Av Linn Merete Rognø
– Dønn uenig, sier økonom.
Som en følge av alderspensjonsreformen i folketrygden innførte Stortinget en ny og forbedret versjon av skattefavorisert pensjonssparing, IPS (individuell pensjonssparing) høsten 2017.
Les mer om IPS-sparing her
Setter du pengene inn i IPS, må du vente med å ta ut pengene til du er 62 år. Utbetalingstiden er minimum 10 år, og utbetalingene skal vare til du er minst 80 år.
Det mange godt voksne og pensjonister da lurer på, er om de er for gamle til å begynne med IPS. Her strides ekspertene.
Les også: Gjør du denne sparetabben?
– Ikke for gammel
Om påstanden at IPS ikke passer for voksne, er Knut Dyre-Haug, pensjonsøkonom i Storebrand, klar i sin tale:
– Dønn uenig, dersom problemet er bundet sparing. IPS er bundet til 62 år og må utbetales over flere år, minst 10 og minst til du har fylt 80 år. Er målet sparing til pensjon, er det flott å binde pengene. Da blir de ikke borte underveis, sier han.
Pensjonseksperten understreker at du kan avbryte sparingen hvis noe viktigere kommer i veien. Du kan ta ut pengene som pensjon dersom du blir ufør.
– Selvsagt kan det i noen situasjoner gjennom livet være kjipt å ha penger du ikke kan få tak i. Men plasteret på såret er skattefavoriseringen, som gjør dette til en mer gunstig ordning enn andre spareordninger, mener Dyre-Haug.
Les også: Unngå å bli snytt for pensjon
– Neppe best for de eldste
Alexandra Plahte, pensjonsekspert i Gabler Steenberg og Plahte, er derimot uenig med Dyre-Haug.
– IPS kan være et godt alternativ for en god del, men neppe det beste for de eldste. Riktignok er ordningen skattefavorisert, men det er viktig å være klar over at skattefradraget man får på IPSen, skatt på alminnelig inntekt, skal tilbakebetales når pensjonen kommer til utbetaling, sier Plahte.
Ordningen innebærer følgelig utsatt skatt, ikke skattefritak som sådan, slik enkelte tror, understreker hun.
– Prisen man betaler for utsatt skatt er at man binder pengene minst til fylte 62 år. Er man godt voksen kan man selvsagt argumentere for at man da ikke binder pengene like langt frem i tid som de yngre, men da blir jo også verdien av avkastning på utsatt skatt tilsvarende mindre, mener Plahte.
Hun understreker samtidig:
-I tillegg til verdien av utsatt skatt, er det selvsagt viktig å se på hva man kan forvente av netto-avkastning, med andre ord avkastning etter fradrag for kostnader, ved å spare i IPS versus andre spareformer.
Les også: Dette må du vite om inntekt ved siden av folketrygden
– Passer også for pensjonister
Dyre-Haug er 61 år, og for ham og hans kone er det en selvfølge å sette inn penger på IPS:
– Sparing er bra for oss, og vi har ikke tenkt å brenne av alt på en gang. Derfor er ikke bindingstiden noe problem. Vi slutter sparingen når det passer oss. Vi starter utbetalingen når det passer oss – og dør vi fra pengene, går de til arvingene. Ikke noe problem!
Så hva med dem som allerede er blitt pensjonister? Dyre-Haug er klar i talen også her:
– Pensjonister bør legge av så mye de kan, gjerne også som IPS, slik at den som blir igjen som enke eller enkemann har noe å leve av når den andres pensjon blir borte, mener han.
Les også: Slik lager du en pensjonsplan
FAKTA OM IPS:
- IPS er en spareordning spesielt rettet inn mot pensjon
- Nye IPS gjelder fra og med inntektsåret 2017.
- Den nye versjonen skiller seg fra den forrige ved at maksimalt sparebeløp er økt og at skattereglene er endret. Gammel og ny versjon kan ikke slås sammen (pga skattereglene)
- Du kan spare så mye du vil, og inntil 40 000 kroner i året.
- Innskuddet gir fradrag i alminnelig inntekt (med 24 prosent i 2017.), slik at du kan få inntil 9 600 kroner igjen på skatten året etter.
- Setter du pengene inn i IPS, må du vente med å ta ut pengene til du er 62 år. Utbetalingstiden er minimum 10 år, og utbetalingene skal vare til du er minst 80 år.
- Hver utbetaling etter fylte 62 år skattlegges som alminnelig inntekt (24 prosent i 2017).
- Pengene er fritatt for formuesskatt, og det er heller ingen skatt på avkastningen underveis.