskudd av kokosfett kan også ha en positiv effekt.

Biologen er altså mer positiv til mettet fett enn helsemyndighetene, men når det gjelder transfett er han klar:
– Transfett, som kan finnes i bakervarer med lang holdbarhet, må du unngå. Kaker og kjeks inneholder dessuten mye sukker og gluten, som vi vet kan være uheldig, forklarer Mysterud.

– Å spise så mye karbohydrater som vi gjør, er ikke naturlig for oss. Vi koser oss for mye, rett og slett. Husk at biologisk sett er vi tilpasset en vekslende tilgang av mat, og våre forgjengere hadde ikke store mengder karbohydrater i kosten, året rundt, slik vi har.

En rekke næringsstoffer er viktige for god kognitiv funksjon, særlig etter hvert som vi blir eldre. Vedlikehold av friske nerveceller avhenger av et godt kosthold, også etter at symptomer på Alzheimers melder seg. For å motvirke at sykdommen utvikler seg, kan tilskudd av omega 3-fettsyrer som demper inflammasjon (betennelsesreaksjoner), være nyttig.

– Ta gjerne vitamin E og C i tillegg. Dette er antioksidanter som motvirker oksidativt stress, anbefaler Mysterud.

Vær fysisk aktiv
I desember i fjor ble det publisert en samleartikkel basert på solid forskning som viser at om du er fysisk aktiv, så reduserer du risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom med 45 prosent.

– Vi snakker altså om bortimot en halvering av risikoen, så her er det bare å komme i gang, sier Linda Hildegard Bergersen, forsker og professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo.

FORSKER. Professor i fysiologi, Linda Hildegard Bergersen, brenner for at vi må være mer fysisk aktive.

Hun understreker at fysisk aktivitet også kan ha en positiv innvirkning i den første fasen av demenssykdommen, etter at symptomene er begynt å vise seg og diagnosen er stilt. – Det er ikke uvanlig å bli deprimert over en slik beskjed, men fysisk aktivitet vet vi også demper mange av symptomene på depresjon. Jeg kan egentlig ikke få sagt det ofte nok – hvordan tør du å ikke være fysisk aktiv? Sier Bergersen som brenner for å formidle budskapet om koblingen mellom fysisk aktivitet og hjernehelse.

– Hvor aktive må vi være for at det skal ha effekt?
– Mye avhenger av hvilket nivå du befinner deg på i utgangspunktet. Har du hatt et stillesittende liv, vil det hjelpe bare å ta trappen eller gå av bussen et stopp tidligere enn du pleier. Målet er jo at du skal være i aktivitet minst en halv time daglig. Du trenger nødvendigvis ikke trene harde intervalløkter, men du må anstrenge deg såpass at pulsen øker. Gå gjerne opp en litt bratt bakke i litt ulendt terreng, bli andpusten.

Kom deg ut
Utviklingen av Alzheimers kan lett bli en nedadgående spiral, påpeker hun.
– Du blir deprimert, du isolerer deg fordi du ikke vil treffe andre, det gjør deg mindre fysisk aktiv.

Demens kan føre til depresjon, men det forskes også på om depresjon kan føre til demens. Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for demens, og trening kan hjelpe på demenssymptomer etter at man har fått diagnosen.
– Mitt mantra er at du skal unne deg fysisk aktivitet hver dag. Sørg for å røre på deg, vær med på sosiale aktiviteter, ta ned barrierene. Det er ikke noe negativt med å møte andre i samme situasjon på et seniorsenter, men jeg brenner også for at vi skal ta tilbake den gamle måten å bo på, ikke i homogene grupper, men der barn, unge, voksne og eldre kan være sammen i hverdagen. Det er viktig at du ser små barn i lek, ikke bare jevnaldrende, gamle mennesker. Vi må få positive, levende impulser – det kommer jo til å bli så mange av oss. Vi bør ikke isolere oss.

– Hvorfor er fysisk aktivitet så bra?
– Når vi er fysisk aktive og pulsen går opp, strømmer det mer blod til både muskler og hjernen. Det dannes også flere blodårer til hjernen og flere nerveceller i hjernen. Hjernen får dermed mer oksygen og næringsstoffer, og nervecellene blir sterkere og mer effektive. Det er så enkelt at det som er godt for hjertet er også godt for hjernen.

Ikke bare glukose, men også melkesyre er hjerneføde og kan beskytte mot demenssykdom. Melkesyre dannes under harde fysiske anstrengelser og gjør at musklene stivner eller «surner».

Fordi hjernecellene til personer som trener ser ut til å fungere bedre, kan det ta lengre tid før demenssykdommen får merkbare følger i dagliglivet.
– Vi er alle redde for å miste oss selv med å bli demente. Men mange av oss vil kunne leve et langt liv uten å bli pleietrengende dement, sier Linda Hildegard Bergersen.

Bruk hjernen og vær sosial
For noen holder det å trene, andre trenger også å stimulere hjernen på andre måter. Å reise til nye steder, for eksempel.
– Når du befinner deg i nye omgivelser, omgitt av mennesker som snakker et annet språk, vil du måtte bruke hjernen på en ny måte. Reiser du sammen med noen, får du en tilleggsgevinst med at du er sosial.

Det farlige er å bli passiv, både fysisk og psykisk.
– Det er ikke sikkert at det klokeste valget er å flytte inn i en lettstelt leilighet med alt på en flate, der du kan ta heisen rett ned til butikken. Vil du holde kroppen og hjernen i form, er naturlig hverdagsaktivitet viktig. Hent avisen i postkassen og gå på handletur til butikken, oppfordrer hjerneforskeren.

I Japan har dr. Yoshiya Hasegawa kommet med en bok med tommeløvelser som skal holde hjernen din ung. Når vi beveger fingrene, og særlig tommelen, stimuleres hjernen. Hasegawa har månedlig undersøkt hundrevis av demenspasienter og har konkludert med at ved å gjøre øvelsene i boken, vil det flyte med blod til hjernen som gjør at du vil få bedre hukommelse og mer overskudd.

Det er bred enighet om at å stimulere hjernen ved å løse varierte oppgaver, kan motvirke utvikling av Alzheimers.
– Men å løse kryssord eller soduko er ikke nok, sier Iver Mysterud. – Et fokus på kostholdet, mosjonsnivået og øvrige livsstilsfaktorer må også til.

Kilder: nasjonalforeningen.no, snl.no, Panta forlag