Ensom? Det hjelper ikke bare å være venner på Facebook

Jeg har et konstant mål for resten av mitt liv: Det er å se frem til hver eneste dag med glede, og å forsøke å gjøre det beste ut av akkurat den dagen. Men jeg vet godt at ikke alle synes det er like lett.

Som «gammel» sykepleier og samfunnsinteressert person er jeg nok kraftig belemret med et sosialt engasjement – og for å være helt ærlig er jeg engasjert uansett hva det måtte være! Og jeg er meget klar over at entusiasme kombinert med min måte å «blande meg inn» kan være tungt å bære for mine omgivelser, for jeg gir meg ikke så lett!
Det, i tillegg til at jeg sjelden lar noe gå meg forbi i stillhet og at jeg har for vane umiddelbart å tenke: «og hva må jeg prøve å gjøre med det», så skjønner dere sikkert at det kan bli rimelig intenst for omgivelsene, uansett hvem det nå det måtte være!

I en politisk debatt for ikke lenge siden ble det nok en gang konstatert at ensomhet er en av det moderne Norges store utfordringer.
Omkring tre av ti ungdommer opplever at de er ensomme. Og flere unge melder om ensomhet nå i forhold til tidligere. Vi eldre i befolkningen opplever også mer ensomhet. Fire av ti over 80 år sier de er ensomme. Det gjelder nesten halvparten av de som bor alene.

Ensomhet i Norge er altså en folkehelseutfordring som kan ha store konsekvenser bade for fysisk og psykisk helse – og kan føre til økt dødelighet.
Dette er et dystert bilde av et Norge hvor vi lever mye lenger enn før. Vi som har levd en stund er friskere lenger, mange av oss har et godt liv og er til og med en «kjøpekraftig» gruppe mennesker, ifølge statistikken. Vi er i dag én million mennesker over 60 år i landet vårt, og vi blir mange flere. Altså kan vi oppleve at ensomhet øker, kanskje hos mennesker vi kjenner, og som vi regner med har et godt liv.

Her kan hver enkelt av oss gjøre litt i hverdagen! Det hjelper ikke bare å være venner på Facebook. Sosiale medier er en fin mulighet for å holde kontakten, men det er også et sted hvor vi selv velger hvilken virkelighet vi ønsker å fremstille – og ofte velger vi noe som står i stil med «de vellykkede». Det er den siden som for mange av oss er lettest å stå frem med. Vi forteller ikke om ensomheten vi føler eller om dager som er tunge. Husk det er knyttet betydelig stigma til ensomhet.

Jeg er selv svært varsom med å fortelle om hva jeg måtte slite med i stille stunder, eller «vondtene» mine, ja i grunnen alt som kan få noen til å si når jeg går fra dem at «Nå har Trude begynt å bli gammel, du»!

Den type stigmatisering vil jeg nemlig ikke ha noe av! Regner med at jeg ikke er alene om det? Mange av dere er sikkert flinke til å ta vare på nære venner, naboer, gamle kolleger eller noen dere kjenner som er blitt alene. Men jeg har lyst til å oppfordre hver og en av dere til å ta en telefon, invitere på tur, eller stoppe og ta en prat med noen i nærmiljøet eller i familien – eller en du tilfeldigvis møter på din vei. Om vi var mye flinkere til det, ville vi alle kunne si at i dag har jeg bidratt til at et medmenneske har fått bedre livskvalitet, gleder seg mer over livet, eller til og med er mindre ensom!

Jeg lover å gjøre det hver dag fremover! Og du må gjerne fortelle hva ditt bidrag har vært siden sist med å glede noen som kanskje ikke hadde en god dag – eller som til og med ble mindre ensom takket være deg! Lykke til og vi høres snart!

TRUDE DREVLAND
Tidligere Høyre-politiker og ordfører i Bergen, nå pensjonist. Leder «Råd for et aldersvennlig Norge». Utdannet sykepleier innen geriatri.
Har du noe på hjertet? Du treffer meg på trude@viover60.no

Følg Facebooksiden «Bli friskere med VI OVER 60» og få inspirasjon til en sunnere hverdag!