Litt sånn «himmelrike-feeling»
Kjære ukebloggen min –
Den tredje uken på min «jeg endrer livsstil»-reise har vært en hyggelig opplevelse. Etter to slitsomme oppstartsuker, virker det som om kroppen min er begynt å venne seg til det nye kostholdet. At den ikke lenger sloss mot meg, men snarere føles ganske symptomfri og lett. Det er herlig, befriende. Jeg digger følelsen av letthet. Kjenner bittelitt sug i magen enkelte kvelder. Åpner kjøleskapet og ser den feite deilige edamerosten som ligger der. Får så lyst til å ta meg noen skikkelige sneier, men stopper meg selv. Har bestemt meg for å fase ut meieriprodukter nå, siden lege Sofie Hexeberg varslet meg om at jeg ikke tåler melkeprotein. Har ennå ikke hatt konsultasjon med henne om dette, skjer ikke før i begynnelsen av mars, så jeg lurer på om det bare er kuen som er problemet. Om jeg kan fråtse i geiteprodukter i fremtiden? Isåfall blir jeg overlykkelig. Kan spise fetaost og geitoster fra Lanzarote. Jeg ber til høyere makter om litt nåde. At det bare er kuen, og ikke geiten også.
Jeg har ikke orket å sjekke ut hvilke alternativer jeg kan spise istedenfor melkeprotein. Ikke ennå. Min datter på 31 år sender meg linker og anbefalinger fra venner. Tipser om erstatningsprodukter og substitutter. Akkurat denne uken har jeg ikke gitt det energi for å ta det helt innover meg. Det får vente til jeg vet mer, til en dag jeg føler for å besøke helsekostbutikker og sjekke ut vareutvalget. Enn så lenge er det nok å bare vite at jeg må fylle handlekurven på en ny måte for all fremtid. Uten kesam, rømme, gresk yoghurt, gode oster og kefir! Herlighet, som jeg savner kefiren min! Av alle ting jeg nå må velge bort på mitt nye kosthold, er glassene med kefir blant det verste. Nesten verre enn pepsimaxen! Nyter den tjukke sure drikken, munnfull etter munnfull. Det er ikke det samme med vann, nopp! Vann er godt, men vann er vann. Det smaker ikke så mye og er tyntflytende og blankt. Kefiren, derimot, er syrlig og skummende og feit…..mmmmmm.
Hva har jeg gjort for å flytte fokus? Trent litt mer. Sovet litt mer. Jobbet med mitt psykiske legeme og trøstet meg selv bittelitt. Det hjelper å gjøre styrketrening og svette, legge seg tidlig og få flere timer søvn. Merker at det klarner hjernen. Tirsdagen var jeg på kafe for første gang siden jeg startet omleggingen. Bestilte kokt ørret med brokkoli og blomkål. En dose med saus og agurksalat. Funket det. Synes det er viktig å kunne være sosial og samtidig kunne spise. Mat er en viktig del av det sosiale livet med familie og venner. Det er også en test i viljestyrke å bestille mat ute. Hadde utrolig lyst på alt annet enn kokt ørret. Burgeren, lasagnen – mat jeg tidligere ville bestilt. Med pommes fristes og ketchup. Men nå øver jeg meg i å ha fokuset på det jeg kan spise, ikke det som jeg må velge bort. Det roter seg fortsatt i hodet, jeg kan dagdrømme om skoleboller og ferske rundstykker. Min mor sine gode småboller. Men så startet selvsnakket og jeg merker at det gjør noe med meg. Jeg lytter.
