Frivillig arbeid gjør deg lykkeligere

I fjor utførte over halvparten av alle nordmenn frivillig arbeid. Undersøkelser viser at de bidrar til et lykkeligere samfunn, samtidig som de selv blir mer tilfreds med livet.

Tekst: Jenny Micko, foto: Thinkstock og Røde Kors
Første gang publisert i VI OVER 60 oktober 2014

Nylig utførte Frivillighet Norge en undersøkelse som viser tendenser rundt eldre menneskers engasjement innen frivillighet. Eldre er den aldersgruppen hvor flest gjør frivillig arbeid, og mye tyder på at stadig flere eldre deltar. Voksne og eldre oppgir lokalmiljø­engasjement og forpliktelse som viktig motivasjon. Mens ungdommen vil «redde verden» vil de voksne og eldre arbeide for et bedre lokalsamfunn.

I undersøkelsen ble folk bedt om å peke på de tre viktigste motivasjonsfaktorene for deltakelse i frivillighet. Svarene viser at idealisme er den viktigste drivkraften, sammen med det å være til nytte, å være sosial, å møte lokalsamfunnet, pliktfølelse og det å brenne for saker. Individuelle behov som det å ha en identitet som frivillig, lære nye ting eller å ivareta egen fysisk eller psykisk helse, har også betydning, men i mindre grad. Ifølge samme undersøkelse har 62 prosent av den norske befolkningen utført frivillig arbeid det siste året. Det gjør Norge til verdensmester i frivillighet.

Etterlyser eldre
Mona Henriksen er leder for Frivillighet og samfunn i Oslo Røde Kors. Hun etterlyser flere eldre til frivillig arbeid.

• 71 prosent i aldersgruppen 67–79 år er aktive i frivillig arbeid. Eldre er aldersgruppen med flest frivillige.
• 35 prosent i samme gruppe mener en viktig motivasjon for å delta er at frivillig arbeid gir bedre fysisk og psykisk helse.

– I 2013 gjorde 4210 personer en frivillig innsats i løpet av året i Oslo Røde Kors. 15 prosent var 60 år og eldre, det vil si 632 personer. Dette antallet har vært stabilt de siste ti årene til tross for økning i antall frivillige totalt.

– Hva betyr det for samfunnet at mennesker jobber frivillig?

– Frivillig sektor kan både utfylle og utfordre myndighetene. Det finnes flere eksempler på at frivillige aktiviteter med tiden er blitt tjenester i offentlig sektor. Frivillighet har også en verdi utover det man kan måle. Frivillig arbeid handler om å gjøre noe for andre og samtidig utvikle seg som menneske. Det handler om å dele kunn­skaper og erfaringer, og å kunne ta imot. Frivillig­het bidrar til å gi mennesker helse og mening i tillegg til at det er med på å forhindre at folk faller utenfor. En sterk frivillig sektor er viktig for å sikre et levende sivilt samfunn.

Et medmenneske
– Man trenger ingen spesiell kompetanse for å være et medmenneske. I Røde Kors sørger vi for kurs og opplæring for alle våre frivillige. Vi forventer at man er frivillig på fast basis i minst seks måneder. Oslo Røde Kors’ aktiviteter handler mye om å være til stede for andre, skape møteplasser og hjelpe andre med å bygge nettverk.

– Hos oss kan man engasjere seg i over førti aktiviteter. Eksempler er telefon­tilbudet Kors på halsen, besøkstjenesten for ensomme, flyktningguiden som hjelper flyktninger å tilpasse seg samfunnet, kvinnefeltet med tilbud til minoritetskvinner, ressurssentrene for ungdom gir leksehjelp og organiserer aktiviteter for barn og unge – og mye annet.

Livserfaring
– Hva kan eldre bidra med som de yngre mangler?

– Det aller viktigste er livserfaringen. Vi jobber mye med personer i sårbare livssituasjoner, og der ser vi verdien av å ha opplevd litt. Vi ønsker et mangfold av frivillige og har behov for alle ­aldre, men antall eldre har ikke økt i takt med antall ­yngre til tross for at pensjonistene blir sprekere. Kanskje de tror det er mer forpliktende enn det faktisk er. Selvfølgelig kan man ta permisjon for å reise på ferie så lenge man avtaler på forhånd.

