REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

Hva er elektronisk resept?

Den eldre delen av befolkningen ligger langt foran den yngre i bruken av den digitale tjenesten «Mine resepter».

Den eldre delen av befolkningen ligger langt foran den yngre i bruken av den digitale tjenesten «Mine resepter».

Tekst: Kristin Rosmo, illustrasjoner: Thinkstock, Helsedirektoratet
Første gang publisert i VI OVER 60 august 2014

Elektronisk resept (e-resept) er nå blitt en landsdekkende ordning i alle apotek og ved de fleste legekontor. Legene sender reseptene elektronisk til en nasjonal database. Apotekene laster så ned resepten fra databasen når pasienten ber om det.

– Ordningen med e-resept fungerer godt, men en av ulempene er at man lett kan miste oversikt over hvilke medisiner man faktisk har resept på. Særlig gjelder dette for pasienter som bruker mange medisiner samtidig, sier direktør for teknologi og e-helse i Apotekforeningen, Terje Wistner.

Mistet oversikten
Karl Christian Faye har erfart akkurat det. – Da fastlegen gikk over til e-resepter følte jeg meg litt «fortapt», erkjenner han. – Jeg var vant til å bruke papirreseptene mine til å sjekke når det var tid for neste legebesøk for fornying av reseptene mine, men denne muligheten forsvant med innføringen av e-resepter. Jeg fikk ingen informasjon om tjenesten «Mine resepter», sukker han.

E-RESEPT
• Legen gjør klar resepten og sender den elektronisk til en sentral database (Reseptformidleren). Du får ikke papirresept.
• Når du blir ekspedert på apoteket eller hos bandasjisten, kan du si at du har e-resept. Du oppgir fødselsnummer eller navn og fødselsdato. Du blir bedt om å legitimere deg. Apoteket eller bandasjisten søker frem resepten i databasen, ekspederer og leverer deg varen. Systemet loggfører alle handlinger den ansatte foretar seg.
• Du kan selv holde oversikt over e-reseptene dine med tjenesten Mine resepter.

Pensjonisten og Rana-mannen lever et aktivt familieliv på Østlandet. Det har vært full fart opp gjennom årene, med jobbing i Norge og i USA, familie, barn, barnebarn, styreverv og frivillig arbeid. I en alder av 50 fikk han diabetes type 2. – Sykdommen krever mye av meg, både med hensyn til livsstil, bruk av insulin og andre medisiner. Jeg har resepter på piller, insulin, nåler og strips for måling av blodsukker. Det er mye å holde styr på, vedgår han.

Oppdaget «Mine resepter»
Etter noen måneder uten papirresepter fant han en liten notis i Aftenposten om tjenesten «Mine resepter», og problemet med manglende oversikt forsvant umiddelbart.

Papirløse resepter er vel så lett å holde styr på som «gammeldagse» resepter. Du finner dem på nettet.

– På nettsiden mineresepter.no fant jeg alt jeg trengte å vite om reseptene mine. Det er en stor fordel at alt er samlet på denne siden. Jeg kan til og med klikke meg inn på de enkelte legemidlene og få dyptgående informasjon om dem, forklarer Karl Christian. – Jeg savner imidlertid en litt tydeligere informasjon om hva som faktisk er utlevert fra apoteket, siden det ofte står et annet preparatnavn på pakningen enn det legen har forskrevet. Informasjonen ligger der, men jeg hadde gjerne sett at det kom tydelig frem i selve oversikten.

Karl Christian Faye slipper å lete etter reseptene sine lenger. All informasjon er samlet på mineresepter.no. Tidligere kunne han finne dem i alt fra lommeboka, i en skuff, i en jakkelomme eller i posen fra apoteket.

Karl Christian er en erfaren og kyndig data­bruker, men presiserer at tjenesten er enkel å bruke, også for dem som ikke bruker datamaskinen så ofte. Han oppfordrer alle som bruker medisiner til å logge seg inn.

– Jeg kan forstå at noen synes det er en terskel å måtte identifisere seg elektronisk, vedgår han mens fingeren raskt og erfarent glir over skjermen. Om du ikke selv ordner det med banken, er hans råd at du ber noen hjelpe deg i gang. – Dette med elektronisk signatur kommer mer og mer også på andre områder, så min oppfordring er å ta dette «datasteget», sier Karl Christian.