Det har også skjedd en annen positiv greie denne tredje uken, og det er at jeg er blitt venner med blodsukkerapparatet mitt!! Hvem skulle trodd det?.Det gjør meg ikke noe lenger, å stikke meg i fingeren. Selv nålen virker ikke skremmende! Kanskje skyldes det at denne lille rakkeren kommer med gode nyheter. I løpet av bare 3-4 uker er det fastende blodsukkeret mitt gått fra 10,8 til 7,3 denne uken. Yes, yes – det er vel positivt? Tolker det slik jeg, som tidlig tegn på at maten faktisk fungerer som medisin. Jeg spiser fortsatt rundt 20 karbohydrater om dagen. Den ketogene dietten er litt ensformig og med altfor mye kjøtt, etter min smak, jeg merker at jeg begynner å eksperimentere og egenkomponere. Bytter ut en matsort med en annen, fordi jeg ikke fikser det røde kjøttet. Sikkert ikke helt etter boken, men flink er jeg uansett. Uten en eneste utskeielse i sukkerverden! Klapper meg selv på skulderen, og sier som i reklamen – «fordi jeg fortjener det!»
Nå kommer endelig magasinet vårt, VIOVER60 ut til alle leserne. I løpet av helgen og neste uke vil 300.000 lesere lese mine utleverende og ærlige artikler om mitt kroppslige forfall og «bli friskere»-prosjekt for alle førte gang. Jeg grugleder meg, åpenhet har sin pris. Men så trøster jeg meg med at det sikkert ikke er så mange som er opptatt av min fettprosent og BMI, nettopp fordi de bør være opptatt av sin egen. Og at mitt bidrag først og fremst er å være motivator og inspirere andre til å gjøre en livsstilsendring selv. Kan jeg, kan du. Og selv den tøffeste, sterkeste og modigste trenger hjelp fra tid til annen. Derfor må vi støtte hverandre og heie. Denne uken har vært litt sånn himmelrike-feeling for meg, men hva vet jeg om neste uke? Ikke mer enn at oppturer og nedturer sjelden melder sin ankomst…
DE 5 VIKTIGSTE ENDRINGENE JEG HAR GJORT DENNE UKEN:
1. Kuttet ut den tøffe fastekuren med 20-22 timers fastevinduer
2. Ikke spist meieriprodukter
3. Drikker kun urtete til frokost
4. Økt tyngden på vektene på helsestudioet
5. Sovet mer
UKENS NEDTUR:
Jeg tar to tabletter for høyt blodtrykk, og droppet den ene tidligere i uken. Sjekket blodtrykket etter noen dager og det var høyere enn vanlig. 168/93. Så kan ikke redusere dosen, enda.
UKENS OPPTUR:
Har ikke hatt vondt i magen eller ubehag. Ingen hodepine og ikke sultfølelse! Og det faste blodsukkeret er redusert fra 8,4 i forrige uke til 7,3 denne uken. På rett vei! Og så har vi fått på plass coveret til den nye podkasten vår FRISKERE-PODDEN. Fin, synes jeg.
UKENS OVERRASKELSE:
Jeg har klart meg uten å spise meieriprodukter. Må finne ut mer om hva som kan erstatte ost. Glad for at frønøttebrødet ser ut til å passe magen min, det er redningen!
UKENS ETTERTANKE:
Forrige uke var tøff. Kroppen «kapitulerte» med oppkast og diaré. Hodet blokkerte seg også da jeg fik vite at jeg hadde intoleranse mot melkeprotein. Men jeg fikser det. Står i det, gir det ikke for mye energi.Tankens kraft imponerer!
UKENS AHA-OPPLEVELSE:
Det er godt med en sukkerfri tyggis innimellom! Savner å ha noe søtt i munnen. Fundert over hvor glad den lille biten gjør meg sånn av og til.
UKENS GODE RÅD:
Sett av en fast dag eller to i uken til å trene. I motsatt fall er det lett å skyve på det, vente til imorgen, og så er uken gått. Jeg prøver å lage en vane på tidspunktene for aktivitet, legger dem inn i timeplanen.
Optimistisk hilsen fra meg,
Anne Marit Hjelme
Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få ukesbloggen hver søndag + mye mer!
