Nå begynner jeg å bli matlei
Kjære ukebloggen min – Denne syvende uken på min «jeg endrer livsstil»-reise har jeg vært på jobbreise i Spania med krevende arbeidsoppgaver og mye representasjon. Har bevegd meg fra Costa Blanca-kysten i nord og helt ned til Costa del Sol i sør. Med bil og kollega, fra hotell til hotell. Fra frokostbuffet til frokostbuffet. Vi har holdt foredrag og invitert til cava og dans, sprudlende feiring av 40-årsjubilanten VI OVER 60. Jadda, jaggu sa jeg feiring!
Jeg har ikke tall på alle glassene med vann jeg har konsumert på denne signingsferden i Spania. Eller alle de helsvarte kaffekoppene jeg har inntatt. No sugar, Thank you. No milk. Beksvart og sterk i smaken, gjerne med en håndfull peanøtter eller grønne oliven. Heller ikke tall på alle de små munnene med cava jeg har drukket og spyttet ut igjen gjennom uken. På fem dager møtte jeg nesten 500 gjester og lesere som ville hilse på, ta selfie sammen med meg, diskutere bladet og spørre eller klage på noe jeg kan gjøre noe med. Eller ikke kan gjøre noe med. Mye av det siste, egentlig. Som at de har for lite sol på terrassen på resortene våre, det er fremdeles vanskelig for meg å trylle frem mer sol på himmelen og flytte på bygningsmasse. Det samme med vonde sofaer eller dårlige TV-signaler i leilighetene. Og midt oppi denne stormen av oppmerksomhet, der jeg også holdt tre times lange foredrag for de fremmøtte kveld etter kveld, ble denne «jeg kan ikke drikke ditt og spise datt fordi jeg legger om livsstilen min» en ekstra belastning.
Boring, boring, boring! For det er blitt mye egg og bacon for min del. Jeg klarer ikke å ta stilling til hva annet jeg kan spise på de ulike hotellene sine frokostbuffeter. Kjører safe, putter på litt agurk og tomat – men nå er jeg skikkelig matlei. Det blir smakløst og ensformig, merker jeg mister gleden ved måltidet. Har utrolig lyst på korn og yoghurt, noen deilige tykke skiver med brød og mye hvitost. Men så blir det speilegg og noen kjøttslicer som minner om bacon. Det fyller magen, stabiliserer blodsukkeret. Men jeg syes det er triste greier. På jobbreise fra et sted til et annet vet jeg ikke når neste måltid kommer. Eller hva jeg har tilgang på som a) er lavkarbo og lov å spise eller b) hva jeg tåler uten å få reaksjoner. Det roter seg litt til i hodet mitt noen ganger når jeg skal holde orden på dette, merker det fremdeles – selv om det har gått syv uker siden jeg startet med omleggingen av kostholdet mitt. Merker at det er mye mer krevende å holde fokus og velge – les finne – «riktig» mat når omgivelsene endrer seg fra det hjemlige. På turne mellom en rekke ulike spanske byer, ble selv det å fylle bensin en liten utfordring. For hva kunne jeg kjøpe å spise av tørt og vått der? Ikke mye. En dunk med vann, sort kaffe og en pose med nøtter. Og siden nøttene var blandet mix tok det ikke lang tid før håndleddene begynte å svi og de hvite nellene blomstret. Altså; nøtteblanding kroppen ikke tålte.
Selv salater kan være utfordrende, for noen ganger er de sukret med honning og annet godt. Derfor kom jeg raskt til at skinke og manchego-ost av sau var de mest sikre kortene. Og det ble noen slike tapas-stopp denne uken, for å si det slik. Sammen med valnøtter og oliven fungerer det godt, og smaker herlig. I reserve i vesken hadde jeg noen Briks knekkebrød og en avokado som jeg inntok i bilen langs AP7. Smart å tenke gjennom hvordan dagen kan bli og hvor utfordringene kan komme. Han ble litt lang i masken servitøren på en kjent restaurant vi spiste på da jeg bestilte manchego-ost, fikk inn noe helt annet på bordet og kommenterte dette. «Dette er ikke manchego-ost», sa jeg. «Joda, sa han». «Neida», sa jeg, og ba om at han sjekket med kokken på kjøkkenet. «Dette er semi-curdo ost», sa jeg til kollegaene mine. En billigost til en tredjedel av prisen på manchego. Ganske riktig, servitøren kom ut og bekreftet at det var semi-curado, men la snedig til at det var en slags manchego. HA, en slags? Utrolig og uhørt. Så frekt å ha en råvare på menyen, servere noe annet og prøve å lyve seg fra det! Ikke bare betalte vi for en dyr manchego-ost. Det verste er at for en som ikke tåler melkeprotein og derfor velger ost av sau, så risikerte jeg å bli dårlig fordi jeg ble servert noe annet enn det jeg hadde bestilt. Ja, jeg ble både forbannet og opprørt.
Jeg må begynne å variere med flere retter og råvarer, ellers kommer jeg til å slite på dette kostholdet videre. Vel hjemme igjen var det godt å spise frøbrødet mitt med salami. Nam, en gammel kjenning jeg hadde savnet. Og idag hadde jeg faktisk den første utskeielsen min til nå; jeg spiste en glutenfri vaffel med brunost! Herlighet, det smakte himmelsk. Jeg måtte bare. Feiret min sønns bursdag og er blitt syk. Skikkelig forkjølet og feber. Merker hvor lett det er å ty til «trøstemat» når livet butter imot og stresset setter seg i kroppen. Synes litt synd på meg selv. Jeg kunne spist hele haugen med vafler idag, hadde utrolig lyst til det. Men det ble med denne ene.
De 5 viktigste endringene jeg har gjort:
1. Kuttet totalt sukker og stivelse, følger ketogen diett
2. Kuttet det meste av meieriprodukter
3. Drikker fortsatt kun urtete til frokost
4. Øver på oppmerksomhet og bevissthet rundt valgene
5. Beveger meg mer i hverdagen og trener to ganger i uken
Ukens nedtur:
Veldig monoton og forutsigbar mat, kjedelig. Lite variasjon.
Ukens opptur:
Deilig å være på jobbreise og ikke kjenne sult. Det gir frihet, spise når føler for.
Ukens overraskelse:
Visste ikke at det var så mye god tapas man kan spise på lavkarbo! Herlig. Favoritt er manchego og skinke.
Ukens ettertanke:
Hvor lett det er å komme ut av nye rutiner. Siden jeg har vært på reise hele uken, har jeg ikke fått til jevn trening.
Ukens aha-opplevelse:
Uten vann og kaffe er jeg «lost». Kjenner at jeg fyller opp «kjedsomhet» med å tørstedrikke dette.
Ukens gode råd:
Ikke spise for mye nøtter underveis på reise. Inneholder mye kalorier og de blir lett en erstatning for snop eller annen godteri.
PS: Fikk du ikke lest søndagsbloggen fra de seks første ukene? Du finner alle her: https://www.viover60.no/…/bli-friskere-med-vio…/ukesbloggen/
Optimistisk hilsen fra meg,
Anne Marit Hjelme
Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få ukesbloggen hver søndag + mye mer!