Han føler at sikkerheten er godt ivaretatt. – Dette er sikkert som banken, rett og slett, slår han fast.

Slipper å lete
– Tjenesten byr på så mange fordeler at det er for galt at ikke flere benytter seg av den, og jeg håper at det jeg forteller her kan bidra til at flere tar den i bruk, sier Karl Christian engasjert. – Jeg leter for eksempel aldri etter reseptene mine lenger. Tidligere kunne jeg finne dem i lommeboka, i en skuff, i en jakkelomme eller i posen fra apoteket. Noen fant jeg aldri igjen. For noen år siden trengte jeg faktisk ikke å se på reseptene mine engang – jeg hadde oversikten i hodet. Men nå er jeg dessverre blitt et «rothau» og glemmer mye mer enn før, erkjenner han oppriktig.

FÅ OVERSIKT
• Tjenesten «Mine resepter» viser dine gyldige e-resepter, hva du har fått utlevert på apoteket eller hos bandasjisten og hvilke resepter som har gjenstående utleveringer.
• Du må ha personlig elektronisk ID på høyeste nivå, nivå 4, for å få tilgang til Mine resepter (BankID, Buypass-ID eller Commfides e-ID).
• Om du ikke ønsker å benytte Mine resepter, kan papir­utskrifter fra lege, apotek, bandasjist eller Helsedirektoratet hjelpe deg å holde oversikt.
• Apotekene fortsetter å ekspedere papirresepter som er gyldige.
Kilde: Helsedirektoratet

En annen fordel for de som bruker legemidler fast, er at de kan sjekke når resepten faktisk er klar til ekspedering på apoteket. Det kan ofte gå litt tid fra du ringer legekontoret for fornying av resepten, til det blir gjort. Ved å sjekke Mine resepter før apotek­besøket, slipper du eventuelle bomturer.

– Sist jeg var hos legen ble jeg spurt om jeg øns­ket en utskrift over legemidlene mine. Jeg synes ikke at jeg trenger det, men det kan være en løsning for dem som ikke ønsker å benytte tjenesten Mine resepter. Det aller viktigste er tross alt at man holder oversikten, konkluderer han.

Lite kjent
I en undersøkelse TNS Gallup utførte for Apotek-foreningen i vår kommer det frem at rundt halvparten av befolkningen ikke kjenner til muligheten for å få oversikt over egne resepter. Blant seniorene kjenner imidlertid to av tre til tjenesten. – Dette må være et av få områder der den eldste delen av befolkningen ligger langt foran de yngre når det gjelder kjennskap til og bruk av digitale tjenester, mener Terje Wistner i Apotekforeningen.

Selv om to av tre over 60 kjenner til tjenesten, er det bare halvparten som faktisk gjør bruk av den. Totalt er det to av ti som har benyttet seg av tjenesten.

– I lys av helsemyndighetenes storsatsing på digitale helsetjenester, er jeg overrasket over at så pass få pasienter bruker «Mine resepter», sier Wistner. – Det er helt klart et stort behov for å nå ut med informasjon om denne viktige tjenesten, og apotekene bidrar gjerne med det, kommenterer han.

Antall innlogginger øker sterkt
– Det er bare et drøyt år siden e-resept ble en lands­dekkende ordning, og vi registrerer at antall innlogginger på «Mine resepter» har hatt en formidabel økning dette året. Etter at det ble mulig å logge seg på med bank-ID registrerte vi dessuten straks at det ble mer aktivitet, forteller avdelingsdirektør Anne-Lise Härter i Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har ikke fått mange tilbake­meldinger fra brukerne av tjenesten, men har generelt fått tilbakemeldinger om at digitalt tilgjengelige helseopplysninger er etterspurt blant folk. Hun har tro på at tjenesten vil bli mye mer brukt i løpet av kort tid, men innser at informasjons­oppgaven er stor.

– Vi jobber mye med å informere befolkningen om denne tjenesten. Vi har blant annet produsert informasjonsmateriell som aktører i helsetjenesten kan gi til publikum, og vi har informert en rekke pasientforeninger. Vi samarbeider dessuten med apotekene om nytt informasjonsmateriell som de kan bruke når de utleverer reseptpliktige medisiner, forteller Härter.