– Vi har høyere fartstid blant de eldre enn blant de yngre. I Oslo er det mange studenter som flytter på seg, og mange tar en pause fra frivillig innsats når de stifter familie. Samtidig ser vi at de over seksti år som engasjerer seg, har mer tid og har tenkt nøye igjennom sitt engasjement. «Jeg får så mye tilbake,» er ofte svaret vi får når vi spør hvorfor de frivillige bruker fritiden til å hjelpe andre. Mange begynner fordi de vil hjelpe, men finner ut at de ikke bare gir, de får også. Det sosiale aspektet ved å være frivillig er også viktig. Man møter andre mennesker, får venner og større nettverk, avslutter Henriksen.

Solveig Berre

Respekt og empati
Solveig Berre jobber som frivillig norsktrener for Røde Kors. Hun mener eldre mennesker har mye å bidra med.

– Et indre ønske om å bruke meg selv på noe meningsfullt til beste for meg selv og andre, hadde gradvis vokst frem. Jeg sjekket muligheter på nettet før jeg gikk på et informasjonsmøte hos Røde Kors. Jeg opplever tilfredshet ved å bidra og å ha tatt et aktivt valg. Samtidig verdsetter jeg enda mer hvor heldig jeg er som lever i Norge. Min respekt og empati styrkes når jeg opplever menneskers aktive forsøk på å endre egen tilværelse. Grunnen til at det ble språkopplæring er at jeg hele livet har arbeidet innen helsesektoren. Jeg ønsket å være i en gruppe og forholde meg til friske mennesker. Språk­opplæring er vesentlig for å skape egne muligheter i et fremmed land. Mitt forhold til eget språk skjerpes, og det er fascinerende å oppdage betydningen av tydelighet. Vi eldre har masse å bidra med til beste for alle. Det er givende og det er gøy.

Reidar Jonger på ORKIS ressurssenter.

Tifold tilbake
Reidar Jonger er frivillig på et ressurssenter for ungdom som opplever belastninger i familien. Han sier at jobben gjør ham til et lykkeligere menneske.

– Som pensjonist ville jeg gjerne ha noe meningsfullt å gjøre. For cirka tre år siden traff jeg tilfeldigvis tidligere senterleder for ressurssenteret ORKIS, som tok meg med på en omvisning. Jeg følte meg straks hjemme. I dag jobber jeg to kvelder i uken, til sammen ni timer. Som frivillig er det viktig at du er til stede for ungdommen, gjør det hyggelig og tar dem på alvor. Jeg har selv to voksne barn, så litt erfaring har jeg jo. Mine oppgaver er blant annet å sørge for at kjøkkenet er rent og ryddig, at det er kaffe og te på kannene. Av og til har vi vafler eller frukt. Jeg snakker med de unge, mange av dem er kontaktsøkende. Vi sitter sammen i sofaen og spiller kort eller bare prater. Bordtennis, biljard og TV-spillet FIFA er favorittene. Dessuten får de velge musikken selv.

I det siste er det begynt å komme en del jenter, og det er et godt tegn. De aller fleste på ORKIS er fremmedkulturelle. Mange går til leksehjelpen før de kommer til oss.

– Disse unge menneskene gir meg tifold tilbake. De er positive, kloke og ærgjerrige. Det er spennende å følge dem gjennom et skoleår. Jeg blir så glad i dem! Men som all ungdom trenger også disse en liten korreks av og til. Når en krangel oppstår er det viktig at vi demper gemyttene, snakker ut om problemene og tar hverandre i hånden etterpå.

Frivillig arbeid fyller en vesentlig del av livet mitt. Mange unge er traumatisert og noen ønsker å snakke om det. Da skal du lytte. Liker du å jobbe med mennesker skal du begynne som frivillig. Det gjør meg definitivt mer lykkelig. Husk at «voksne» frivillige er mangelvare.

Gjør deg lykkeligere
Ruut Veenhoven er professor ved Erasmus University Rotterdam i Nederland hvor de i The World Database of Happiness har samlet forsknings­resultater om lykke. Professor Veenhoven kan bekrefte at det er en klar sammenheng mellom frivillig arbeid og lykke.

– Lykken som er forbundet med å jobbe frivillig gir utslag på både samfunns- og individnivå. I et samfunn der frivillig arbeid er vanlig, er innbyggerne i gjennomsnitt lykkeligere enn i andre samfunn, uavhengig av om en selv arbeider frivillig. Konkret forbedrer frivillig arbeid folks sosiale evner og gir mer sosial kontakt. De lærer også om demokrati; om samarbeid, nettverksbygging og om å bidra i beslutningsprosesser. Mennesker som arbeider frivillig bruker mindre tid på å bekymre seg over egne problemer. De er mer optimistiske og bruker energien mer effektivt. Forsknings­resultatene gjelder for eldre så vel som for yngre, avslutter professoren.